Ny nasjonal e-helsestrategi på høring

Etter å ha hentet innspill fra over 50 ulike organisasjoner og jobbet med dokumentet i litt over et år, la Direktoratet for e-helse den 1. juni frem den oppdaterte nasjonale e-helse-strategien, som skal gjelde fra 2023 til 2030.

Den ferske visjonen, «Sammen om helhetlige, trygge og nyskapende tjenester som fremmer helse og mestring», skal nås gjennom en cocktail av mer selvbetjening, bedre brukergrensesnitt i IT-tjenestene til sluttbruker, bedre dataflyt og mer av både samarbeid og samhandling.

Den overordnede ambisjonen er at innbyggerne skal få bedre helsetjenester, og at de ansatte i sektoren skal ha tilgang til brukervennlige digitale løsninger. Men strategien har få konkrete, og ingen tallfestede, mål.

En langstrakt liste med høringsinstanser har tiden frem til 1. oktober på å komme med sine innspill.

– Nå ser vi frem til å motta mange gode høringsinnspill, skriver Mariann Hornnes på e-post til Digi.no.

Samarbeid

Den forrige strategien, som la føringene fra 2017 til 2022, pekte på målet om Én innbygger – én journal, og løftet høyt ambisjonen om «en felles grunnmur». Det omdiskuterte og ambisiøse målet, som ble best kjent gjennom prosjektet Akson, har i ny strategi måttet vike for formuleringer om informasjonsdeling og «styrket samhandling». I snitt brukes ordene samarbeid og samhandling to og en halv gang per side.

– Ett av de viktigste signalene i den nye strategien er et styrket fokus på samarbeid. Høringsnotatet er resultat av en omfattende prosess med bred involvering, skriver Mariann Hornnes i en e-post til Digi.no.

Ta aktiv del i egen helse

Pasienten skal «være medvirkende og proaktiv i egen helse» heter det i ett av fem hovedmål i strategien.

Målet er at det skal være enkelt å finne data om egen helse, man skal kunne bestille legetimer på nett og kommunisere med helsepersonell digitalt.

Måleindikatorene som er foreslått, gjør det klart at blant annet det å bestille seg en legeavtale på nett, er med på å oppfylle målet, og innebærer at man har «medvirket og vært proaktiv i egen helse».

Men også forebyggende tiltak skal være digitale, noe som tyder på at vi kan vente oss flere offentlige apper som skal få oss i bedre form, og økt bruk av digitale helsehjelpemidler utviklet for å hjelpe eldre og pleietrengende å bo hjemme lenger.

Enklere arbeidshverdag

Ansatte i helsesektoren opplever at dagens løsninger har for lav kvalitet på brukeropplevelsen, konkluderer strategien. Frem mot 2030 skal brukeropplevelsen bedres, og måles hvert år gjennom spørreundersøkelser om hvor fornøyde legene, sykepleierne og andre ansatte i helsevesenet er med IT-systemene.

Det er ikke satt konkrete mål om hvor mye mer fornøyde brukerne skal bli.

Målet skal nås gjennom økt brukermedvirkning og mer «helhetlig» brukeropplevelse, og gjennom å øke den digitale kompetanse hos helsepersonellet.

Ansatte i sektoren skal også få bedre beslutningsunderlag i hverdagen, og det er et mål at flere skal bruke mer data. Med andre ord: Legen skal ha den informasjonen hun trenger når hun trenger den, forskere skal kunne gjenbruke data andre har samlet, og myndighetene skal ha godt grunnlag til å styre i kriser.

Det skal måles gjennom å telle hvor mange som har tilgang til og bruker analyse-verktøy, og hvor mange tiltak som settes i gang med «utspring i dataanalyseløsninger». Antall søknader til Helsedataservice, skal si noe om hvor flink helsesektoren er til å gjenbruke data. Heller ikke her er det satt absolutt mål, og ambisjonen for syvårs-perioden er en økning.

Regelverk og finansiering

Det siste av fem mål i strategien ser ut til å skulle rydde i det komplekse interessent-landskapet og sette rammer for samarbeidet, med «bedre bruk av virkemidler som regelverk og finansieringsmodeller».

På spørsmål fra Digi.no om hvordan dette skal gjøres i praksis, peker direktoratet for e-helse på samarbeid som middel.

– Ett av de viktigste verktøyene vi har er som sagt å styrke samhandlingen mellom aktørene i sektor. Aktørene har ulike oppdrag, men i sum handler alle disse om å understøtte det felles ansvaret vi har for å yte gode og helhetlige helse- og omsorgstjenester til befolkningen, skriver Hornnes.

Ingen tallfestede mål

Strategien skal «være samlende og retningsgivende» for sektoren fremover. Den gir likevel ikke et eneste tallfestet mål.

Måleindikatorene er foreløpige, forteller Hornnes, og skal bli fulgt tett opp og evaluert fortløpende i strategiperioden. Det er derfor vanskelig å vurdere når sektoren skal kunne feire at de har oppnådd målene i strategien.

– Er det satt noen absolutte mål for perioden, eller er det kun snakk om «økning»? Er det for eksempel satt noen mål om hvor mange som skal oppgi at de er fornøyde med EPJ-systemet, eller er målet kun at man skal se en økning i antallet, spør Digi.no.

– Strategien skal støtte opp om helse- og omsorgssektorens mandat og kjerneoppgaver, og det er dette vi hele tiden må måle vårt arbeid opp mot for å se om vi lykkes, svarer Hornnes.