– Oljefondet kan brukes til å presse Meta, mener Venstre

Da Facebook-varsler Frances Haugen var i Oslo forrige uke, benyttet hun anledningen til å advare om at hennes gamle arbeidsgiver utgjør en trussel mot norsk suverenitet, og hun ba Stortinget trekke Oljefondet ut av Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram.

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, sitter på aksjeverdier til 83 milliarder kroner i Meta. Det utgjør 1,01 prosent av selskapet.

Gjennom lekkasjer av interne dokumenter mener data scientist og tidligere Facebook-ansatt Frances Haugen å ha bevist at Meta setter hensynet til egen profitt foran hensynet til unges helse og fungerende demokrati.

Eierstrukturen til selskapet, der grunnlegger, toppleder og hovedaksjonær Mark Zuckerberg sitter på 56 prosent av aksjene, gjør at de små aksjonærene har liten påvirkningskraft, mener Haugen.

– Derfor oppfordrer jeg Statens pensjonsfond utland til å trekke seg ut av Meta. Ikke bare av moralske hensyn, men også på grunn av den finansielle risikoen, sa Haugen til stortingspolitikerne forrige torsdag.

Partiet Venstre inviterte Haugen til Stortinget, men partiets nestleder og finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn er ikke enig i at salg er den beste løsningen.

– Som en av Metas eiere kan Oljefondet presse på for mer åpenhet rundt algoritmer og forretningsmodellen, skriver Rotevatn i en e-post til Digi.no.

Krav om åpenhet

Flere europeiske reguleringer av teknologigiganter er på trappene. Nylig ble det enighet om Digital Markets Act (DMA), som blant annet krever at meldingstjenester skal kunne snakke med hverandre og at app-plattformene åpner for flere betalingsløsninger. Trolig er enighet om Digital Services Act (DSA) også rett rundt hjørnet.

– DSA vil endre samtalen vi har om Facebook fullstendig, sa Haugen i en debatt i Nobels fredssenter.

Med loven kommer nemlig rapporteringskrav, blant annet om hvordan algoritmene som brukes til å anbefale oss innhold, fungerer – og krav om at forskere skal få tilgang til sentrale data for å forstå hvordan risiko på nett utvikler seg.

For å oppnå målet om transparens, er det to ting som må på plass, mener Haugen:

En datastrøm med aggregerte og utvalgte data som alle har tilgang til, og et såkalt Data clean room, der data fra ulike systemer kan samles, aggregeres, prosesseres og lagres.

– Har man et clean room med kanskje ti ansatte, kan forskere sende forespørsler dit om hvilken informasjon de trenger og hvilke spørsmål de har. Det tror jeg er den mest effektive løsningen, da kan man ha mennesker som har dette som jobben sin, som forstår modellene og hjelper forskerne å finne informasjonen, sa Haugen til Digi.no forrige uke.

DSA ikke nok

Venstre-nestlederen er enig i at Metas algoritmer er en svart boks, men tror ikke DSA vil løse alt.

– Vi kan regulere oss til minimumsstandarder, men dersom Meta selv tar større ansvar for åpenhet om algoritmene og forretningsmodellen sin, vil det ha større effekt, skriver Rotevatn.

– På hvilken måte vil slike krav kunne skille seg fra lovkrav som antagelig vil komme når Digital Service Act (DSA) blir vedtatt om ikke lenge?

­­– For det første er ikke DSA vedtatt ennå, så hvor god og bred tilgang sivilsamfunn og forskere vil få, er uklart. I tillegg vil et åpenhetsinitiativ som kommer fra Metas egne aksjonærer ha en helt annen påvirkning på forretningsmodellen enn noen minimumsstandarder fra EU. Begge deler er nødvendig, og det ene utelukker ikke det andre, svarer Rotevatn.

Tror brukerne vil reagere

Han tror åpenhet vil gi mer press fra forbrukerne. At ekstremister får billigere annonser, og at hatefullt og skadelig innhold spres mer effektivt av algoritmene, er fakta brukerne vil reagere på når de først vet om det, mener Rotevatn.

– Hovedproblemet er at folk ikke har visst at det er slik de opererer. Da ville vi ikke akseptert det. Ved å tvinge Facebook til mer åpenhet, vil de også måtte endre forretningsmodellen, skriver han og fortsetter:

– Ifølge Haugen lønner det seg å dele innhold som skaper mye engasjement, selv om det er ekstremt, radikaliserende eller fremmer hat. Ulempen er at brukerne ikke er bevisste på dette og derfor lar seg utnytte av algoritmene.

– Hvordan bør slik åpenhet løses i praksis?

– Meta kan frivillig og på egen kjøl gi mer innsikt til forskere og sivilsamfunn som jobber med spørsmål om personvern og sosiale mediers påvirkning, spesielt på unge. Meta bør også være mer åpen overfor hver enkelt Facebook- og Instagram-bruker om hvorfor de får se det innholdet de gjør, hva som er sortert bort og hvorfor, svarer Rotevatn.

Han vil at Oljefondet bruker sine kanaler til å stille tydelige forventninger til åpenhet om hvordan algoritmene fungerer.

– Sosiale medier – også Meta – er nok kommet for å bli. Det viktigste vi kan gjøre, er å stille dem til ansvar. Der har Norge og Oljefondet en mulighet som vi bør ta, skriver Rotevatn.