Personvernkommisjonen har levert sin rapport. Hva nå?

Saken er oppdatert tirsdag 28. september klokken 08.07 med kommentar fra statssekretær Gunn Karin Gjul.

Etter to års arbeid har personvernkommisjonen overlevert sine 140 råd, i en 240 sider lang rapport, til en regjering som ikke har bestilt den.

På pressekonferansen mandag ble det brukt store ord om hvor viktig og utsatt personvernet er. Men det kom få konkrete løfter fra politisk hold om videre oppfølging. Ministeren skal ta rapporten videre «i det løpende arbeidet regjeringen jobber med».

Svaret beskrives som et «godt politikersvar» av Datatilsynets direktør, og direktøren i Forbrukerrådet skriver i en egen pressemelding at hun forventer at Regjeringen snarlig kommer tilbake med hvordan de vil følge opp forslagene.

Nå skal rapporten ut på høring, starten på en lengre politisk prosess, som kan munne ut i ny politikk eller renne ut i sanden.

− Grunnleggende menneskerettighet

− Personvernet må anerkjennes som en grunnleggende menneskerettighet med selvstendig egenverdi, sa John Arne Moen, leder av personvernkommisjonen, da han overleverte kommisjonens rapport til Gjelsvik.

Personvernkommisjonen har blant annet fått i oppdrag å «kartlegge den samlede situasjonen for personvernet i Norge» og «foreslå tiltak for å sikre personvernet».

Oppdraget ble gitt av Solberg 2-regjeringen sommeren 2020.

Mottaker av rapporten er Støre-regjeringen og Senterparti-politiker Gjelsvik. Han takket for «et omfattende arbeid», men understreket straks at personvern er ett av mange hensyn.

− Må veies opp mot andre hensyn

− Det er ikke tvil om at personvern er et grunnleggende forhold som det er utrolig viktig å ivareta. Og så er det mange krevende avveininger i et samfunn, der personvernhensyn skal veies opp mot andre viktige samfunnshensyn som en ønsker å ivareta i ulike sammenhenger, sa Gjelsvik rett etter å ha takket for rapporten.

Personvern er ikke en gitt størrelse, sa han videre, – det må hele tiden utvikles over tid.

− Digitalisering av samfunnet er fremfor alt en kjempeverdi som gir store muligheter både for den enkelte person, for næringslivet og for offentlig forvaltning, men som også gir noen nye dilemmaer om hvordan man skal ivareta personvernhensyn, sa han.

Ønsker strakstiltak

En NOU (Norges offentlige utredninger), slik som Personvernkommisjonens rapport, skal brukes som kunnskapsgrunnlag til en lengre offentlig beslutningsprosess.

Når departementet har mottatt NOU-en, skal den ut på høring. Så følger en politisk prosess som kan ende med en stortingsmelding. Det er denne stortingsmeldingen som kan gi reelle tiltak og beslutninger i Stortinget.

I rapporten ligger imidlertid forslag til strakstiltak, som umiddelbart å sørge for annonseblokkering i norske skoler.

− Reklameforbudet i skolen overholdes ikke, det er masse reklame i appene og på alle nettstedene elevene må gjennom i skoletiden. Skolene bidrar til profilering av elevene i skoletiden, og det kommersielle presset er massivt, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, til Digi.no rett etter pressekonferansen.

Han har vært medlem i kommisjonen og mener annonseblokkering i skolen er et tiltak det ikke er noen grunn til å vente med.

Ingen konkrete oppfølgingsplaner?

På spørsmål fra Digi.no om hvordan rapporten helt konkret skal følges opp de neste ukene, svarer Gjelsvik at han er opptatt av å «sette i prosess det videre arbeidet med NOU-en» og finne ut hvordan de skal bruke innholdet videre «i det løpende arbeidet regjeringen jobber med».

− Jeg vil ikke gå konkret inn i dag på hvordan vi skal følge opp, men at dette er viktige problemstillinger både innenfor [skole]sektoren, justissektoren og det ansvaret vi sitter med i KDD når det gjelder digitalisering, er åpenbart, svarte Gjelsvik.

Hans regjering har egne planer for personvernet.

I Støre-regjeringens samarbeidsplattform, Hurdalsplattformen, står det at regjeringen ønsker å «sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og at norske data gir verdiskaping i Norge», og at de vil «utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv».

På e-post fra Digi.no svarer statssekretær Gunn Karin Gjul, at det i fjor ble satt ned et offentlig utvalg for helthetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon

− Dette arbeidet er godt i gang, og følges opp av regjeringen, skriver Gjul.

Arbeidet med innføringen av DSA og DMA (Digital Services Act og Data Markets Act) er også i gang, skriver statssekretæren. Det jobbes blant annet med hvem som skal føre tilsyn etter de nye regelverkene.

− Når det gjelder punktet i Hurdalsplattformen om å «utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv», har vi ventet på Personvernkommisjonens rapport. Vi vil nå starte arbeidet med å følge opp dette punktet i Hurdalsplattformen, skriver Gjul.

Håper rapporten blir fulgt opp

− Hvis jeg skulle ønsket meg én ting for denne NOU-en her, så er det at det skjer mer med denne enn det gjorde med den første NOU-en i 2009, sier Line Coll i Datatilsynet til Digi.no rett etter pressekonferansen.

Hun satt selv som sekretær for den første personvernkommisjonen fra 2007 til 2009.

− Der følte vel vi som satt tett på det arbeidet, at det ikke skjedde så mye. Så skal jeg ønske meg noe nå fra statsråden, er det at de konkretiserer hva de ønsker å gjøre,og hvordan de skal ta dette videre. Hva gjør dere nå, det var et betimelig spørsmål, sier Coll.

− Hva tenkte du om svaret hans?

− Godt politikersvar, svarer Coll og fortsetter:

− Det er jo første skritt på det de kan gjøre, men jeg håper jo også at de tar de konkrete forslagene som ligger på bordet og tar dem i havn. Kanskje man ikke klarer å møte alle 140, men mange av dem vil jeg tro at er veldig konkrete, og jeg håper de følges opp med konkrete aktiviteter.

Hun trekker spesielt frem det som ble sagt om personvernet til barn og unge.

− Det haster, og man kan ikke sitte og vente på at noen andre tar tak i det, sier Coll.