it-politikk

Sliter med å kutte konsulenter

Å kutte konsulenter har vist seg vanskeligere enn Politiet trodde. Både smidig metodikk og evnen til å ansette egne folk er avgjørende.

Seks av ti konsulenter som er inne hos politiet, jobber med utvikling av programvare som støtter politiets ulike oppgaver.
Seks av ti konsulenter som er inne hos politiet, jobber med utvikling av programvare som støtter politiets ulike oppgaver.

Det er ikke bare regjeringens politikk, men en fellesføring i alle tildelingsbrev: Offentlige virksomheter skulle kutte konsulenttjenester i 2022.

Det har ikke Politiet lyktes med.

− Kostnader til konsulenter har økt med 13 % siden 2021, skriver politiet i årsrapporten for 2022.

Den typen konsulenter regjeringen aller helst ville få ut av statskontorene var kommunikasjons-konsulentene. Politiet har økt forbruket av nettopp disse konsulentene med 2 millioner kroner fra 2021 til 2022. Men seks av ti konsulenter som er inne hos politiet, jobber med utvikling av programvare.

Bruken av konsulenter i politiet har økt jevnt og trutt siden 2019. Den trenden skal snus. Da må flere folk inn på faste ansettelser, og tilnærmingen til IT-utvikling må være mer smidig og mer langsiktig, mener Politiet.

Må ansette flere

Nå er målet å ansette 50 nye IT-folk i løpet av 2022 og 2023, for å hente inn kompetanse som kan erstatte konsulenter.

Det har vist seg enklere sagt enn gjort. Politiet tror arbeidsmarkedet vil være stramt også i 2023.

− Vi er i sterk konkurranse på alle områder når det gjelder rekruttering. I praksis betyr dette at vi noen ganger ikke får napp i første runde, og at prosessene kan ta lenger tid enn vi ønsker, skriver assisterende direktør i Politiets IT-enhet, Kjerstin Wester i en e-post til Digi.

I 2021 kom politiet for første gang på lista over de mest populære arbeidsgiverne for IT-folk. Det har hjulpet noe.

− Interessen for Politiets IT-enhet har økt markant, og Universum-kåringen har definitivt vært et viktig bidrag. For eksempel fikk vi 435 søkere til sommerjobbene i 2023, som er mer enn tre ganger så mange som i 2019. Vi får også flere og mer relevante søkere til for eksempel utviklerstillinger, sier Wester.

I hennes enhet enheten har konsulentbruken bare økt med én prosent.

Noe av suksessen må tilskrives overgangen fra prosjekter til produktutvikling, mener Politiet. Tilnærmingen gjør det mulig å tenke mer langsiktig om ansettelser, og allerede i 2020, startet PIT arbeidet med å erstatte konsulentårsverk med faste stillinger.

− En langsiktig investering, ikke årlig kostnad

Likevel, det blir neppe billigere å forvalte Politiets IT-portefølje fremover. Deler av systemporteføljen er utdaterte og det er «kritisk nødvendig å øke takten på IT-utviklingen fremover» skriver politiet i årsrapporten. Det kan gjøre det vanskeligere å trappe ned konsulentbruken, selv om Politiet lykkes med å ansette flere.

Et annet viktig virkemiddel er å endre fra prosjektorienterte investeringer, til produktteam som jobber mer langsiktig.

− IT blir gjerne ansett som en kostnad som virksomheter må håndtere og begrense. I dagens digitale økonomi må IT være en integrert del av enhver virksomhet, også i politiet - og må derfor betraktes mer som en langsiktig investering enn som en årlig kostnad, skriver politiet i årsrapporten.

Slik har det ikke alltid vært, og den tradisjonelle prosjekt-tilnærmingen har gjort at politiet «i dag står i en situasjon hvor etaten i større grad er avhengig av eksterne leverandører enn det som er ønskelig».

Det betyr likevel ikke at politiet skal kvitte seg helt med konsulentene.

− Vi har en kontinuerlig ambisjon om å rekruttere, og har et sterkt trykk på rekrutteringsarbeidet, som på sikt vil bidra til å redusere behovet for konsulenter. Samtidig vil vi alltid være avhengig av kapasitet fra markedet, spesielt i perioder med stor aktivitet. Det tar tid å rekruttere og bygge egne fagmiljøer. I tillegg ser vi at politiet også har behov for kompetanse utenfra med perspektiv som kan utfordre oss og bidra til læring, sier Wester.

Powered by Labrador CMS