it-politikk
Sliter med å kutte konsulenter
Å kutte konsulenter har vist seg vanskeligere enn Politiet trodde. Både smidig metodikk og evnen til å ansette egne folk er avgjørende.
Det er ikke bare regjeringens politikk, men en fellesføring i alle tildelingsbrev: Offentlige virksomheter skulle kutte konsulenttjenester i 2022.
Det har ikke Politiet lyktes med.
− Kostnader til konsulenter har økt med 13 % siden 2021, skriver politiet i årsrapporten for 2022.
Den typen konsulenter regjeringen aller helst ville få ut av statskontorene var kommunikasjons-konsulentene. Politiet har økt forbruket av nettopp disse konsulentene med 2 millioner kroner fra 2021 til 2022. Men seks av ti konsulenter som er inne hos politiet, jobber med utvikling av programvare.
Bruken av konsulenter i politiet har økt jevnt og trutt siden 2019. Den trenden skal snus. Da må flere folk inn på faste ansettelser, og tilnærmingen til IT-utvikling må være mer smidig og mer langsiktig, mener Politiet.
Må ansette flere
Nå er målet å ansette 50 nye IT-folk i løpet av 2022 og 2023, for å hente inn kompetanse som kan erstatte konsulenter.
Det har vist seg enklere sagt enn gjort. Politiet tror arbeidsmarkedet vil være stramt også i 2023.
− Vi er i sterk konkurranse på alle områder når det gjelder rekruttering. I praksis betyr dette at vi noen ganger ikke får napp i første runde, og at prosessene kan ta lenger tid enn vi ønsker, skriver assisterende direktør i Politiets IT-enhet, Kjerstin Wester i en e-post til Digi.
I 2021 kom politiet for første gang på lista over de mest populære arbeidsgiverne for IT-folk. Det har hjulpet noe.
− Interessen for Politiets IT-enhet har økt markant, og Universum-kåringen har definitivt vært et viktig bidrag. For eksempel fikk vi 435 søkere til sommerjobbene i 2023, som er mer enn tre ganger så mange som i 2019. Vi får også flere og mer relevante søkere til for eksempel utviklerstillinger, sier Wester.
I hennes enhet enheten har konsulentbruken bare økt med én prosent.
Noe av suksessen må tilskrives overgangen fra prosjekter til produktutvikling, mener Politiet. Tilnærmingen gjør det mulig å tenke mer langsiktig om ansettelser, og allerede i 2020, startet PIT arbeidet med å erstatte konsulentårsverk med faste stillinger.
− En langsiktig investering, ikke årlig kostnad
Likevel, det blir neppe billigere å forvalte Politiets IT-portefølje fremover. Deler av systemporteføljen er utdaterte og det er «kritisk nødvendig å øke takten på IT-utviklingen fremover» skriver politiet i årsrapporten. Det kan gjøre det vanskeligere å trappe ned konsulentbruken, selv om Politiet lykkes med å ansette flere.
Et annet viktig virkemiddel er å endre fra prosjektorienterte investeringer, til produktteam som jobber mer langsiktig.
− IT blir gjerne ansett som en kostnad som virksomheter må håndtere og begrense. I dagens digitale økonomi må IT være en integrert del av enhver virksomhet, også i politiet - og må derfor betraktes mer som en langsiktig investering enn som en årlig kostnad, skriver politiet i årsrapporten.
Slik har det ikke alltid vært, og den tradisjonelle prosjekt-tilnærmingen har gjort at politiet «i dag står i en situasjon hvor etaten i større grad er avhengig av eksterne leverandører enn det som er ønskelig».
Det betyr likevel ikke at politiet skal kvitte seg helt med konsulentene.
− Vi har en kontinuerlig ambisjon om å rekruttere, og har et sterkt trykk på rekrutteringsarbeidet, som på sikt vil bidra til å redusere behovet for konsulenter. Samtidig vil vi alltid være avhengig av kapasitet fra markedet, spesielt i perioder med stor aktivitet. Det tar tid å rekruttere og bygge egne fagmiljøer. I tillegg ser vi at politiet også har behov for kompetanse utenfra med perspektiv som kan utfordre oss og bidra til læring, sier Wester.