Sliter med enorme budsjettsprekker. Nå vurderer de norsk modell

− Hvorfor blir store norske IT-prosjekter ofte billigere, når danske IT-prosjekter går voldsomt over budsjett?

Det spør Rasmus Jessen Ginman, redaktør i danske DigiTech, en del av Ingeniøren.

Danskene har sett seg lei på IT-prosjektsprekker i milliardklassen, melder avisen. Nå ser de til Norge for å finne løsninger på styring av offentlige IT-prosjekter.

Statens prosjektmodell, også kalt KVU-regimet etter det sentrale dokumentet konseptvalgutredning (KVU), er ikke uten kontroverser her til lands. Men da finansminister Nicolai Wammen i sommer la frem sine tiltak for å stramme opp prosjektgjennomføringen, pekte han spesielt på den norske prosjektmodellen som inspirasjon.

En forsker fra Universitetet i Aarhus får mye av æren.

Sprekker med 80 prosent

Til tross for at Danmark ligger langt foran Norge på lister over verdens mest digitale land, sliter de med forsinkelser og budsjettoverskridelser.

Mens de norske prosjektene i snitt går to prosent over budsjett, sprenger de danske sine rammer med hele 80 prosent.

Det er konklusjonen til Per Svejvig ved Aarhus Universitet. Han har sett nærmere på danske og norske IT-prosjekter med budsjetter på mer enn 200 millioner danske kroner, fra de siste 25 årene. Utvalget er imidlertid ikke særlig stort, med 13 statlige prosjekter i Norge og 12 i Danmark.

Det norske prosjektet som gikk mest over budsjett, kostet 84 prosent mer enn planlagt. Det som gikk mest over budsjett i Danmark, steg med 414 prosent.

Peker på prosjektmodellen

Forskjellen mellom de to, ellers ganske like landene, overrasker.

− Der vi kan se noen forskjeller, er det ved måten vi styrer prosjektene, og ved måten vi godkjenner prosjektene på i regjeringsapparatet, sier Svejvig til Ingeniøren.

Han peker spesielt på de formelle prosessene for kvalitetssikring og budsjettbeslutninger.

KVU-modellen i Norge legger opp til ekstern kvalitetssikring og formell beslutning i to omganger før pengene legges på bordet: Først etter utredning av behov og mulige konseptuelle løsninger (KS1), så etter forprosjektet (KS2).

I den danske modellen får prosjektene lov å kjøre ganske lenge, før de må sende sine rapporter inn til Statens IT-råd. Rådet sender så sin innstilling til det ene beslutningspunktet prosjektet må gjennom.

Mer forutsigbart

Det er likevel ikke slik at nordmennene treffer blink på sine første estimater. I Norge stiger prislappen fra første runde, KS1, til andre runde, KS2, i snitt med førti prosent.

− Det er fryktelig mye. De synes ikke det er hyggelig i Norge heller, men det er tross alt bedre at regjeringen får vite det før de endelig godkjenner et prosjekt, heller enn at de finner det ut i etterkant, sier Per Svejvig til Ingerniøren.

Forskningen tilsier altså ikke at de danske prosjektene hadde blitt billigere med den norske KVU-modellen. Det er snarere forutsigbarheten som kan bli bedre.

Det er derfor ikke urimelig å anta at det hadde vært lurt med litt grundigere forberedelse i enkelte av de danske prosjektene, mener forskeren.

− Må vi gjøre noe helt annerledes?

Forskningen har havnet på Folketinget.

Tingets utvalg for digitalisering og IT kalte i sommer digitaliseringsminister Marie Bjerre, og finansminister Wammen inn til en åpen høring på folketinget. Temaet var nettopp hvordan staten skulle hindre store budsjettsprekker og forsinkelser i IT-prosjektene.

− Så forskjellige er Norge og Danmark ikke. Det er til ettertanke. Må vi begynne å gjøre noe helt annet i Danmark, spurte folketingsmedlem Lisbeth Bech-Nielsen.

− Er det norske erfaringer der vi kan dra nytte av, så ønsker jeg det selvfølgelig velkommen, svarte Wammen.

Finansministeren hadde allerede da hatt en medarbeider på besøk i Norge, for å lære. Nå har de foreslått nye rutiner.

De største danske prosjektene må fremover gjennom en utvidet risikovurderingsprosess hos IT-rådet, hvor det organisatoriske, tekniske og økonomiske skal vurderes, melder Ingeniøren.

− Denne tilnærmingen er også basert på norsk erfaring med å fokusere på kvalitetssikring tidligere i prosessen med å organisere prosjektene, heter det i beslutningen fra regjeringen.