Statens IT-lisenskostnader har økt med 70 prosent

Tallene kommer fram i et brev fra digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne Oldernes Tung (Ap) etter spørsmål fra stortingsrepresentant Grunde Almeland (V).

Økning på 2 milliarder

Ifølge Tung brukte staten nær 5,2 milliarder kroner på leie av datasystemer i 2024 – en økning på rundt 2 milliarder siden 2021 da tallet lå på 3 milliarder. Beløpet omfatter blant annet programvarelisenser og løpende IT-driftskostnader, skriver Tung.

Utgiftene har dermed økt med 73 prosent på tre år

Almeland mener at svaret fra digitaliserings- og forvaltningsministeren er oppsiktsvekkende. Han sier han gjerne skulle visst hva som er årsaken til økningen, og stiller spørsmål ved hvorvidt pengene blir brukt riktig.

– Dette viser hvor avhengige vi har blitt av store, utenlandske leverandører, sier Almeland.

– Kunne vi brukt mer av disse midlene på å utvikle norske løsninger? Det ville styrket norsk næringsliv, gitt mer tilpassede løsninger til norske forhold, og gjort oss mindre sårbare, legger han til.

– Fordel med åpen kildekode

En rapport fra Menon Economics om markedet for skytjenester i offentlig sektor, viser at det offentlige brukte mest penger på Microsoft i 2023. De største leverandørene av skytjenester er Microsoft, Amazon og Google, som alle er amerikanske.

Samtidig har Microsoft økt lisensprisene de siste årene, skrev Digi i oktober i fjor.

Nav opplyste da at kostnadene til Microsoft-verktøy hadde økt med 30–40 prosent. Andre aktører pekte på nye prismodeller og valutakurs som viktige drivere bak prisveksten.

– Stortinget hadde spart penger på å gå over til programvare med åpen kildekode, sier Endre Dingsør, en av gründerne bak Choose European, et initiativ som løfter fram alternativer til amerikanske IT-løsninger.

Dingsør mener både kostnadsnivået og avhengigheten av amerikanske teknologiselskaper er uheldig for samfunnet og demokratiet.

– Offentlig sektor har et ansvar for å redusere konsentrasjonsrisiko. Åpen kildekode er en naturlig del av det, sier han.

– Bør satse på egne løsninger

Konsentrasjonsrisiko oppstår når mye er samlet hos få aktører – i dette tilfellet amerikanske teknologiselskaper.

– Det positive med den høye summen er at det finnes et stort handlingsrom for å redusere denne risikoen, sier Dingsør.

Dingsør mener et mer selvstendig næringsliv vil gjøre samfunnet mindre sårbart.

– Et robust næringsliv, som tåler kriser og er mindre avhengig av utenlandske leverandører, gir et mer robust samfunn. Derfor bør vi satse mer på egne løsninger, sier han.

I februar advarte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mot nettopp dette i en ny rapport.

– Dersom virksomheter er avhengige av én leverandør, eller leverandører fra samme land, oppstår det konsentrasjonsrisiko, heter det i rapporten.