Strategien svarer ikke på personvern-behovet, mener Forbrukerrådet

− Personvernkommisjonen var veldig bekymra, nå har vi venta i over to år på denne strategien. Jeg vil si at det her ikke svarer ut de hastetiltakene vi ba om den gangen.

Det sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet. Han var blant medlemmene i personvernkommisjonen, som la frem sin rapport høsten 2022.

Blant 140 tiltak var flere hastetiltak, blant annet for å sikre at reklameforbudet i skolen ble overholdt.

Den gang kom det få konkrete løfter om videre oppfølging fra politisk hold. Ministeren som tok imot rapporten, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), lovet å ta rapporten videre i «det løpende arbeidet regjeringen jobber med».

Et halvt år senere kom det første løftet: Rapporten skulle tas inn i arbeidet med ny digitaliseringsstrategi.

To år etter at personvernkommisjonens rapport ble lagt på bordet, er det likevel ingen tydelig bro mellom rapporten og digitaliseringsstrategien, mener Datatilsynets direktør, Line Coll. Hun er likevel glad for at personvern har fått en tydelig plass i strategien.

Flere skal ha tillit

Allerede på fjerdeplass blant de ti hovedmålene regjeringen trekker opp i strategien, finner vi personvern.

Målet er 20 prosent økning i andelen innbyggere som har tillit til hvordan offentlig sektor jobber for å sikre personvernet deres. Men regjeringen legger også føringer for at alle offentlige IT-løsninger skal ha innebygget personvern, og den vil se på hva som kan styrke kompetansedelingen på personvernfeltet.

− Godt personvern er en forutsetning for å lykkes med digitaliseringen, slår regjeringen fast i strategien.

Etter fremleggingen understreker digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at personvernet ikke må tas for gitt.

− Veldig glade for strategien

− Det er en ambisiøs og viktig strategi, som vi er veldig glade for i Datatilsynet, sier Line Coll til Digi etter fremleggelsen av strategien i Trondheim.

Hun er ekstra glad for at personvern har et så tydelig fotavtrykk i strategien.

− At det er et eget kapittel om personvern, er kjempeviktig og underbygger hvor viktig personvern og etterlevelse av personvernregelverket er for tilliten til de digitale løsningene, sier Coll.

Hun understreker at det likevel er mye som må konkretiseres, og at både midler og konkrete tiltak må på bordet før målene kan nås. Hun skulle også gjerne sett en tydeligere sammenheng mellom de konkrete rådene i personvernkommisjonens rapport og den ferske strategien.

− Så tydelig er det ikke at man har fulgt opp kommisjonens råd og anbefalinger, sier Coll.

Hun trekker likevel frem at regjeringen vil utrede mulighetene for og konsekvensene av et eventuelt forbud mot adferdsbasert markedsføring.

− Men vi skulle nok ønsket oss noen flere tiltak inn mot barn og unge, sier Coll.

For lite, for sent

Finn Myrstad i Forbrukerrådet bekrefter overfor Digi at han mener strategien svarer både litt for sent og litt for dårlig på rapporten fra 2022.

− Personvernkommisjonens rapport hadde to–tre hundre sider og 140 ulike forslag som var godt gjennomtenkt, basert på masse utredning, sier Myrstad og fortsetter:

− Så reduseres det her til rundt åtte ulike mål formuleringer, noe som på ingen måte dekker det som var i personvernkommisjonens NOU.

Brudd på reklameforbudet i skolen var blant funnene kommisjonen gjorde. De ba om hastetiltak for å utbedre problemet.

− Det nevnes så vidt jeg kan se ikke med et eneste ord i denne strategien her, sier Myrstad.

Han mener likevel det er flere gode elementer i strategien, blant annet kravet om innebygd personvern og at regjeringen understreker at kunstig intelligens skal innføres på en trygg måte.

− Men jeg etterspør mye større klarhet i hvordan det skal skje i praksis, sier Myrstad.