Under 100 dager til valget: Her er de viktigste IT-sakene

Det nærmer seg stortingsvalg i Norge. Digi har gått gjennom partiprogrammene på jakt etter IT-politikken.

Fra innleieregler og innføring av KI, til statlig konsulentbruk og åpen kildekode. IT-politikk har fått plass i alle partiprogrammene.

Men mens alle er enige om at Norge skal digitaliseres, er det ulike meninger om hvordan.

Fem digitaliseringsministre

I tidligere valg har det vært forholdsvis små forskjeller i IT-politikken.

Da Digi etter forrige stortingsvalg utfordret den ferske kommunal- og distriktsministeren, som også hadde ansvar for IT-politikken, om hvordan hans IT-politikk skilte seg fra forgjengerens, var svaret at det gjorde den strengt tatt ikke.

– Jeg har ikke noe behov for å ta avstand fra forgjengerne mine, slo Bjørn Arild Gram fast.

Det var snarere tempoet enn innholdet i digitaliseringen som var oppe til debatt.

Samtidig har det vært enkelte ganske klare skiller. Mens noen vil la næringslivet løse IT-oppgavene og bruke digitaliseringen til å slanke staten, er andre opptatt av å få tilbake offentlig kontroll over den digitale utviklingen. Det preger tilnærmingen til både konsulentbruk, skytjenester og kunstig intelligens.

I Solberg 2-regjeringen, var det Høyres Nikolai Astrup som i 2019 fikk æren av å være den første nordmannen med tittelen digitaliseringsminister.

I januar 2020 tok Linda Hofstad Helleland over. Hun jobbet blant annet med strategier for datasenternæringa og datadeling. Her får hun Inga Strümkes bok Maskiner som tenker i sommergave.

Med regjeringsskifte i 2021, droppet Ap og Sp tittelen digitaliseringminister. Men...

– Det er digitaliseringsministeren du snakker med nå, svarte Bjørn Arild Gram da Digi spurte hvorfor regjeringen ikke hadde en egen minister for digitalisering. Noen måneder senere ble han forsvarsminister.

Sigbjørn Gjelsvik tok over posten i april 2022. Han ble møtt med kritikk om manglende fart, og svarte med å peke på mer penger til bredbånd.

Høsten 2023 opprettet regjeringa en ny statsrådpost, og Karianne Tung fikk tittelen Digitaliserings- og forvaltningsminister.

Siden den gang har Tung jobbet for økt bruk av kunstig intelligens i Norge. Her sammen med Microsofts Norgessjef Kristine Dahl Steidel.

155.000 årsverk spart?

Tung lanserte målet om at først 80 prosent av offentlig sektor skulle ta i bruk KI, så 100 prosent innen 2030.

Teknologien setter spor i politikken. Alle partiene nevner KI, noen i forbindelse med behov for regulering og noen i om mulighetene for å ta ut store gevinster.

KrF vil for eksempel «Innta en føre-var-tilnærming til utvikling og bruk av kunstig intelligens, både i privat og offentlig sektor», mens Frp er opptatt av at «myndighetene fører tilsyn med utviklingen og bruken av KI, spesielt i offentlig sektor og helsetjenester».

Både Ap og Høyre er opptatt av økt bruk av KI i offentlig sektor.

Venstre, som går til valg med ønske om «en slankere stat», peker på en rapport fra Menon economics, og anslår at «bare ved å ta i bruk løsninger innenfor kunstig intelligens som allerede er tilgjengelige, kan offentlig sektor effektivisere arbeidsoppgaver som årlig vil tilsvare 155.000 årsverk».

«Ingen» vil ha nasjonal sky

Datasenternæringa har stått høyt på agendaen til digitaliseringsministrene til nå. Høyre fikk på plass en datasenterstaretgi, som Arbeiderpartiet har videreført.

Nå vil partiene på venstresida ha strengere kontroll med den ganske unge industrien.

Arbeiderpartiet har programfesta at «datasenter i Norge kun skal brukes til samfunnsnyttige formål, og bygge opp under industrietablering og utvikling av velferdsstaten». SV vil ha krypto-forbud, og Rødt programfester sitt ønske om full stans i nye datasentre før en ny konsesjonsordning er på plass.

Høyre tar ikke til orde for strengere krav, de vil likevel stille krav om gjenbruk av spillvarme «der det ligger til rette for dette». Heller ikke Nasjonal sky nevner Høyre med et ord.

Temaet har vært oppe i Stortinget flere ganger, blant annet på spørsmål fra Høyre. Men de fleste partiene forbigår temaet i stillhet i egne partiprogram. Kun Rødt og SV tar eksplisitt til orde for egenutviklede skyløsninger for offentlig sektor.

Konsulenter, innleie eller bemanning?

Sp vil at «bruken av konsulenter i offentlig virksomhet reduseres. Forvaltningen skal i stedet bygge opp egen kompetanse».

Lengst går partiet Rødt som vil ha en «nullvisjon for konsulentbruk fra kommersielle selskaper i offentlig sektor». Det skal de løse blant annet ved å opprette en statlig virksomhet som skal yte IT-konsulenttjenester til offentlig sektor.

Konsulentbruken i offentlig sektor var et hett tema også ved forrige valg, da Arbeiderpartiet gikk til valg på kutt. I år ser det ikke lenger ut til at Arbeiderpartiet er spesielt opptatt av konsulentbruk, de vil derimot «opprettholde og styrke dagens regelverk om innleie».

Debatten om innleie står høyt på agendaen også hos andre partier.

Venstre vil «gjeninnføre adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og legge til rette for at regelverket ikke hindrer konsulent- og rådgivernæringen i å tilby sine tjenester.»

Også Høyre vil «sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019». De vil likevel videreføre godkjenningsordningen for bemanningsforetak, men åpne for at

enkeltpersonforetak og AS-meg-selv skal få godkjenning og dermed kunne leie ut seg selv.

Er data den nye oljen?

Deling av offentlige data har vært en hjertesak for Høyres digitaliseringspolitikere siden Nikolai Astrup kalte data for den nye olja.

Partiet vil fortsatt «legge til rette for at det utvikles nye tjenester og skapes verdier ut av offentlige data og data som deles mellom virksomheter». Da er det behov for mer datadeling, og arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling, mener partiet.

Også Venstre og MDG har programfestet at offentlige data må være tilgjengelige. Det samme har Rødt, med en viktig presisering: Offentlige data skal være gratis tilgjengelig for «ikke-kommersiell bruk».

Alt på ett sted

KrF går konkret til verks og vil gjennomføre digitaliseringen av helsekort for gravide. Flere partier peker på behov for digitalisering av enkelte sektorer eller etater.

− Alle statlige løsninger og tjenester det er mulig å digitalisere, skal digitaliseres, mener Venstre

De vil også endre finansieringsmodellen for IT-prosjekter slik at det blir enklere å få til kontinuerlig utvikling.

Frp og Høyre på sin side er mer opptatt av gevinstrealiseringen at vi skal prioritere de IT-prosjektene som er lønnsomme, og gir lavere offentlige kostnader.

Det betyr ikke at digitaliseringen de legger opp til er billig: Frp vil etablere en digital plattform som samler alle offentlige tjenester, dokumenter og informasjon på ett sted, slik at innbyggerne enkelt kan få tilgang til det de trenger.

Er det IT-politikk-områder du mener det er spesielt viktig at Digi dekker? Da hører vi veldig gjerne fra deg i kommentarfeltet eller på tips@digi.no