USA forlenget kontroversiell spionlov i siste liten

Bare timer før loven utløp, ble medlemmene av det amerikanske senatet fredag enige om å forlenge FISA 702, den mest omfattende spionasjeloven i landets historie.

I løpet av helgen hadde president Joe Biden signert vedtaket, som gjør det mulig for landets etterretningstjenester å fortsette sin omfattende overvåking av ikke-amerikanske borgere, inkludert EU-borgere.

En av de 34 medlemmene som stemte mot forslaget, er Ron Wyden (D), senator fra delstaten Oregon.

I en melding på sin hjemmeside advarer han om at andre senatsmedlemmer «vil angre» hvis de stemmer for å forlenge lovens levetid:

«Jeg ber mine kolleger om å lese teksten i bestemmelsen. Hvis de gjør det, vil de innse at dette faktisk er en utrolig farlig utvidelse av fullmaktene til overvåking uten fullmakt.»

Skuffet senator

Senatoren mener loven er blitt utvidet med et tillegg som kan tvinge flere amerikanske borgere til å delta i landets masseovervåking av resten av verden.

Han nevner blant annet at «ethvert selskap som installerer, driver eller reparerer Wi-Fi eller andre kommunikasjonssystemer i amerikanske bedrifter, hjem eller kirker, kan bli involvert».

Det finnes imidlertid unntak for hvem de amerikanske etterretningstjenestene kan tvinge til å spionere for seg, forklarer han, men disse unntakene omfatter ikke denne listen.

Det er ikke bare utlendinger som kan bli berørt av endringen. Senatoren påpeker at hvis myndighetene mistenker at personer utenfor landet kommuniserer med amerikanske borgere, har de nå fått utvidede fullmakter til å gjennomgå meldingene.

«Jeg er forbløffet over denne utvidelsen av myndighetenes mulighet til å samle inn amerikansk kommunikasjon», skriver han.

Til tross for kritikken fra Ron Wyden og andre har utvidelsen av loven fått sterk støtte fra presidenten selv, og i en uttalelse på nettsidene til Det hvite hus uttaler Jake Sullivan, presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver, at loven er «et av USAs viktigste verktøy for etterretningsinnsamling».

«Loven bidrar til å sikre viktige fullmakter som danner grunnlaget for at vi kan etterforske et bredt spekter av farlige trusler og holde amerikanerne trygge – samtidig som vi styrker de nødvendige garantiene for personvern og borgerrettigheter», skriver han i uttalelsen.

«Amerikanere har rettigheter»

Den omfattende overvåkingslovgivningen som nå får leve videre, har dannet grunnlaget for mange av de personvernkonfliktene mellom EU og USA som har fått konsekvenser for europeiske organisasjoner de siste årene.

Sommeren 2020 dannet loven grunnlaget for en skjellsettende avgjørelse fra EU-domstolen i Schrems II-saken. Tilgangen som FISA 702 gir amerikanske etterretningstjenester til EU-borgeres personopplysninger når de havner hos amerikanske skyleverandører, går utover grunnleggende menneskerettigheter, var begrunnelsen for å si opp Privacy Shield-avtalen mellom EU og USA.

I årene som fulgte, var det ifølge European Data Protection Board ikke praktisk mulig å bruke amerikanske skytjenester på lovlig vis, så EU-kommisjonen jobbet hardt for å lage en ny avtale med USA, som ble vedtatt i sommer med en såkalt «tilstrekkelighetsvurdering» av landet.

Nå ser det ut til at problemet er løst, og danske organisasjoner kan igjen bruke tjenester fra amerikanske selskaper som er godkjent i henhold til det nye personvernregelverket. Men mannen bak den siste Schrems-saken, den østerrikske personvernaktivisten Max Schrems, er fortsatt ikke overbevist om at USA respekterer EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Derfor planlegger han en ny sak for EU-domstolen, noe som kan føre til at enda en dataavtale mellom de to partene blir kansellert i fremtiden. Og planene påvirkes ikke av at FISA 702 blir godkjent på nytt:

– Alle jeg har snakket med i USA, har sagt at det ikke engang er foreslått noen endringer som vil hjelpe europeere i denne situasjonen, sier han.

– Så dette kan ikke påvirke USAs tilstrekkelighetsvurdering?

– Nei, ikke så vidt vi vet, svarer han.

– Det er den samme historien som det har vært til nå. Amerikanere har rettigheter, men det har ikke utlendinger, så det er ikke så mye nytt i dette.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.