Vannverk og banker i skuddlinjen: USA og Iran trapper opp cyberkrigen

«Vannverket er for øyeblikket ute av drift av ukjente årsaker.»

Slik lød beskjeden til de knapt 2000 innbyggerne i byen Braham i den amerikanske delstaten Minnesota, der lokale myndigheter mandag morgen 27. juli også mistet kontrollen over byens vanntårn og avløpsanlegg.

I tre nærliggende byer ble vannforsyningen samtidig lammet med få timers mellomrom.

Tusenvis av innbyggere ble bedt om å koke drikkevannet av frykt for forurensning, da driften av pumpestasjoner, vanntårn og andre deler av vannforsyningen i byene Plymouth, South St. Paul og Maple Plain ble stanset.

Mens USAs president Donald Trump i første omgang la skylden på Minnesotas demokratiske guvernør, mistenker anonyme kilder overfor New York Times nå at de omfattende nedbruddene, som det tok flere timer å få kontroll på, var et godt koordinert cyberangrep fra Iran.

Tirsdag meldte CBS News at cyberangrepene har spredt seg til minst 12 delstater.

Det er slett ikke utenkelig at Irans prestestyre står bak de angivelig koordinerte angrepene på vannforsyningen i Minnesota, vurderer Andreas Graae, som er forskningsleder ved Institutt for militærteknologi ved Forsvarsakademiet og i mer enn et tiår har jobbet med moderne krigføring.

– I tillegg til å føre krig med missiler og bomber angriper Iran og USA hverandre digitalt. Iran ligger ganske langt fremme på IT-området og er et avansert samfunn med gode universiteter og en velutdannet befolkning. Så angrepet på vannsektoren kan godt peke i retning Teheran, selv om det ikke er sikkert, sier han.

For få dager siden sendte det amerikanske cybersikkerhetsbyrået CISA ut en advarsel om at hackere i økende grad angriper vannforsyningen.

Det er ikke tilfeldig.

Små vannverk i mindre byer er ofte enkle ofre, fordi IT-sikkerheten ofte er dårlig. For eksempel er bruk av fabrikkinnstilte passord utbredt.

Samtidig understreker Andreas Graae at det kan være vanskelig å få et endelig svar på hvem som står bak. På samme måte som Russland betaler Iran kriminelle hackergrupper for å gjøre det skitne arbeidet, noe som gjør det vanskelig eller direkte umulig å bevise at den iranske regjeringen bestilte angrepet.

Et annet spørsmål er det moralske.

Sivile som legitime mål

For selv om angrepet på vannforsyningen har rammet tusenvis av sivile amerikanere, kan det iranske styret se på det som et helt legitimt mål.

USA har etter den iranske revolusjonen i 1979 brukt sanksjoner for å legge press på det oljerike landet, blant annet for å få det til å stanse utviklingen av atomprogrammet sitt. Én av fem iranere lever i dag under fattigdomsgrensen, blant annet fordi landets olje selges billigere enn andre lands.

Sammen med Israel utviklet USA dessuten datamark-ormen Stuxnet, som ble oppdaget i 2010 etter at den hadde infisert over 200.000 datamaskiner og ødelagt flere av Irans sentrifuger for å anrike uran. Stuxnet er blitt kalt «startskuddet for en voldsom utvikling av destruktive cybervåpen blant stater».

I dag er det imidlertid ikke noe uvanlig ved at slag utkjempes med kode framfor bomber.

– Den digitale sfæren er etter hvert et velkjent militært domene, sier Andreas Graae.

Ifølge forskningslederen kan det storstilte cyberangrepet mot vannforsyningen i Minnesota imidlertid være gjengjeldelse for nyere angrep mot Iran. I juni ble Irans banksektor rammet av en bølge av cyberangrep, som iranerne anklager USAs allierte Israel for å stå bak.

–Iranerne kan ha tenkt: «Hva er det proporsjonale svaret her?»

Betalinger stanset

14. juni ble et felles IT-system for fire store banker forstyrret.

Angrepet rammet dermed millioner av iranere, som fra det ene øyeblikket til det andre mistet tilgang til nettbanken sin og ikke kunne betale med kort i butikker eller ta ut penger i minibanker. Ti dager etter det første angrepet lammet et nytt angrep tre av bankenes betalingssystemer.

Cyberangrepene har tatt flere uker å utbedre, blant annet fordi det ikke hjalp å bytte ut maskinvare. Butikkeiere har også blitt rammet.

Med en månedlig minstelønn i Iran på et beløp som tilsvarer under 700 danske kroner, får innbyggere utdelt digitale kuponger for å kjøpe mat og andre nødvendigheter. På grunn av cyberangrepene har butikkeiere imidlertid ikke mottatt penger fra regjeringen for brukte kuponger.

Selv om det mangler bevis for at USA og Israel står bak angrepene, samsvarer det med strategien deres om å få den iranske befolkningen til å velte prestestyret. For å hjelpe protestene på vei har Trump-administrasjonen ifølge Wall Street Journal også smuglet Starlink-terminaler inn i landet.

Terminalene har gitt tusenvis av iranere tilgang til det globale internett, som i mai ble gjenåpnet etter å ha vært stengt i månedsvis. Og det er heller ikke utenkelig at USA har spilt en rolle i cyberangrepene mot de iranske bankene, vurderer forskningsleder Andreas Graae.

– USAs sanksjoner rammer også sivilbefolkningen, så det er ikke utenkelig at Washington vurderer at det er greit å ramme bankene med cyberangrep, til tross for at det rammer mange sivile, fordi hvis det blåser liv i et opprør, kan det bidra til å legge styret under enda større press, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.