it-politikk
Varsler Schrems III
Allerede før avtaleteksten som skal sikre lovlig dataflyt mellom Europa og USA er utformet, utfordrer personvernforkjempere innholdet i det nye «Transatlantiske personvern-rammeverket».
I et åpent brev til de mest sentrale politikerne rundt forhandlingsbordet for en ny datautvekslingsavtale mellom EU og USA, varsler NOYB og personvernaktivist Max Schrems at de er forberedt på å utfordre avtalen i retten.
– Vi er forberedt på å utfordre enhver endelig avgjørelse som ikke klarer å gi nok juridisk sikkerhet. Blir det nødvendig å ta saken til rettssystemet, vil vi få til en så rask og effektiv vei til EU-domstolen som mulig, med sikte på en rask avgjørelse, skriver Schrems i brevet.
Fortsatt ingen avtaletekst
Den 25. mars sto USAs president Joe Biden, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sammen på talerstolen og la stolt frem at de hadde «blitt enige om en enestående avtale for beskyttelse av personvernet til våre innbyggere».
Nyheten ga håp om etterlengtet juridisk klarhet etter at Schrems II-dommen i 2020 slo fast at Privacy Shield, avtalen som sikret lovlig utveksling av persondata over Atlanterhavet, var ugyldig.
Kort forklart er den juridiske klemma at amerikanske myndigheter har vide fullmakter til å søke innsyn i data lagret av amerikanske selskaper, mens europeiske borgere gjennom GDPR kan forvente at data de deler for et formål, ikke gjenbrukes av andre aktører, som fremmede lands myndigheter.
Dommen har skapt usikkerhet om bruk av amerikanske skytjenester i det hele tatt er lovlig, og gjort bruk av svært utbredte verktøy som Google Analytics problematisk.
Det er fortsatt tynt med informasjon om det nye rammeverket, men i slutten av mars gikk Det hvite hus ut med et fakta-ark om arbeidet.
Optimistene ventet at en ny avtale skulle bli presentert allerede på Trade and Tech Council (EU og USAs forum for handel og teknologi-saker) sitt møte 16 mai. Men avtalen er ikke nevnt med et ord i den felles oppsummeringen etter møtet.
Det foreligger altså fortsatt ingen juridisk tekst å vurdere. Likevel ruster NOYB seg allerede opp til en ny kamp i rettssystemet.
– Vi er bekymret for at en fremtidig avtale igjen vil være basert på politisk håp, i stedet for juridiske realiteter. Vi er spesielt bekymret for at EU-kommisjonen med viten og vilje gjør et ulovlig vedtak med mål om å underminere EU-domstolens tidligere dommer, skriver Schrems i brevet og utdyper de manglene han mistenker avtalen vil ha.
«Nødvendig og forholdsmessig»
I det som har kommet ut om avtalen til nå, ser det ut til at forhandlerne legger opp til å løse med en formulering om at amerikanske myndighetenes innsyn må være «nødvendig og forholdsmessig» i lys av definerte nasjonale sikkerhets-mål.
Det er altså ikke planlagt noen reelle endringer i amerikansk etterretnings tilgang til å få utlevert data, mener Max Schrems. I både Schrems I og Schrems II kom EU-domstolen frem til at amerikansk overvåking er i strid med grunnleggende rettigheter til personvern, skriver han.
– Denne tilnærmingen ser ut til å bare tilfredsstille de politiske, diplomatiske og PR-faglige kravene fra begge sider, men ignorerer det faktum at EU-domstolen allerede har konkludert at amerikansk overvåking ikke er «nødvendig og forholdsmessig», skriver Schrems i brevet.
Ny klageinstans
Et annet tiltak som skal sikre europeernes personvern i den nye avtalen, er en ny mekanisme for å klage dersom man mistenker at amerikanske myndigheter har fått innsyn i persondata om deg.
En ny «Data Protection Review Court», eller Personverns-domstol, skal etableres lover Biden.
Organiseringen av domstolen innebærer at den ikke kan kalles en domstol, men snarere en slags ombudsperson. Noe som betyr at europeiske borgere ikke vil få informasjon om at dataene deres er utlevert når det skjer, og de vil heller ikke kunne klage på en beslutning fra denne «retten» videre inn i rettssystemet. Det gir ikke god nok rettssikkerhet, mener Schrems.
Håper på løsning
Schrems understreker at målet hans alltid har vært å finne en løsning som gjør både fri dataflyt og beskyttelse av personvernet mulig.
– Vi håper fortsatt at den endelige teksten finner løsninger på problemene vi har pekt på i dette brevet, og vi oppfordrer forhandlerne på begge sider av Atlanterhavet til å fremme de sårt tiltrengte reformene av amerikansk lov, skriver Schrems i brevet.