Annonse
it-politikk
Vil at sikkerhetsklarerte aktører skal levere nasjonal sky: – Kan bli vanskelig
Nasjonal sky skal defineres som skjermingsverdig infrastruktur etter sikkerhetsloven, og regjeringen vil gjøre en sikkerhetsgradert anskaffelse. Tilnærmingen kan by på problemer, frykter Høyre.
− Regjeringen er på god vei til å etablere nasjonal skytjeneste, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i Stortinget torsdag, etter en forespørsel fra Høyres Mahmoud Farahmand.
Forprosjektet, som må gjøres før prosjektet kan starte, skulle vært satt i gang før jul. Det er fortsatt ikke startet.
Nå melder justisministeren at de vil gjøre en sikkerhetsgradert anskaffelse av en kommersiell lukket sky.
− Det kan bli vanskelig å finne nok kompetente ressurser som også kan sikkerhetsklareres, frykter Høyre.
− Vi må få opp tempoet
− Det er litt urovekkende å høre at vi allerede er seks måneder på overtid, sa Farahmand til Digi tidligere i uka.
− Tiden går fra oss, vi må få opp tempoet, gjentok Farahmand til Stortinget torsdag.
Høyre er ikke rette parti for å kritisere at dette tar tid, mener Mehl.
Annonse
− Jeg satt selv i Stortinget under forrige regjering. Da foreslo vi å sette i gang arbeidet med nasjonal sky, svarte hun.
Men Solberg-regjeringen ville ikke ha nasjonal sky. De opprettet isteden markedsplassen for skytjenester. Det er Støre-regjeringen som har fått fart i arbeidet, mener Mehl.
Skjermingsverdig infrastruktur
− Arbeidet med nasjonal skytjeneste skal ta utgangspunkt i at skytjenesten defineres som skjermingsverdig infrastruktur etter sikkerhetsloven, og at det gjøres en sikkerhetsgradert anskaffelse, sa Mehl.
En slik tilnærming vil relativt raskt kunne levere tjenester, mener ministeren.
Selv om Høyre er fornøyd med at regjeringen legger opp til å bruke private leverandører, frykter Farahmand tilnærmingen kan by på problemer.
Annonse
En sikkerhetsgradert anskaffelse krever at mange med rett kompetanse hos leverandørene kan sikkerhetsklareres.
− Vi vet at store deler av ekspertisen innenfor dette feltet ikke har norsk statsborgerskap. Det kan kanskje bli vanskelig å gjennomføre sikkerhetsgraderte anskaffelser, med de begrensninger det muligens legger på hvilke typer ansatte man kan ha, sa han i Stortinget.
Nasjonal kontroll
Konsekvensen over tid av at stadig flere offentlige virksomheter legger sine løsninger over i skyen, er at mange tjenester leveres fra utlandet. Dermed blir staten stående i et avhengighetsforhold til utenlandske aktører, som kan svekke Norges nasjonale beredskapsevne, vektla NSM da de i 2022 utredet behovet for en nasjonal sky på bestilling fra regjeringen.
De anbefalte en statlig eid skytjeneste som utvikles og driftes i datasentre plassert på norsk jord av personell i Norge, i tillegg til en kommersiell lukket sky.
Likevel landet regjeringen i november 2023 på at de kun ville ha en lukket kommersiell tjeneste, ikke en løsning der en statlig virksomhet «eier og drifter skyløsningen på norsk jord underlagt norsk jurisdiksjon», som ville kommet med en ekstrakostnad på 6,5 milliarder kroner.
Annonse
Dagens sikkerhetssituasjon har likevel satt hvem som eier hva i Norge, inkludert digital infrastruktur, høyere på agendaen, mener Mehl.
− Staten forvalter store mengder ugradert informasjon som krever særskilt beskyttelse. Manglende nasjonal kontroll med slik informasjon kan få store konsekvenser, særlig i krise eller en væpnet konflikt, sa hun og fortsatte:
− Vi ser eksempler på at samfunnskritiske IT-tjenester tjenesteutsettes uten tilstrekkelige risikovurderinger og sikringstiltak. Vi ser at data flyttes ut av landet, uten at man har tatt tilstrekkelig sikkerhetsfaglige vurderinger.
Vi må se nærmere på den samla nasjonale avhengigheten til blant annet utenlandske skyleverandører, og hva konsekvensen av avhengigheten kan være, forklarte hun videre.
Likevel ligger regjeringens konseptvalg fast, skriver justisdepartementet i en e-post til Digi. Det er heller ikke aktuelt med noen ytterligere utredninger av spørsmålet om avhengighet til utenlandske skyleverandører nå.
