Vil ha flere og kraftigere superdatamaskiner – og egen Stat GPT

− Norske myndigheter må bygge opp en infrastruktur for kunstig intelligens i Norge, som sikrer tilgang til kvalitetsdata, regnekraft og kvalitetssikrede språkmodeller, sier Jonas Engestøl Wettre, prosjektleder i Teknologirådet.

Fra utvikling av «flere og kraftigere superdatamaskiner», og en norskutviklet stor språkmodell som driftes som en fellesløsning på lik linje med Altinn og ID-porten til nye inkubatorer og faggrupper i byråkratiet.

I sin ferske rapport om generativ kunstig intelligens, anbefaler Teknologirådet flere, og til dels store, endringer for at Norge skal kunne ta i bruk generativ kunstig intelligens på en trygg og nyttig måte.

Debatten trenger mer konkrete premisser

− Vi må komme et steg videre, og være konkrete på hva diskusjonen handler om, sier Wettre.

Selv om han gjerne ser at de konkrete tiltakene blir gjennomført, er det vel så viktig at det at det skapes debatt, utvikles politikk og at flere melder seg på.

Ofte er det for vagt hva vi mener når vi snakker om infrastruktur, norske modeller eller kvalitetsdata. Diskusjonen om KI trenger nye, og mye mer konkrete premisser, mener han.

Flere oppgaver til byråkratiet

Ambisjonsnivået for bruk av KI i Norge øker, samtidig kommer nye felles EU-regler med oppgaver vi ikke kan la være å løse.

− Gjennom AI Act fra EU pålegges Norge å etablere et tilsyn og sandkasser for KI, og her foreslår vi å styrke eksisterende aktører fremfor å opprette nye, sier Wettre.

Teknologirådet vil legge det norske KI-tilsynet til en sentral koordinator, som må styrkes med både juridiske og tekniske ressurser.

Digitaliseringsdirektoratet og toppleder-organet Skate bør også få mer ansvar for KI-utviklingen, mener Teknologirådet. De foreslår en ny sandkasse, hos Digidir, og et nytt nettverk for problemløsning i regi av Skate.

Samtidig må vi håndtere truslene som kan komme med den nye teknologien, mener Teknologirådet.

Vil styrke motstandskraften

Å finne informasjon som er til å stole på og ha en åpen og opplyst offentlig samtale, har blitt vanskeligere etter inntoget av generativ kunstig intelligens, mener Teknologirådet.

− Utviklingen krever at befolkningens digitale motstandskraft styrkes, på flere fronter, heter det i rapporten.

Arbeidet med å utvikle tverrpolitiske spilleregler for bruk av generativ KI i valgkamp er allerede i gang.

I tillegg må medienes mulighet til å sjekke fakta og drive grundig kildekritikk styrkes, og vi bør ha en nasjonalt senter som har faglig tyngde på desinformasjon og en nasjonal ordning for merking av KI-innhold. Miljøer som allerede har ansvar for rikest sikkerhet, må settes bedre i stand til å håndtere nye trusler som kommer med ny teknologi, mener rapportforfatterne.

Alt dette krever flere folk og mer kompetanse.

Men de store investeringene, kommer med infrastrukturen.

Flere superdatamaskiner

Ikke bare forskerne, men også offentlige og private virksomheter kommer til å trenge mer regnekraft om de skal ta i bruk kraften i generativ KI. Teknologirådet spår en kraftig økning i etterspørselen etter regnekraft.

− Derfor må det bygges flere og kraftigere superdatamaskiner i Norge, konkluderer rapportforfatterne.

Hva det koster, er for tidlig å si. Finlands Lumi, som var den raskeste superdatamaskinen i Europa da den kom, skal ha hatt en prislapp på godt over halvannen milliard kroner. Hvor store investeringer som trengs, kommer både an på organisering, og ikke minst på ambisjonene.

Stat GPT

For å sikre nødvendig selvstendighet, språklig kvalitet og ansvarlighet, trenger vi modeller vi har utviklet selv, helt fra bunnen av. Både forskningsmiljøer, privat og offentlig sektor kommer til å trenge norskutviklede store språkmodeller, mener Teknologirådet.

De trekker det likevel ett skritt videre:

− Utvalgte språkmodeller må så defineres som nasjonal fellestjeneste, på lik linje med andre felles byggeklosser i den offentlige IT-arkitekturen.

Altså en slags Stat GPT.

− Ja, det blir jo en kompleks affære, sa Jon Atle Gulla, direktør for NorwAI og professor ved NTNU og deltager i ekspertgruppa bak rapporten, da rapporten ble lansert.

Likevel er han selvsikker:

Norske modeller blir bedre til å løse norske oppgaver på norsk enn de internasjonale modellene. Det forutsetter at man har tilgang til nok data, og at det er samlet på en lovlig måte.

En slik modell kan gjøre Norge betraktelig mindre avhengig av internasjonale teknologikjemper, og trygge offentlig sektor på at teknologien kan egne seg i saksbehandlingen, ikke bare i oppsummeringen av møtet.

Nødvendig og riktig med store investeringer

Ikke et eneste tall er festet til de tolv konkrete tiltakene. Før det kan komme på plass, må vi beslutte både mål, ambisjonsnivå og organisering, mener Wettre.

At det uansett er snakk om betydelige summer, spesielt når det gjelder utviklingen av regnekraft, legger Wettre ikke skjul på. Likevel, den teknologiske utviklingen blir viktig for alle samfunnsområder, og det er store gevinster å hente, mener han.

− Det er nødvendig og riktig med store investeringer på dette tidspunktet, sier han.

Det må bli enklere for offentlig sektor å utvikle og ta i bruk kvalitetssikrede språkmodeller basert på norske data,mener Wettre.

Skal Norge lykkes må tiltakene ses i sammenheng. Økt investering i regnekraft hjelper lite, om det ikke finnes kvalitetsdata modellene kan utvikles med.

− Utfordringene må løses parallelt. Det betyr ikke at enkelttiltakene ikke vil ha effekt, men legger vi trykk på å dele mer norske kvalitetsdata uten å forvalte disse strategisk som en nasjonal ressurs, kan aktører som allerede sitter på mye datakraft og kompetanse, som Google, utnytte dataene og få mulighet til å dra fra enda mer, sier Wettre.

Da risikerer Norge både å akselerere forskjellene og miste konkurransefortrinn, frykter han.

− Å bygge KI-infrastruktur koster uansett penger, men nettopp derfor er det viktig å kartlegge og investere med utgangspunkt i hva behovet faktisk er. Oppsiden for både privat og offentlig sektor er stor, og samtlige land vi liker å sammenlikne oss med satser på dette, sier Wettre.

− Viser at vi er på rett vei

− Mange av tiltakene er ting vi allerede jobber med, og som vil bli presentert i Digitaliseringsstrategien, svarer statssekretær Tomas Norvoll når Digi spør hva han tar med seg videre fra rapporten.

Han vil likevel ikke si noe om det kan komme friske midler, men peker på KI-milliarden til forskning og Norges deltagelse i EUs Digital-program.

− Anbefalingene fra Teknologirådets ekspertgruppe bekrefter at arbeidet vi gjør innen KI er på rett vei, og det er jeg glad for, sier Norvoll.

Om ambisjonsnivået hos Teknologirådet gjenspeiles hos regjeringen gjenstår å se. Den nye digitaliseringsstrategien skal være klar over sommeren.