Vil ha nullvisjon for offentlig konsulentbruk

− Innføre en nullvisjon for konsulentbruk fra kommersielle selskaper i offentlig sektor.

− Opprette en statlig virksomhet som skal yte konsulenttjenester rundt IT for offentlig sektor for å holde på kunnskapen og samtidig hindre privatisering av offentlig drift.

De to forslagene ligger i Rødts partiprogram. Partiet mener det er på høy tid å få offentlig kontroll over digitaliseringen.

− Enorme overskridelser

− Særlig når det kommer til konsulentbruk på IT i offentlig sektor ser vi at det har vært enorme overskridelser, sier stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund.

Han peker på prosjekt Felles IKT for departementsfellesskapet, som et av de siste eksemplene, og vil ha bedre kontroll på utgiftene.

Derfor vil partiet kutte det fordyrende mellomleddet konsulenthusene er. For det er nok av flinke folk i landet, mener han.

− Det er ikke folka det står på. Vi har tro på et statlig konsulenthus, så vi ikke gjør oss så avhengige av de fordyrende kontraktene, sier Drevland Lund.

Rødt er ikke alene om tanken. I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i 2024 var en statlig IT-driftsleverandør blant tiltakene som ble nevnt.

− Er det ikke en risiko for at det blir dyrere i lengden å ha faste ansatte til dette?

− Vi har ikke regna på kostnadene, men jeg tror det vil være mulig å spare penger. I dag er vi helt prisgitt hva de kommersielle leverandørene tar i pris, svarer Drevland Lund.

Selv om behovet for IT-folk i offentlig sektor varierer, og det ikke vil være mulig å løse hele behovet for IT-støtte med et offentlig konsulenthus fra dag én, mener partiet det er på høy tid å teste ut muligheten.

− Har man en offentlig aktør kan man få mye mer kontroll på pengebruken, i stedet for å fylle lommene til konsulenthusene, sier Drevland Lynd.

Ingen melkeku

Ved stortingsvalget i 2021 var det Arbeiderpartiet som fikk mest oppmerksomhet om konsulentkutt.

De gikk til valg på at staten ikke skal være noen melkeku for konsulenthusene. Staten brukte cirka 30 milliarder kroner på «konsulenttjenester og andre fremmede tjenester» i 2020. I 2021 økte tallet til 32 milliarder. Det tallet ville Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha ned.

I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de ville sørge for at offentlig sektor utviklet egen kompetanse for slik å kunne kutte ned på bruken av konsulenter.

I januar 2022 kom påbudet. Alle offentlige virksomheter skal kutte i konsulenter, og må rapportere om innsatsen.

Føringen ble lagt inn i alle tildelingsbrev, sammen med føringen om å knytte til seg flere lærlinger.

Likevel har staten slitt med å kutte konsulenter, også for større etater som har som mål å ansette flere selv.

− Ikke nok

Siden forrige valgt har utgiftene økt jevnt og trutt. I Statsregnskapet ser det likevel ut til at staten har lyktes med å bremse veksten.

Nedgangen fra 2023 til 2024 er nok likevel ikke reell. Den kan tilskrives regnskapet til Skatteetaten, som tilsynelatende har en nedgang fra 746 til 186 millioner kroner for IT-konsulenter fra 2023 til 2024. På spørsmål fra Digi forklarer Skatteetaten at mye av konsulentkjøpet er balanseført som eiendel, som del av store digitaliseringsprosjekter. I Skatteetatens årsrapport kommer det frem at etaten har kjøpt konsulenttjenester for 1,2 milliarder kroner i 2024.

Det regjeringen har gjort for å kutte konsulenter er ikke nok, mener Lund.

− I Hurdalsplattformen sier de ganske tydelig at man skal kutte konsulentbruk i staten og utvikle egen kompetanse, men det som har blitt resultatet er likevel at vi spyr ut penger på konsulentbruk, og særlig it-konsulenter. Man har ikke nådd målet, derfor må man stramme skrua mye mer, sier Drevland Lund.

Får delvis støtte fra venstresiden

Også de andre partiene på venstresiden vil ha restriktiv tilnærming til bruk av konsulenter.

SV nevner ikke konsulentbransjen spesifikt i sitt partiprogram, men skriver likevel i forbindelse med helsesektoren at de vil «avvikle bemanningsbransjen og gjøre arbeidsformidling til et offentlig ansvar». Arbeiderpartiet, som tidligere ville ha slutt på at staten var en melkeku for konsulenthusene, nevner ikke konsulentbransjen med et ord. De vil imidlertid «opprettholde og styrke dagens regelverk om innleie».

Senterpartiet er kritisk til det offentliges utstrakte bruk av dyre konsulent- og kommunikasjonstjenester og pengebruken i statlige IT-løsninger og utbyggingsprosjekter, kommer det frem av partiprogrammet.

Derfor vil partiet at «bruken av konsulenter i offentlig virksomhet reduseres». Forvaltningen skal i heller bygge opp egen kompetanse, mener Sp.

Vil gjøre det enklere å leie inn

De siste par årene er det likevel innleie, og ikke konsulentbruk, som har fått mest politisk oppmerksomhet. Spesielt selvstendige konsulenter har merket innstrammingene på kroppen.

Høyre og Venstre har begge tatt opp problemet i stortinget ved flere anledninger.

Høyre skriver i sitt partiprogram at de vil «videreføre godkjenningsordningen for bemanningsforetak og åpne for at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med én ansatt kan få godkjenning».

Venstre vil «gjeninnføre adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og legge til rette for at regelverket ikke hindrer konsulent- og rådgivernæringen i å tilby sine tjenester».

Også Frp vil gjøre det enklere å leie inn fra bemanningsforetak. Generelt mener partiet at det offentlige ikke skal «ta på seg oppgaver som like godt kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og frivillige organisasjoner». Samtidig er partiet opptatt av mer effektiv bruk av skattepenger. Det var bakgrunnen da partiet i fjor stilte seg positive til forslaget fra DFØ-rapporten om et statlig konsulenthus.