– Du må gjerne kalle meg KI-dronninga

– På morgenmøtet i dag fortalte jeg at jeg skulle intervjue en toppsjef som kanskje om noen år kan kalle seg KI-dronning?

– Oi, det var fint sagt, sier Camilla Gjetvik da vi møter henne i lokalene i kontorfellesskapet Epicenter midt i Oslo. Akkurat den dagen arrangeres «World Future Day» med ambisiøse fremtidsvisjoner.

– Jeg skal ikke være med der, jeg visste ikke om det en gang, sier Gjetvik.

Hennes drøm var å bli politi. Fortsatt surrer den drømmen i hjernebarken. Men nå er det KI som gjelder. Camilla var i flere år daglig leder i Boost AI som ble solgt til fondet Nordic Capital for et ukjent beløp, men selskapet ble verdsatt til to milliarder i pressen.

Nå leder hun Intelecy som har utviklet maskinlæring for prosessindustrien. Selskapet har fått store kunder som Shell, Gassco, GC Rieber, Tine, Veas, Tetra Pak og AM Nutrition.

Selskapet ble startet av gründere med bakgrunn fra prosessindustrien, og har klart å utvikle en proprietær teknologi for å behandle enorme mengder med tidsseriedata på en svært enkel måte.

Plug and play

– Det kreves ingen koding, bare plug and play. Bedriftene selv kan på en enkel måte overvåke produksjonen, sier Gjetvik.

Hun bor fortsatt i Stavanger etter at hun i januar 2024 ble ansatt som daglig leder i Intelecy. Nå ukependler hun til Oslo og bor på hotell annenhver uke.

– Det var kjærligheten som fikk meg til Stavanger og som har gitt meg Max som nå er syv år. Nå er jeg alenemor, men barnets far bor bare 50 meter unna.

Livets veier kan være tilfeldige. Gjetvik hadde gjort unna videregående på Tingvoll der hun vokste opp. Politidrømmen gjorde at hun søkte opptak på Politihøgskolen, men hun hadde for dårlig syn. Nestbest var da juss-studiet og hun flyttet til Trondheim for å studere rettsvitenskap.

Der stoppet jussen, men rettsreglene har hun hatt nytte av i sine utdanninger innen business og management ved Høyskolen i Molde og Dublin Business School.

– Jeg ville ut i arbeidslivet og søkte meg til National Oilwell Varcos avdeling i Molde der jeg fikk jobbe med kontrakter. Det var der jeg fikk mitt første møte med industrien, sier Gjetvik, men legger til:

– Bortsett fra at jeg hadde jobbet på fergene i studietida da.

– Som mannskap?

– Nei, som svelesteiker.

Camilla Gjetvik ble god på sveler og kontrakter. Og da kjærlighetens ferjereiser førte henne til Stavanger og jobb i teknologiselskapet Emerson Roxar kom det en venn hjem til dem på middag.

Han var en av tre gründere i Boost AI.

– Da jeg fortalte at jeg hadde jobbet med kontrakter, spurte han om jeg kunne hjelpe dem med et stort kontraktsforslag på 127 sider. Det kunne bli en av selskapets første og viktigste kunder.

– Klart jeg kan hjelpe til, sa jeg. Han gjorde det klart at Boost ikke hadde penger til å betale meg noe for jobben, men sa også at de skulle betale om kontrakten ble signert.

En venn kom hjem til Camilla på middag og trengte hjelp til en kontrakt på 127 sider. Det førte til jobb i Boost AI.

– Jeg har erfart hvor viktig det er å ha kunder som går foran, ved at de tør å ta i bruk ny teknologi og snakke om det.

– Datasikkerhet er helt avgjørende. Kundene kobler egne data til plattformen for å utvikle og bruke modeller, men de beholder kontroll over hvordan dataene brukes.

Hvem faen er du?

Da en av de andre gründerne, Lars Ropeid Selsås, kom hjem fra en reise og fikk øye på Gjetvik i lokalene spurte han spontant «hvem faen er du»?

– Så jeg måtte forklare at jeg skulle hjelpe til med en kontrakt.

Gjetvik bidro til at Boost fikk kontrakt og hennes rolle ble raskt mer operativ. Hun ble sentral i oppbyggingen av selskapet som hadde fått over 150 ansatte da hun sluttet ved nyttår 2024.

Hun avviser at det å bygge chatbot for noen av Norges største bedrifter var enkel teknologi.

– Lars og gjengen bygde jo hele greia fra scratch, blant annet ved å lage sitt eget maskinlæringsbibliotek. De fleste bruker det som allerede finnes og bygger videre på det. Alt hos Boost ble bygget med proprietær kode og med «privacy and security» i bånn. Det var den absolutt beste løsningen som hadde fått bygd inn KI.

Camilla Gjetvik forteller at de i 2017 deltok i en anbudskonkurranse med tre store aktører som hadde vært på markedet i noen år. Til tross for at Boost bare hadde lansert sin løsning tre måneder tidligere, ble de andre aktørene «blåst av banen», som hun sier.

– Det var mye å lære på den tida. For eksempel erfarte jeg hvor viktig det er å ha kunder som går foran ved at de tør å ta i bruk ny teknologi og snakke om det, slik vi i Boost fikk med Sparebank 1 SR Bank. Det har alt å si for å lykkes med skalering.

Kjempeartig

Hun lærte også mye av å få et private equity-fond inn på eiersiden. Da blir det gjerne orden i sysakene.

– Det skjer en endring på flere måter. Slike eiere kommer gjerne inn når den største vekstreisen er gjort. På det tidspunkt hadde vi jo ikke en gang en CFO så det måtte vi få oss. Det var mye jobb, men framfor alt kjempeartig å se hvordan selskapet da også får muligheter til å skalere.

– Men du sluttet. Hvorfor?

– Jeg hadde hørt mye om at industrien ikke får nyttiggjort seg de enorme mengdene data som samles inn underveis i produksjonen. Og så fikk jeg en henvendelse om å lede Intelecy som hadde utviklet et verktøy for nettopp dette.

Camilla Gjetvik var grundig i sine forberedelser før hun bestemte seg for å skifte jobb. Hun snakket med gründere, deler av teamet og styreleder Jon Øyvind Eriksen som selv har opplevd vekst med sitt selskap, Kantega. Han er også største eier i Intelecy sammen med Yara Growth Venture og Investinor.

– Jon Øyvind er en fantastisk flink styreleder. Alle daglige ledere fortjener en slik styreleder, sier Gjetvik.

– Kan jeg sitere deg på det?

– Værsågod.

Sånn umiddelbart kan det se ut til at Intelecy gjør noe av det samme som Cognite, men det blir kontant avvist av Gjetvik:

– Cognite er en DataOps-plattform som samler og strukturerer industridata , blant annet gjennom digitale tvillinger. Vår plattform ligger mer på toppen av dette og gjør det mulig for operatører og ingeniører å utvikler maskinlæringsmodeller for å skape sikrere og mer effektive prosesser - og for å redusere utslipp og avfall.

– Men du rekrutterer ansatte fra Cognite?

– Ja, det har vi gjort, men vi regner oss ikke som konkurrenter. Vi er kanskje mer komplementære. Vi fokuserer kun på tidsseriedata som f.eks. strømninger og vibrasjoner. Hele poenget med Intelecy er at vi ikke opererer med kode, men tilbyr KI-modeller som kan tas i bruk av de som driver produksjonen.

Autonome fabrikker

Camilla Gjetvik mener dette er et nytt skritt mot det mange snakker om i industrien, autonome fabrikker eller plattformer. Det krever ekstra datasikkerhet.

– Datasikkerhet er helt avgjørende. Kundene kobler egne data til plattformen for å utvikle og bruke modeller, men de beholder kontroll over hvordan dataene brukes.

Intelecy går fortsatt med noen millioner i minus slik så mange vekstselskaper gjør i en fase der man investerer i produkt og marked. Selskapet vil etter hvert hente ny kapital for å skalere virksomheten. Nå er de ca. 20 ansatte og skal rekruttere nye medarbeidere. Alle tilbys en eierandel som gir økt motivasjon for å lykkes.

– Vi har en ambisjon om å ta en stor del av markedet og da er det noen milepæler vi må oppnå. Men like viktig som aksjer er det at vi sammen har det kult på jobb.

– Er du trygg på at dere sitter på en unik teknologi?

– Ja, jeg er veldig trygg på det.

– Hvordan vil du karakterisere regjeringens satsing på gründerselskaper i Norge?

– Signalene vi har fått om kutt i miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge er svært beklagelig. Vi som utvikler ny teknologi trenger insentiver. Regjeringen kan ikke bare se på antall arbeidsplasser, men på hva som kreves for å redusere utslipp og hva vi trenger i et lengre perspektiv, f. eks. hva vi skal leve av etter olje- og gassproduksjonen, sier Camilla Gjetvik.

Hun mener Norge trenger flere suksesshistorier innen næringslivet, men at mange gode hoder risikerer å gi opp om myndighetene ikke legger bedre til rette for gründerskap.

– Hvorfor skal man orke å pine seg gjennom det å drive en start up for å bygge noe unikt når man får en følelse av å bli motarbeidet eller at det ikke betyr noe?

Måtte i fosterhjem

Camilla Gjetvik har blitt en ledestjerne innen KI – noe hun selv mener kan henge sammen med at hun tidlig lærte å håndtere krevende situasjoner.

Hun kom i fosterhjem på Tingvoll etter å ha tilbrakt sine første 12 år i Molde. Der fikk hun nye omsorgspersoner i Inger og Tore, som hun fortsatt har et nært forhold til.

– Jeg hadde ikke tenkt å fortelle dette, men nå bare datt det ut av meg. Det å komme til fosterfamilien min betydde veldig mye. Der fikk jeg stabilitet og støtte. Når jeg ser tilbake på det i dag, tror jeg også det lærte meg mye om å håndtere motgang. Man lærer ganske tidlig at man må finne en vei videre og bygge noe ut av det man har.

Allerede som barn måtte hun ta mye ansvar hjemme.

– Jeg tror nok jeg utviklet en ganske høy toleranse for usikkerhet. Når man bygger selskaper er det også mye som er uforutsigbart, og ting går ikke alltid etter planen. Da handler det om å finne løsninger og fortsette.

For mange år siden ble hun konfrontert med nettopp dette av en journalist i lokalavisen.

– Jeg husker en journalist som spurte meg: «Hvordan i all verden er du blitt så flink, Camilla, du som er et fosterbarn?» Den kommentaren har faktisk blitt værende hos meg. For meg har det aldri handlet om bakgrunnen min, men om hvilke muligheter man får - og hva man velger å gjøre med dem.

– Hvordan er kontakten med foreldrene i dag?

– Jeg har et veldig godt forhold til pappa i Molde, men lite kontakt med min mor. For sønnen min, Max, er det helt naturlig å ha flere besteforeldre. I feriene fordeler vi tida mellom Molde og Tingvoll.

– Her er jeg sammen med mine fosterforeldre Inger og Tore Reiten på avslutningen til 10. klasse på Tingvoll barne- og ungdomsskole.

– Her er jeg som to-åring hjemme i Molde.

– Mens jeg studerte økonomi og administrasjon i Molde jobbet jeg på fergesambandet som svelesteiker.

– Her tar Max og jeg oss en liten hvil på tur i hjembygda Tingvoll i fjor.

På fisketur med mobilen. Da blir det flere meldinger enn fisk. – Her er jeg sammen med Max og min fostersøster Malin og hennes samboer Tobias.

I oppveksten ligger også forklaringen på hvorfor hun i mange år ville bli politi.

– Det har nok sammenheng med at jeg møtte veldig mange fine politifolk i barndommen. Det var aldri ubehagelig.

I Intelecy jobber ansatte fra en rekke land og flere verdensdeler. Hun snakker selv med hver eneste kandidat.

– Jeg ser ikke etter den mest perfekte CV-en eller den best formulerte eller kunstneriske søknaden, men jeg ser etter den som har energi og engasjement. Er det noe jeg har lært, så er det at man ikke bare skal ansette en type mennesker.

Selv bruker Gjetvik stadig flere KI-verktøy. Mye ChatGPT og Claude. Det handler ofte om å få et sammendrag av rapporter, lage presentasjoner.

– Jeg leser alltid grundig gjennom de svarene jeg får, og jeg har veldig mange diskusjoner med ChatGPT som jeg mener er for opptatt av å «please» at jeg skal bli fornøyd fortest mulig. Jeg ønsker at den skal være mer kritisk og utfordrende, jeg trenger ikke noen som bare snakker meg etter munnen.

– Hva gjør du på fritida?

– Hvilken fritid?

Gjetvik ler godt etter det svaret.

– Når du er oppvokst på Tingvoll, tenkte jeg at du trivdes med lange fjellturer.

– Nei, jeg sitter stort sett på loftet og jobber når vi er der tre uker om sommeren, men forrige uke var Max og jeg i Barcelona der vi blant annet besøkte vitenskapsmuseet. Da oppdaget jeg hvor lite kunnskap jeg har om realfag. Så det ble en reality check.

Når Camilla Gjetvik skal slappe av uten å bli forstyrret av meldinger på mobilen, må hun strikke og høre på lydbok, akkurat nå er det krimromanen «Wienerbrorskapet» hun har i ørene. Men politietterforsker-drømmen drar henne også mot krimserier på TV og sin egen konkurranse om hvor raskt hun klarer å se oppklare forbrytelsen.

Da vi skal avslutte samtalen, glipper det ut av Gjetvik:

– Det du sa om KI-dronninga likte jeg. Heller det enn å skrive om «kvinnelige CEO-er».

– Du er ikke opptatt av kjønn for likestillingens skyld?

– Nei, det er veldig lite interessant. Vi kan snakke om CEO-er som blir målt på prestasjon. Men en viktig årsak til at jeg etter hvert fikk en god oppvekst og god utdanning var at jeg hadde sterke kvinner i familien å se opp til.

– Synes du tida bør være ute for å markere kvinnedagen 8. mars også?

– Nei, det er fortsatt behov for det. Men jeg synes vi bør være ferdige med å bruke ordet «kvinnelig» foran titler der du heller ikke bruker «mannlig».