it

IBM-sjef tror ikke datasenter-boom vil lønne seg

Verdens jakt på generell kunstig intelligens vil koste rundt 80 billioner kroner, mener Arvind Krishna.

Arvind Krishna har regnet på hva jakten på generell kunstig intelligens vil kunne koste. Bildet er fra da han tiltrådte som IBM-sjef i 2020.
Arvind Krishna har regnet på hva jakten på generell kunstig intelligens vil kunne koste. Bildet er fra da han tiltrådte som IBM-sjef i 2020.

IBM-sjef Krishna har regnet på hva alle annonserte datasenterutbygginger i verden vil kreve. Med dagens prisnivå koster det om lag 800 milliarder kroner å fylle opp et én gigawatts datasenter, ifølge ham.

– Hvis jeg ser på de totale forpliktelsene i verden på dette området, i jakten på KGI (kunstig generell intelligens), ser det ut til å være rundt 100 gigawatt med disse kunngjøringene, sier Krishna i Decoders podcast, gjengitt av Business Insider.

I regnestykket forventes databrikkene å måtte byttes ut etter fem år. Den totale investeringskostnaden forventes å være rundt 80 billioner kroner (80 000 milliarder kroner).

Disse investeringen vil kreve en profitt på 800 milliarder kroner bare for å betale renter, anslår Krishna, før han konkluderer med at det ikke er mulig at dette skal bli lønnsomt.

Kunstig generell intelligens er i teorien en bedre versjon av kunstig intelligens, der maskinene skal kunne resonere på en måte som ligner måten mennesker resonerer på.

Langsomme gevinster

Lekkede tall fra Open AI viser at selskapets utgifter til datakraft og datasentre har eksplodert. Fram mot 2029 vil Open AI bruke over 1100 milliarder norske kroner, mot de forventede 347 milliardene, ifølge nettstedet The Information.

Krishna er ikke den eneste som tviler på datasenterbølgen.

– Kunstig intelligens ligner mer og mer på en teknologi som ikke revolusjonerer arbeidsmarkedet fra en dag til den neste. Det finnes gevinster, men de kommer langsommere. Det samme så vi i kjølvannet av outsourcingbølgen på 2000-tallet og med roboter for 10–15 år siden. De ble ikke banebrytende revolusjoner, men gradvise endringer, sa Jakob Roland Munch, økonomisk nestor og professor ved Københavns Universitet, til danske Ingeniøren tidligere i høst.

Han mener investeringer som i hovedsak bygger på håp om en magisk KI-framtid, lett kan gå opp i røyk.

– Det er særlig bemerkelsesverdig med de enorme investeringene i datasentre og teknologi, hvor det sannsynligvis vil være høy avskrivningsgrad allerede om fire–fem år.

Selskaper som Google har forberedt seg på at KGI kommer om få år.

Eksperter mener at mye av det som kalles KGI i dag, i realiteten er markedsføring.

Powered by Labrador CMS