Ericsson: Andøya er et perfekt sted å legge et globalt testsenter for jamming

Lovordene sitter løst etter at de rundt 200 deltakerne fra 80 virksomheter i 19 land er reist hjem fra årets Jammetest på Andøya.

Det kraftigste skrytet kommer kanskje fra Ericsson som sendte et tomannsteam fra Stockholm for å teste nesten 100 GPS-sendere som selskapet vurderer å kjøpe inn som komponenter til utstyret de selv produserer for mobilindustrien.

I følge meldingen Statens Vegvesen, som er en av de fem etatene som arrangerer Jammetesten, har sendt ut, sier Ericssons seniorspesialist Ulf Ekstedt at Andøya kan bli et globalt testsenter for jamming.

– Et perfekt teststed

– De bratte fjellene er perfekte for å skjerme omverdenen mot forstyrrelser - det er ingen andre i Europa som kan tilby et slikt teststed, siteres Ekstedt på, og han legger til at også arrangørkorpset bestående av Justervesenet, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norsk romsenter og Statens vegvesen, sitter på en kunnskap som gjør det veldig attraktivt for dem å gjøre tester på Andøya.

– Vi trenger å teste blant annet tidsnøyaktighet, og her leverer Justervesenet «perfekt tid». I tillegg får vi testet posisjonering og motstandskraft, sier Ekstedt.

Sjefingeniør og prosjektleder Tomas Levin i Statens Vegvesen sier til Inside Telecom at å opprette et fast testsenter er noe som vil bli tatt opp når de fem arrangørene skal evaluere årets Jammetest. Men han påpeker at det ikke bare er fordeler ved å oppgradere en årlig test til et fast senter.

– Vi ser at vi får en dugnadsånd ved at alle som kommer opp er med på å rigge til og montere utstyr sammen. Det skaper et helt eget samarbeidsklima når folk fra forskjellige virksomheter gjør dette sammen og hjelper hverandre, og vi er avhengig av at alle som deltar i testene kan snakke godt sammen underveis. Derfor kommer vi nok til å fortsette med Jammetest som i dag, slik at vi er sikre på å beholde egenarten vår. Men så er det jo mulig at vi kan gjøre begge deler, og vi kommer nok til å diskutere om det er mulig å følge to spor framover, sier Levin.

Han påpeker at det også kan være forskjell på hvilke behov store aktører, som Ericsson, og små aktører har når det kommer til testing av utstyr.

Skal evaluere

Arrangørene kommer til å ha et evalueringsmøte i løpet av noen få uker, etter at hver etat har gjennomført sin interne evaluering, og deltakerne har sendt inn sine tilbakemeldinger.

Uansett hva som bestemmes om et fast testsenter på evalueringsmøtet, så er det i hvert fall klart at Jammetesten på Andøya er kommet for å bli. Statens vegvesen har allerede lagt den inn i sine budsjetter for de to kommende årene.

En annen ting som vil bli tatt opp under evalueringen, er om det er behov for å utvide Jammetesten til neste år. Levin sier at man måtte si nei til noen i år, og at man trolig ikke vil kunne tilby plass til alle som ønsker det neste år heller, i løpet av en enkelt testuke som man har hatt hittil.

– Hvis pågangen blir for stor til neste år, små vi se på om vi kan organisere testene annerledes enn i år, eller se på om vi skal kjøre to separate testuker, sier Levin.

Ingen overlevde alt

Levin forteller at det har vært en hektisk uke på Andøya, men ettersom ingen av deltakerne kan skryte av at utstyret deres klarte seg gjennom alle testene, så konkluderer han med at Jammetesten har vært en suksess.

– Før vi startet var holdningen hos mange at «utstyret tåler dette, det her går fint», men etter hvert som vi har økt vanskelighetsgraden har det blitt vanskeligere og vanskeligere for utstyret å stå imot testene. Etter det vi vet, er det ingen som kan si at utstyret deres har overlevd alle angrepene vi har kjørt, og det viser at vi har vært på rett nivå, sier Levin.

Han forteller at testuka på Andøya begynte med enkel jamming, hvor man bare støyer ut signaler. Så ble støyen gjort mer avansert, med mer komplisert og tilfeldig modulering, slik at det ble vanskeligere å filtrere støyen bort. Deretter prøvde man meaconing, en spoofingteknikk hvor man kopierer et signal for å få det til å se ut som om mottakeren befinner seg der signalet opprinnelig ble mottatt. Så gikk man over til vanlig spoofing hvor man lager falske signaler for å styre den tilsynelatende posisjonen til mottakeren akkurat dit man vil. Deretter ble det brukt mer og mer kreative metoder med tidsspoofing, og til slutt ble det gjennomført tester blant annet på autentiseringskoder i GPS-konkurrenten Galileo.

– Var det noen av deltakerne som fikk noen overraskelser under testene?

– Ja, det var en industriaktør som opplevde at alle softwarelisensene ble ugyldige fordi datoen tilsynelatende var første oktober, mens lisensene gikk ut 29. september. Konsekvensen var at en rekke avanserte funksjoner i utstyret ble skrudd av, slik at det bare var en basicversjon som fungerte.

Lokale forstyrrelser

Som vanlig kunne også lokalbefolkningen på Andøya merke at det var jammetester i området. To barn og en sjark befant seg for eksempel tilsynelatende plutselig på toppen av det 376 meter høye fjellet Ramnan. En annen sjark opplevde at GPS-mottakeren låste seg, mens flere smarte gressklipperroboter ble så forvirret at de sluttet å klippe.

De to barna kunne imidlertid melde at både de og smartklokkene deres befant seg hjemme i stua. Sjarken på fjellet hadde godt med vann under kjølen, mens den andre sjarken fikk hjelp til å restarte GPSen sin, forteller Levin.

– Men er det ikke en fare for at det kan oppstå reelle problemer, for eksempel med båter, under slike tester?

– Vi varsler om testene i alle offisielle varslingskanaler, og vi har satt opp skilt i havna som forteller at GPSen kan bli ustabil. I tillegg følger vi med på VHF, slik at kan slå av signalene våre øyeblikkelig dersom noen melder om problemer. Dessuten ligger redningsskøyta, som også har deltatt i testene, i normal beredskap i Andenes, sier Levin.