Microsoft er 50 år: Slik fikk de verdensherredømme

I 1975 bladde Bill i et ferskt nummer av Popular Electronics. På forsiden: verdens første minidatamaskin, Altair 8800 – et byggesett.

Selv uten medfølgende skjerm eller tastatur, så forstår unggutten instinktivt at prisen på datamaskiner snart vil falle så mye at det å selge programvare til dem kan bli en lønnsom affære. PC-revolusjonen står for døren.

Han kaster seg over telefonen og ringer til Paul Allen. De visste at Altair trenger et programmeringsspråk for å gjøre maskinen mer attraktiv for hobbybrukere, og de hadde svaret: BASIC.

Bløffen

Historikere er enige om at guttene var på rett sted til rett tid. Begge hadde noe så usannsynlig som peiling på programmering, en uvanlig ferdighet den gangen. Men det alene var ikke nok.

Etter sitt eureka-øyeblikk på studentrommet, tok Gates kontakt med MITS, selskapet bak Altair. Drevet av entusiasme og vinnervilje forteller Gates en skrøne om at de allerede har en egen BASIC-versjon klar til plattformen. Roberts lar seg overbevise og ber om en demonstrasjon.

Problemet? Programvaren eksisterte ikke. Men løgnen ble starten på et intenst utviklingsarbeid.

Gates og Allen hadde verken en BASIC-versjon, tilgang til noen Altair-maskin å jobbe på eller noen Intel 8008, prosessoren som Altair-maskinen brukte.

Men Allen hadde fra tidligere lagd en Intel 8008-emulator, som kjørte på datidens arbeidshest, en PDP-10 fra DEC, eller Digital, som flere husker selskapet som. På denne emulatoren hadde Allen og Gates dessuten allerede programmert et trafikkovervåkningssystem. Så de hadde erfaring.

Noen hektiske uker senere kunne Allen dra til Albuquerque for å møte Roberts i MITS. Med seg hadde han den endelige BASIC-versjonen for Altair 8800, og den virket på første forsøk.

Beholdt rettighetene

Dette førte til at både Allen og Gates begynte å jobbe for MITS, som fikk autorisasjon til å selge BASIC-programvaren til Allen og Gates som en del av Altair-byggesettet. Men de to sørget også for å beholde retten til å markedsføre programvare på egenhånd.

Dette gjorde de gjennom selskapet de etablerte fredag 4. april 1975, Micro-Soft. Bindestreken forsvant flere år senere.

På få måneder hadde Allen og Gates tilpasset BASIC-utgaven sin til å kunne kjøre på flere andre mikromaskiner. Dette førte til at Roberts gikk til søksmål om rettighetene til BASIC. Han tapte.

I 1980 ble Microsoft kontaktet av IBM etter at moren til Bill, Mary Gates, hadde nevnt selskapet for IBMs toppsjef, John Opel. Mary var på dette tidspunktet en fremtredende forretningskvinne i Seattle. I utgangspunktet ønsket IBM at Microsoft lagde en BASIC-tolk til den kommende IBM-PC-en, men det endte opp med at Microsoft leverte en versjon av operativsystemet 86-DOS til IBM. Dette ble kalt for PC DOS.

Microsoft fikk ikke mye penger for dette, men beholdt opphavsretten til operativsystemet for å kunne selge det til klonene av IBM PC som de antok ville komme. Til disse datamaskinene ble operativsystemet fra og med 1981 solgt under navnet MS-DOS. Det var med dette at Microsoft ble et ledende programvareselskap.

Uvennskap og rikdom

Microsoft lanserte også flere andre programvareprodukter på begynnelsen av 1980-tallet. I 1983 ble Word for MS-DOS ble introdusert.

Samme år gikk Paul Allen av som visepresident. Han hadde blitt rammet av lymfekreft. Det var i denne perioden forholdet mellom Allen og Gates gikk i stykker. Allen har fortalt at han overhørte en samtale mellom Gates og den neste toppsjefen i Microsoft, Steve Ballmer, som ble ansatt for å lede forretningsdelen av selskapet i 1980. I samtalen skal de to – ifølge Allen – ha diskutert hvordan de kunne «vanne ut Microsoft-aksjene til Allen ved å utstede opsjoner til seg selv og andre aksjonærer».

– Jeg braste inn og skrek: Dette er helt utrolig! Det viser ditt sanne vesen, en gang for alle. Jeg sa det til begge to, men stirret rett på Bill, skriver Allen i selvbiografien «Idea Man: A Memoir by the Cofounder of Microsoft»

I 1985 ble produktet som gjorde Microsoft aller mest kjent, Windows, lansert. Den virkelig store etterspørselen kom først med Windows 3.1-versjonen, som kom seks år senere.

I 1986 ble Bill Gates listet som dollarbillionær av Forbes oversikt over Amerikas rikeste. Han ble omtalt som verdens yngste «selv-made» milliardær. Ni år senere ble han kåret til verdens rikeste person for første gang.

Gjennom resten av forrige århundre utvidet Microsoft produktporteføljen kraftig, noe som bidro til å gjøre Windows til det dominerende operativsystemet.

Vekst og tapte muligheter

Den 13. januar 2000 var en merkedag for Microsoft. Dette var dagen Bill Gates gikk av som toppsjef i selskapet, for gradvis å bruke mer tid på filantropi. Ny Microsoft-sjef var Steve Ballmer.

Mange husker kanskje Ballmer best for ropende og svettende opptredener som dette:

Men Ballmer brakte Microsoft gjennom en tung periode, rett etter Dotcom-perioden og flere søksmål mot selskapet om konkurransehemmende virksomhet. Han opprettet flere nye forretningsområder i selskapet og fikk både omsetningen og overskuddet til å vokse kraftig. Markedsverdien sank derimot kraftig i årene Ballmer var sjef.

Men det var også under Ballmer at Microsoft kom svært sent på banen i det blomstrende, forbrukerrettede smartmobilmarkedet. Da Windows Phone 7 kom i 2010, var dette markedet allerede tatt av Apple Iphone og en rekke Android-baserte telefoner. Oppkjøpet av Nokias mobiltelefonvirksomhet i september 2013 hjalp lite. For den største svakheten var mangelen på apper.

Bare uker tidligere hadde Ballmer varslet sin avgang. I analyser i etterkant ble det pekt på at Microsofts svakhet lå i at man i selskapet var så opptatt av å forsvare egne satsingsområder, at interne initiativ som kunne true Windows, ble nedkjempet. Dette gjorde at Microsoft i bestefall måtte ta til takke med å spille andrefiolin på områder som bærbare digitale musikkspillere, søkemotorer, smartmobiler og nettbrett. Ja, selv videreutviklingen av suksessen Internet Explorer ble stoppet opp mens den var på topp.

Samtidig må det nevnes at Microsofts store suksess i dag, Azure, ble introdusert under Ballmer allerede i 2008.

Nye takter

4. februar 2014 ble Satya Nadella Microsoft tredje toppsjef. Allerede før han tok over, hadde Microsoft begynt å vende fokus vekk fra salg av programvarelisenser til salg av enheter og digitale tjenester. Et veldig tydelig tegn på at det var nye takter hos Microsoft, kom da Nadella i oktober 2014 kunngjorde at «Microsoft elsker Linux».

For mens Microsoft under Ballmer stadig snakket Linux ned eller advarte om faren ved Linux (for Microsoft), kunne Nadella fortelle at 20 prosent av instansene i Azure var Linux-baserte. I ettertid har denne andelen økt kraftig, noe Microsoft har tjent mye penger på.

Spoler vi fram til nåtiden, henger Microsoft fortsatt godt med, blant annet i trenden med utnyttelse av generativ kunstig intelligens. Selskapets Copilot-løsning er en integrert del av mange av selskapet produkter, og selskapet var blant annet tidlig ute med å investere milliardbeløp i Open AI.

I disse dager er spenning hvordan Donald Trumps styre vil slå inn på omsetningen til de amerikanske teknologigigantene. Flere enn på lenge har begynt å vurdere europeiske alternativer til amerikanske produkter og tjenester.

Nå med kildekode

Bill Gates har valgt å feire 50-årsjubileet med å gi ut den originale kildekoden til Altair BASIC som PDF-fil av den 157 sider lange utskriften. Det har han gjort på en webside hvor teksten er litt «flytende», kanskje slik det var på en gammel PDP-10-datamaskin i Harvards datalab.