juss og samfunn

1,4 milliarder fra Forskningsrådet skal gi data om hjernebarkens algoritmer, maskinlæring og digitale historier

Ni sentre for fremragende forskning får 155 millioner hver, i maksimalt ti år.

Forskningsrådet tildeler 1,4 milliarder for fremragende forskning på blant annet maskinlæring, hvordan digitale historiefortelling fungerer, og algoritmer i hjernebarken.
Forskningsrådet tildeler 1,4 milliarder for fremragende forskning på blant annet maskinlæring, hvordan digitale historiefortelling fungerer, og algoritmer i hjernebarken.

Forskningsrådet kunngjorde i dag at ni sentre for fremragende forskning tildeles til sammen 1,4 milliarder kroner.

– Sentrene skal gi oss grensesprengende forskning som både hjelper oss å løse de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, og gir oss nødvendig kunnskap for å løse de utfordringene vi enda ikke kjenner til, heter det i pressemeldingen.

Potten fordeles likt, og hvert senter blir tildelt 155 millioner kroner.

Sentrene vil ledes av Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

– Jeg vil gratulere de ni sentrene som nå har fått støtte og status som senter for fremragende forskning. Med disse 1,4 milliardene har regjeringen tildelt til sammen rundt 4,5 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet de siste fire månedene. Dette er kunnskap samfunnet trenger, og jeg er helt sikker på at vi vil få viktige resultater fra disse sentrene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Sommeren 2021 var det totalt 36 sentre som søkte om midler, og gjennom to runder sitter Forskningsrådet nå igjen med ni stykker. De ni finansieres i opptil ti år.

De mest relevante for Digis lesere er disse tre:

Algoritmer i hjernebarken

Dette senteret skal ledes av nobelprisvinner May-Britt Moser og NTNU, og skal ta i bruk ny eksperimentell teknologi og nye verktøy for storskala dataanalyse og -modellering for å kartlegge med stor nøyaktighet hva som skjer samtidig i tusenvis av nevroner. Slik håper de å avdekke nøkkelalgoritmene, eller regelsettet, for de kognitive funksjonene i hjernebarken.

Mer kunnskapsdrevet maskinlæring

Ved dette senteret i UiT skal man forske på en mer kunnskapsdrevet maskinlæring. Dagens metoder har sine problemer, påpekes det i beskrivelsen: Datadreven maskinlæring er lite transparent, lite robust, den kvantifiserer usikkerhet dårlig, kan være forutinntatt og er avhengig av enorme mengder kurerte data.

Matematikkprofessor Ingrid Kristine Glad ved UiO er glad. Foto: UiO
Matematikkprofessor Ingrid Kristine Glad ved UiO er glad.

Ved å kombinere kunnskap og metoder fra flere fagfelt, vil det nye senteret utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som legger grunnlaget for en mer nøyaktig, bærekraftig, forståelig og pålitelig maskinlæring som gir grunnlag for bedre beslutninger.

Senteret skal ledes av Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad.

– Dette føles helt fantastisk og kjempegøy, og samtidig som et enormt ansvar, sier Glad til Titan.uio.no.

Digitale fortellinger

Konspirasjonsteorier eller dataspillverdener, i dag preges vi i stadig større grad av digitale fortellinger, står det i prosjektbeskrivelsen. Likevel mangler vi god nok forståelse av hvordan digitale fortellinger fungerer, hva de brukes til og hvordan de former kulturen vår, heter det.

Det nye senteret vil utforske de estetiske og samfunnsmessige effektene av nye former for digitale fortellinger, og skape dypere kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker en av de mest fundamentalt menneskelige aktivitetene: Hvordan vi forteller historiene som former våre liv og hvordan vi forstår verden.

Senterledere blir Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg, og University of Illinois at Chicago er samarbeidspartner.

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Pressefoto fra Forskningsrådet. Foto: Thomas Kielman
Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Pressefoto fra Forskningsrådet.

Helse på jorden og liv på andre planeter

Foruten disse skal følgende prosjekter og sentre også finansieres:

  • Karbon under isen: UiT – Norges arktiske universitet
  • Persontilpasset immunterapi: Universitetet i Oslo
  • Hva gjør en planet beboelig: Universitetet i Oslo
  • Like muligheter til utdanning: Universitetet i Oslo
  • Helse i livets første faser: Universitetet i Oslo
  • Rettferdig fordeling av helsetjenester: Universitetet i Bergen

– Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss – både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til enda, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Jeg er svært glad for at vi i dag tildeler midler til disse svært viktige sentrene, som representer det ypperste av fremragende forskning i Norge, sier Sundli Tveit.

Powered by Labrador CMS