Amerikansk cyberkrigsekspert om valgpåvirkning: – Det er en skitten prosess fra før

Martin Libicki er leder for cybersikkerhetsstudier ved U.S. Naval Academy og omtales som en av verdens ledende eksperter på cybersikkerhet. Mandag denne uken besøkte han Norsk Utenrikspolitisk Institutts lokaler og rundt 20 tilhørere.

Forskeren tok til orde for å legge mindre av ansvaret for datasikkerhet på forbrukerne, og mer på store virksomheter som har mulighet til å utvikle ekspertise.

– Store virksomheter er de som er i stand til å designe systemer på en sånn måte at dårlig oppførsel hos forbrukere ikke behøver å gjøre så mye skade, sa han.

Libicki fortalte også om hvorfor ikke det gjøres mer for å slå ned på cyberangrep fra andre stater.

– Vi har å gjøre med land vi har større kamper å ta med, som for eksempel å stoppe utvikling av atomvåpen. Utgiftene i en atomkrig er i billioner dollar-skalaen, og ved cyberangrep stort sett i 10.000 dollar-skalaen, sa han.

• Forsvarets årsrapport: Ingen klar økning i ressurser til Cyberforsvaret (saken kan leses av abonnenter).

Russisk innblanding

Libicki forsker på påvirkningen informasjonskrigføring har på internasjonal og nasjonal sikkerhet. Han snakket blant annet om den stadig aktuelle russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget i 2016, da russiske hackere skal ha begått omfattende datainnbrudd med mål om å påvirke utfallet av valget i Donald Trumps favør.

Forskeren svarte ikke på Digis spørsmål om hva han tror er den potensielle gevinsten av å påvirke demokratiske valg i Norge. Men han er opptatt av å tydeliggjøre skillet mellom påvirkning i valgkampen før et valg og påvirkning av selve stemmegivningen. Han mener dette skillet har forsvunnet i samtalene om hva som skjedde i 2016.

Valg vs. valgkamp

– Informasjonssamfunnet vi lever i har komponenter som er rene, og andre som er skitne, svarte han, og drar en sammenligning til aksjemarkedet:

– En børsanalytiker som skal finne verdien av en aksje påvirkes av et kaos av ulike informasjonskilder, som research, magefølelse, rykter, rådgivere og forsøk på påvirkning fra de som styrer markedene. Det er det jeg vil kalle en veldig skitten informasjonsatmosfære. Samtidig forventer vi at selger, kjøper, pris og tidspunkt, alt skal være korrekt når det kommer til å gjennomføre en handel, sa forskeren, og eksemplifiserte:

– Hvis jeg sprer et rykte om Norsk Hydro og det påvirker aksjekursen, er det da et angrep på aksjemarkedet? Nei, det er det først når du prøver å handle med Norsk Hydro, og transaksjonen ikke går gjennom eller prisen ikke er som forventet.

• Florida-guvernør Ron DeSantis: – Russiske hackere angrep to av Floridas valgsystemer i 2016.

Skittent spill

Det samme gjelder når du som velger skal bestemme deg for et parti, mener forskeren.

– Da eksponeres jeg også for all slags påvirkning. Og det kommer hele tiden til å være folk i politikken som lyver til meg. De fleste av disse i Norge vil være nordmenn, på samme måte som de fleste i USA vil være amerikanere. Men hvis du plutselig oppdager noen russere i businessen, betyr det at landets demokrati har blitt angrepet? Det er en skitten prosess fra før av! Hvis russerne kom seg inn i en stemmelokalene og begynte å påvirke stemmegivningen ville det vært annerledes, men det skjedde ikke i 2016, og ikke i 2018, understreket Libicki.

Han innrømmet at han ikke likte at Russland blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget, med begrunnelsen at hemmelige dokumenter ble eksponert og at alle i de fleste situasjoner burde få lov til å ha hemmeligheter.

Marin Libicki har skrevet flere bøker om cyberkrig: «Cyberspace in Peace and War», «Conquest in Cyberspace: National Security and Information Warfare» og «Information Technology Standards: Quest for the Common Byte».

Jens Stoltenberg varsler cyberløft i Nato: Sier trusler i det digitale rommet vil få høyeste prioritet på alliansens toppmøte i London til høsten.