Betalte 280 millioner for redesign av nettløsning. Nå krever de alle pengene tilbake fra Accenture

Accenture er saksøkt av Hertz etter et feilslått moderniseringsprosjekt med redesign av bilutleieselskapets nettsider og mobilapper.

Ny løsning skulle på lufta i desember 2017, men lanseringsdato ble forskjøvet to ganger. Et halvår senere var det slutt på kundens tålmodighet.

Hertz valgte å heve kontrakten i mai 2018. Da hadde konsulentkjempen holdt på med utviklingsprosjektet i nærmere to år.

I denne perioden betalte de rundt 33 millioner dollar, tilsvarende 283 millioner kroner, uten at Accenture klarte å levere verken en funksjonell nettside eller mobilapp, hevder saksøkeren.

Krever erstatning

Dette er penger de nå krever tilbakebetalt. De krever også kompensasjon. Hertz hevder å ha brukt over 10 millioner dollar etter bruddet, bare for å få løsningen opp å stå.

Videre mener de å ha gått glipp av millioner av dollar i tapte inntekter som følge av prosjektfadesen.

En lang rekke oppsiktsvekkende påstander om avtalebrudd inngår i søksmålet som ble anlagt midt i påskeuken, og som først ble omtalt av The Register.

En talsperson fra Accenture avfeier påstandene som grunnløse overfor publikasjonen. Utover det ønsker de ikke å kommentere en pågående rettvist.

«Responsivt design»

Motparten argumenterer for at de bestilte responsivt design. Det er en svært vanlig tilnærming som innebærer at en webløsning tilpasser seg ulike enheter og skjermstørrelser.

På et tidspunkt oppdaget Hertz at løsningen var laget for stor og liten skjerm, men ikke nettbrett. Når de ba leverandøren om å rette opp, er påstanden at Accenture «urettmessig forlangte en ekstra betaling på flere hundre tusener av dollar» for noe de allerede hadde lovet å levere.

Tvisten stopper ikke der.

Kunden hevder at det uttrykkelig var avtalt en fleksibel arkitektur, et sett av kjernebiblioteker slik at løsningen kunne brukes på tvers av flere nettsteder og varemerker som Hertz har.

En kodebase som lot seg gjenbruke var et av de viktigste kravene i oppdraget, som Accenture både forsto og avtalte å levere helt fra starten av prosjektet, anfører Hertz.

– Dette kravet ignorerte de bevisst, uten vår kjennskap eller godkjenning. Accenture skrev i stedet koden spesifikt for Hertz-merkevaren i Nord-Amerika, slik at den ikke kunne brukes til vår globale virksomhet eller for våre varemerker som Dollar og Thrifty, heter det i søksmålet.

Påstand om ubrukelig kode

Videre hagler det med beskyldninger om dårlig kodekvalitet og påstander om manglende testing av programvaren. Kunden hevder at mye av koden måtte skrotes.

Accentures kode til selve publiseringsløsningen, komponenten som lar kunden redigere innholdet, hevdes også å være levert med alvorlige feil og mangler.

Videre anklages de for å ha levert dårlig skrevet Java-kode som ikke fulgte Java-standarden og med sviktende logikk.

Blant mange titalls andre punkter trekker Hertz også fram at Accenture skal ha anbefalt at de kjøpte inn lisenser til en teknologi kalt RAPID, som var ment å strømlinjeforme prosessen med utvikling av CMS-systemet.

Denne anbefalingen ble fulgt, men Accenture maktet angivelig ikke å implementere teknologien. Som om det ikke var nok, ble alle de tekniske problemene bare forverret av sviktende prosjektledelse fra Accenture, ifølge saksøker.

Leverandør som produkteier

I partsinnlegget opplyser Hertz at Accenture imponerte voldsomt da de tidlig i 2016 leverte en salgspresentasjon om hva de kunne forvente. Her går det frem at Accenture også deltok i planleggingsfasen.

Bilutleieselskapet skriver at de stolte på ekspertisen i en slik grad at de også ga Accenture ansvaret som prosjekteier og prosjektleder. Dette kom i tillegg til ansvaret for å analysere kundens behov, og deretter utvikle design og løsning som møtte disse behovene.

– Accenture fungerte som produkteieren, og det var Accenture, ikke Hertz, som besluttet designet møtte Hertz sine behov, heter det i søksmålet.

Ifølge den sivile erstatningssaken som er anlagt ved en domstol i New York, så fremgår det at partene har hatt et nært samarbeid om konsulentbistand helt siden 2004, før forholdet surnet i fjor.