Blokkerte straffedomstoladvokat: – Framstår jo som en bølleadferd

Eksperter Digi har snakket med tror det skal mye til før nordmenn eller norske virksomheter får sperret e-post-kontoen sin, slik sjefanklager Karim Khan ved den internasjonale straffedomstolen har opplevd etter at Microsoft føyde seg etter sanksjonene USAs president Donald Trump ila Khan i januar.

Cecilie Hellestveit er jurist, blant annet med ekspertise på folkerettens regulering av ny teknologi.

Hun mener nye teknologier gjør det lettere å iverksette kraftige sanksjoner mot enkeltindivider.

– Vi er alle potensielt i mottakerenden av det, selv om de aller fleste ikke anser at det er noe som gjelder dem.

Hun tror likevel ikke at folk flest nå behøver å frykte at e-postkontoene deres vil bli sperret hvis de kommer på kant med den amerikanske presidenten.

– Dette er ikke noe Trump har gjort på et innfall. Amerikanske myndigheter viser tross alt til en hjemmel som USA også tidligere har brukt for å definere nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Hellestveit.

Hun viser til at USA heller aldri har anerkjent ICC, og at også ICCs forrige sjefanklager, Fatou Bensada, ble ilagt sanksjoner av Trump-administrasjonen.

– Den gangen var virkemidlene mer tradisjonelle, som innreiseforbud og frysing av midler. Nå ser Trump ut til å bruke flere redskaper den amerikanske presidenten har tilgjengelig, inkludert sekundære sanksjoner, slik at amerikanske selskaper må følge hans instruks, og slutte å bistå med teknologi for å unngå at de selv blir rammet. Dette er sanksjoner som også Microsoft vil være omfattet av, sier hun.

Politisk virkemiddel

Hellestveit påpeker at sanksjonene i Trumps presidentordre ikke er noen form for rettsprosess som må følge juridiske regler.

– Dette er politiske sanksjoner og virkemidler, og Trump behøver ikke å være like etterrettelig som en domstol må være. Amerikanske selskaper vil kunne følge opp sanksjonene for å unngå problemer selv, selv om de ikke alltid vil være lovpålagt å gjøre det. Sånn sett gir slike sanksjoner som det vi ser nå, Khan få eller ingen rettigheter. Han er avhengig av hvorvidt myndighetene i ICCs vertsnasjon Nederland, eller hans eget hjemland Storbritannia, vil stå opp for ham. Men når motparten er USA og Microsoft er det ingen som ser ut til å ville sette dette på spissen nå, sier hun.

Hellestveit har tidligere gått ut med kritikk av timingen for Khans utstedelse av arrestordren mot Israels og Hamas' ledere, men poengterer at hun mener USAs sanksjoner mot Khan er en helt uakseptabel innblanding i internasjonal justis, særlig med tanke på at et dommerpanel hos ICC nå behandler Israels anke mot den.

Vanskeligere å forutse

Selv om sanksjonene mot Khan er begrunnet med hjemler som definerer ICCs arrestordre mot amerikanske allierte som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, mener Hellestveit det er en utfordring at stadig flere ting ser ut til å bli definert inn under forhold som kan påvirke nasjonal sikkerhet.

Dermed er det stadig vanskeligere å forutse hvilke handlinger som kan bli rammet av sanksjoner fra USA, påpeker hun.

– Sanksjonene framstår jo som en bølleadferd og politisk press og et slags hybrid virkemiddel. I hvor stor grad slike virkemidler kan bli brukt mot norske personer eller selskaper avhenger av hvilke temaer som kommer opp der Norge og USA har ulike interesser og USAs interesser er tunge, sier Hellestveit.

Når Digi ber henne trekke fram mulige områder der slike interessekonflikter kan føre til sanksjoner mot norske virksomheter, gir hun oss følgende liste – og påpeker at den kunne vært lenger:

• Temaer som inkluderer den uavhengige påtalemyndigheten i ICC.
• Spørsmål om Grønland, og om Gaza og Palestina.
• Russlands aggresjon mot Ukraina og beslag av russisk reservevaluta.
• På områder der USA og Kina er geopolitiske rivaler, særlig rundt teknologi, kan pressmidlene fra USA bli mer dramatiske enn vi er vant til.

Hellestveit mener at både norske virksomheter og myndigheter som følge av dette bør vie disse tingene oppmerksomhet når trusselvurderinger og sikkerhetsstrategier skal oppdateres.

Må gis vekt

Professor Tobias Mahler ved Universitetet i Oslos senter for rettsinformatikk mener risikoen for sanksjoner nå er noe norske virksomheter må gi større vekt når de utarbeider trusselvurderinger.

– Tror du det Khan har opplevd vil kunne skje mot norske e-postkontoer? Foe eksempel hvis en amerikansk forsker som har fått trukket tilbake forskningsmidler av Trump-administrasjonen, benytter seg av støtteordningen Norges forskningsråd lanserte i april, og kommer til Oslo for å fortsette forskningen her?

– Rent teknisk er det jo mulig å ramme universiteter, men det ligger jo også politiske og juridiske vurderinger bak slike sanksjoner. ICC-konflikten er en svært profilert sak for Trump, og jeg tror ikke de virkemidlene han har brukt mot Khan nå vil bli brukt mot for eksempel navngitte enkeltforskere i Norge, sier Mahler.

– Men selv om akkurat det er litt «far fetched», så må det med i risikovurderingene, og sjansen for at det kan skje må trolig oppjusteres, legger han til.

Mahler mener alle nå må stille seg spørsmålet, om de kan bli rammet av denne typen sanksjoner. Over hele verden gjør man trolig en vurdering av hvorvidt man kan fortsette å bruke amerikansk programvare i sine kritiske systemer, sier han.

Taust fra ICC

Folk Digi har snakket med i IT-bransjen mener at det er stor forskjell på om det er Khans private konto som er sperret, eller tjenestene han bruker som ansatt i ICC.

Hvis det er hans konto som ansatt i en europeisk virksomhet og databehandleransvarlig som kjøper en amerikansk IT-tjeneste, så må det få store konsekvenser for trusselvurderingene til alle europeiske virksomheter og databehandlingsansvarlige, blir det påpekt.

Et tenkt scenario som trekkes fram er hva som kunne ha skjedd hvis Trump ikke hadde opphevet presidentordren om å sette havvindprosjektet Empire Wind på vent, og Equinor hadde saksøkt den amerikanske staten for å få erstattet de økonomiske tapene som følge av stoppordren. Kunne USAs president da ilagt nøkkelpersoner i Equinor-ledelsen sanksjoner som sperret tilgangen deres til dokumenter og data?

En kilde Digi har snakket med mener man i trusselvurderinger framover må ta høyde for slike scenarioer uansett om det er Microsoft eller Google, eller noen helt andre som leverer systemene man bruker. Det pekes blant annet på debatten som gikk tidligere om hvorvidt USA har mulighet til å påvirke de elektroniske systemene på norske F-35 jagerfly.

Danske Computerworld skriver torsdag at de har forsøkt å få ICC til å svare på om det konkret er Khans offisielle jobbkonto som er sperret, men ICC sier at de ikke vil opplyse om det av hensyn til sikkerhet og operasjonell integritet.

ICC har ikke besvart Digis henvendelser om sperringen av Khans e-post.