Danmark vil straffe «simple» ID-tyverier – nå blir det forbudt å rappe profilbilder

Danmark mangler en egen paragraf i straffeloven mot ID-tyverier. Å utgi seg for å være en annen person på nett, har derfor bare vært straffbart dersom det har blitt gjort for å gjennomføre en kriminell handling. Det har den danske regjeringen nå bestemt seg for å gjøre noe med. I en melding skriver justisdepartementet at ID-tyverier på nett skal kunne straffes med fengsel.

– Vi har i det siste kunnet lese om en rekke alvorlige saker hvor helt alminnelige dansker har opplevd at deres identitet på sosiale medier er blitt stjålet og misbrukt. Å oppleve at det for eksempel er opprettet en falsk profil på et sosialt medium med ditt navn og bilde, er svært ubehagelig og krenkende for den det går ut over. Vi kan som samfunn ikke akseptere en slik oppførsel, og vi må gi ofrene en bedre beskyttelse, sier Danmarks justisminister, Nick Hækkerup i meldingen.

Departementet slår fast at lovgivingen på dette området ikke har fulgt med utviklingen.

Kan gi et halvt års fengsel

Rent konkret foreslår regjeringen nå å innlemme en ny bestemmelse om identitetstyveri i den danske straffelovens kapittel om ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Den vil gjøre det ulovlig uberettiget å utgi seg for å være en annen person ved bruk av denne personens identitetsopplysninger. Det legges opp til at brudd på den nye bestemmelsen skal straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Det er Socialistisk Folkeparti (SF) som står bak forslaget, som er sikret støtte fra Radikale Venstre (RV) og Enhedslisten, i tillegg til det sosialdemokratiske partiet, som sitter med regjeringsmakten i dag. Forslaget er dermed sikret flertall når det legges fram neste gang det danske Folketinget samles.

– Når det handler om de mer simple identitetstyverier, har ofrene blitt etterlatt på perrongen. Det skal være straffbart når noen stjeler profilbildet ditt fra Facebook og bruker det i andre sammenhenger, eller hvis en person oppretter falske profiler i ditt navn og bruker det til dating, stalking eller noe helt annet, uttaler SFs IT-talskvinne, Karina Lorentzen Dehnhardt.

Forbudt i Norge siden 2009

I Norge har ID-tyverier på nett vært kriminalisert gjennom norsk lov helt siden 2009. Paragraf 202 om identitetskrenkelse i straffeloven slår fast at man kan straffes med bøter eller inntil to års fengsel hvis man «uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet, eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller andre, eller påføre en annen tap eller ulempe».

– Sånn sett kan vi ønske Danmark velkommen etter, sier Inger Marie Sunde, som er professor i rettsvitenskap ved Politihøgskolen i Oslo.

Paragraf 202 setter som vilkår at lovbruddet må være gjort for å oppnå vinning eller påføre ulempe, men Sunde poengterer at «vinning» ikke er begrenset til økonomisk vinning.

– Å oppnå en date kan regnes som vinning, og bruker man en annen persons bilde på en datingside, er det objektivt sett snakk om en identitetskrenkelse. Jeg har selv blitt oppsøkt av en student som hadde opplevd dette og som følte seg veldig krenket, sier hun.

På samme måte mener hun det ikke må være snakk om noe økonomisk tap for at et brudd på paragraf 202 kan sies å påføre noen en ulempe.

– Denne bestemmelsen er også ment å skulle beskytte myke rettigheter som ligger innenfor privatlivets fred. Det er din integritet som berøres, og det er karakteristisk at den som blir krenket, ikke nødvendigvis rammes økonomisk, sier Sunde.

Hun peker på at et typisk motiv for å misbruke andres identitet på nett, kan være å henge ut noen. Et eksempel er en person som hadde skrevet en kronikk med et rasistisk innhold og publisert det i en annen persons navn.

Selv om Norge har hatt lover mot ID-tyverier på nett lenge, mener Sunde man kan argumentere for at loven bør brukes oftere.

– Det kan virke som om mange ikke er klar over at denne loven også gjelder på internett, og den må nok håndheves for at det skal synke inn, sier hun.

– Økt rettssikkerhet

I Danmark mener representanter for partiene som står bak lovforslaget mot ID-tyverier, at det er viktig at landet nå får en egen lovbestemmelse om dette.

Karina Lorentzen Dehnhardt (SF) sier loven vi gi økt rettssikkerhet for ofrene, som nå slipper å gå spissrotgang mellom ulike myndigheter og organisasjoner for å få løst problemene ID-tyverier kan skape.

Rosa Lund fra Enhedslisten påpeker at den danske straffeloven ikke er oppdatert «til den digitale verden vi lever i» og tror den nye bestemmelsen vil utgjøre en merkbar forskjell.

Kristian Hegaard (RV) trekker fram sitt møte med Malthe i en dokumentar på Danmarks Radio. Han hadde opplevd at en annen person gjennom flere år hadde opprettet profiler i hans navn og skrevet sårende meldinger til andre. Men siden det ikke ble stjålet eller truet i forbindelse med ID-tyveriet, kunne ikke politiet gjøre noe for å stoppe vedkommende. «Det gjorde et sterkt inntrykk på meg», skriver Hegaard og legger til at han er glad for at partiene er blitt enige om å endre loven.