Datatilsynet bekymret over personvernet på arbeidsplassen

I fjor fikk tilsynet rundt 1655 henvendelser til veiledningstjenesten om personvern i arbeidslivet.

Både arbeidsgivere og ansatte spør om alt fra personopplysninger i personalregistre og innsyn i ansattes e-post og hjemmeområder, til ulike typer elektronisk kontroll og overvåking.

Det er likevel få av disse som velger å klage. Bare 77 klager om personvern på arbeidsplassen ble levert inn i fjor.

Bunner ofte i konflikt

– Henvendelsene vi får handler ofte om ulike former for overvåking på arbeidsplassen. Det kan være kameraovervåking, eller automatisk videresending av e-post, men også manglende tilgangsstyring for personopplysninger og ønske om sletting eller innsyn i personopplysninger hos nåværende eller tidligere arbeidsgivere er vanlige problemstillinger, sier Ole Martin Moe, juridisk rådgiver i Datatilsynet på telefon til Digi.no.

Sakene er ofte komplekse og vanskelige å løse. Og ofte er det en underliggende konflikt som ligger bak en klage til Datatilsynet.

De siste par årene har det blitt vanligere at den som klager, og den som blir klaget på, har advokathjelp.

– I bunnen av en slik henvendelse ligger det ofte en konflikt på arbeidsplassen. Det kan være varslingssaker, det kan være oppsigelsessaker, eller overvåking som har ført til oppsigelse, sier

Overvåking på hjemmekontor

Under pandemien har Datatilsynet fått flere henvendelser om overvåking på hjemmekontoret, og de som ringer forteller om sjefer ønsker at ansatte skal ha på kameraet på PC-en hele dagen, og bruk av programvare for å overvåke ansattes bruk av PC-en.

– Det er strenge regler for kameraovervåking, og det skal mye til for at denne typen overvåking er lov. Det å bli overvåket på hjemmekontor er enda mer inngripende, siden det går rett inn i privatlivet ditt, sier Moe.

Verktøy som er laget for å hjelpe ledelsen å holde oversikt over hvor aktivt de ansatte jobber på PC-en er fullt lovlige i enkelte land, og kan gjøre opptak av skjermen, måle tid brukt i ulike systemer og nettsider og pauser mellom bevegelse. Problematisk, mener Datatilsynet.

– Markedet for verktøy som overvåker ansattes digitale atferd er svært profitabelt og utbredt i mange land med svakere personvern- og arbeidsmiljølovgivning enn i Norge, skriver Datatilsynet i sin personvernblogg.

Allerede i 2018 avgjorde Datatilsynet at overvåking av ansatte ved hjelp av slike verktøy er forbudt. Saken dreide seg om Telenors bruk av kontrolltiltaket Transaction Monitoring Remote (RMT), som innebar at det ble gjort lyd- og skjermopptak av arbeidet til rundt 400 ansatte.

– Det er vanskelig å overvåke aktivitet på ansattes PC på en lovlig måte, nettopp fordi det er så inngripende, sier Moe.

Når verktøyene blir mer utbredt, er det behov for tydeligere veiledning, mener Datatilsynet, som jobber med en rapport om ulike former for overvåking.

– I rapporten ser vi på verktøy som gjør det mulig å logge tastetrykk, ta bilde av skjermen eller gjøre lydopptak gjennom PC-en til den ansatte, sier Moe.

Store mørketall

Selv om mange henvender seg til Datatilsynet for å få veiledning om overvåking på hjemmekontor, har de fortsatt ikke mottatt noen klager om akkurat dette. Det overrasker Moe.

– Vi tror det er store mørketall, sier han.

Moe tror det kan være vanskelig å klage.

– Det er en terskel for å si ifra til arbeidsgiver, og terskelen for å klage til oss kan være enda høyere, sier han.

Skjevt maktforhold

Dette er noe av grunnen til at Datatilsynet er bekymret over utviklingen.

– Vi er opptatt av dette i den konteksten arbeidslivet er, det er et ujevnt maktforhold. Når arbeidsgivere tar seg til rette i strid med loven, er det ekstra alvorlig fordi det går utover personer som står i avhengighetsforhold til dem, sier Moe.

Derfor er han glad for de mange henvendelsene fra arbeidsgivere.

– Det viser at de vil gjøre ting riktig, og forhører seg med tilsynsmyndigheten før de gjør noe.

Moe.

Føre var

De fleste har lyst til å være lovlydige, men når det først går galt har arbeidsgiver ofte handlet før de har vurdert lovlighet, mener Moe.

– De ter lett å tenke at det er praktisk og enkelt å sette opp et kamera, eller bruke adgangssystemet på jobben til å sjekke hvor lange pauser de ansatte tar, eller sette på automatisk videresending av e-post før en feie. Har man ikke vurdert lovligheten på forhånd, er det lett å gå på en smell, sier han og konkluderer:

– Det viktigste er å vurdere lovligheten av et tiltak før man setter i gang.