Datatilsynet forbyr SSB å samle dagligvare-data

– Vi mener det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier direktør Line Coll ifølge en pressemelding fra Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) ville vite alt du handler i butikken.

I mai 2022 vedtok SSB å pålegge Norgesgruppen, Coop, Bunnpros og Rema 1000 å dele kvitteringsdata med SSB. De fire kjedene dekker ifølge Datatilsynet om lag 99 prosent av dagligvarehandelen i Norge.

Det skapte reaksjoner.

Allerede i juni 2022 varslet Datatilsynet tilsyn. I oktober kom konklusjonen. I et varsel om vedtak, meldte Datatilsynet til SSB at de mente inngrepet i den enkeltes personvern ville være for stor, selv om dataene ble anonymisert.

Nå er vedtaket endelig. Datatilsynet forbyr innsamlingen.

− Ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag

SSB har ønsket å samle såkalt bongdata og banktransaksjonsdata for å få opplysninger om hva befolkningen handler av dagligvarer. Dette skal så kobles opp mot data om for eksempel husholdningstype, inntekt og utdanningsnivå. Tidligere har SSB sagt at det kan dreie seg om 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig.

Datainnsamlingen skulle «redusere oppgavebyrden» og gjøre datainnsamlingen mer «effektiv og samordnet» skrev SSB i en kost-nytte-vurdering. Byrået har lagt opp til månedlig innrapportering.

SSB peker på statistikklovens paragraf 10, som rettslig grunnlag for innsamlingen av bongdata. Det holder ikke mener Datatilsynet.

– Vi mener at disse vedtakene ikke er tilstrekkelig klare og forutsigbare rettslige grunnlag for en så inngripende innsamling av personopplysninger, sier Coll.

− Handler først og fremst om tillit

− I denne saken handler retten til personvern først og fremst om tilliten til det offentlige Norge, og mindre om frykten for misbruk av personopplysninger, skriver Datatilsynet.

De frykter nedkjølingseffekt, og at folk vil være mindre villige til å dele data med det offentlige på sikt.

– Innsamling av bongdata vil være en helt ny form for datainnsamling fra private aktører, gjennomført av offentlige myndigheter. Innbyggerne har ingen reell mulighet til å motsette seg en slik innsamling, annet enn å bruke kontanter som betalingsmiddel, sier Line Coll.