Datatilsynet mener koronapandemien har endret folks syn på personvern

Det er ikke til å komme forbi at en del av tiltakene som er gjort i forbindelse med covid-19-pandemien, har hatt betydning for personvernet til innbyggere i Norge. Under Software 2021-konferansen som Dataforeningen arrangerer denne uken, var det direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, som holdt åpningsforedraget.

Spørsmålet han var blitt utfordret til å svare på, var om koronapandemien endret synet vårt på personvern.

Tydelig tegn

Selv om Thon mener man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner midt under store samfunnsendringer, som det tiltakene mot pandemien fortsatt er, så ser han tydelige tegn på at svaret på dette spørsmålet er «ja».

Det handler om graden av engasjement hos mange, og at flere enn tidligere engasjerer seg.

Thon nevnte en rekke eksempler på dette.

– Dette kunne egentlig ikke gå bra

Blant de første som fikk en helt ny hverdag, var lærere, elever og foreldrene til elevene.

– Lærerne ble over natten digitale eksperter, og foreldrene ble lærere. Det var en total omflytting av roller, og dette kunne egentlig ikke gå bra, men kanskje gjorde det det likevel, sa Thon.

En konsekvens av dette var det at Facebook-gruppen «Korona-dugnad for digitale lærere» fikk mer enn 50.000 medlemmer i løpet av få dager. Blant det mye som ble diskutert der den første tiden, var personvern.

– Vi må huske at lærerstanden ikke akkurat er spydspissen innen den digitale utviklingen. Lærere skal jobbe med å undervise elevene. De bruker selvfølgelig mange elektroniske læremidler. Likevel er det undervisning og ikke datasikkerhet og personvern som naturlig nok står i sentrum for det en lærer gjør, sa Thon.

Ryggmargsrefleksen var på plass

– Så viste det seg at den personvernmessige ryggmargsrefleksen allikevel var der ute i de mange hjem og lærerværelser. Datatilsynet ble blant annet invitert til et kveldsforedrag i denne gruppen, hvor vi snakket om personvern og svarte på spørsmål. I tillegg fikk vi i denne perioden mange henvendelser fra både foreldre og elever som tenkte på elevenes personvern.

Datatilsynet følte veldig sterkt at mange i situasjonen med hjemmeundervisning var opptatt av personvern, og at personverninteressen var stor, selv om den tekniske kompetansen iblant viste seg å henge litt etter.

God begynnelse i arbeidslivet

Den største kategorien med henvendelser Datatilsynet får, også i normale tider, gjelder arbeidslivet. Spørsmål som kamera- og GPS-overvåkning og innsyn i epost, går igjen.

Da samfunnet stengte ned i mars 2020, var det mange som tok kontakt med Datatilsynet om spørsmål som hva de kunne formidle internt om smittede ansatte og folk i karantene.

– Igjen sånn at denne gode ryggmargsrefleksen slo til hos mange, sa Thon.

Men så ble det verre

Etter noen måneder begynte tilsynet å få ganske mange klager og spørsmål rundt ulike kontrolltiltak i arbeidslivet.

– Vi har ikke noen veldig grundig empiri å vise til, men våre erfaringer så langt gjennom klagesaksbehandlingen – og det et jo tross alt en del måneder det har pågått nå – trekker nok dessverre i retning av at for mange arbeidsgivere ikke stoler på de ansatte og innfører ulike former for kontrolltiltak, i en situasjon der man ikke kan følge så nøye med på hva en ansatt gjør – typisk når han eller hun er på hjemmekontor, fortalte Thon.

Han mener dette er beklagelig, men at det likevel kan tolkes i to retninger.

– Det positive er at mange klager til oss. De vil ikke at personvernet deres skal krenkes i arbeidslivet. Den negative siden er at for mange arbeidsgivere innfører for store overvåkningstiltak i en vanskelig situasjon, som nok virker som at den ryggmargsrefleksen som vi så slo inn i starten, har fortapt seg noe, fortalte Thon.

Var det personvern hytteeierne var opptatt av?

Datatilsynet fikk også mange henvendelser da regjeringen i fjor våres innførte det som ble kalt for hytteforbudet, altså det midlertidige forbudet mot å reise til hytter på utsiden av bostedskommunen.

– Folk reagerte blant annet på at de ble telt dersom de passerte et spesielt punkt, og på det de kalte for overvåkning av hyttefolk når de mottok SMS-varsler som ba dem om å reise hjem, sa Thon.

Han var likevel forsiktige med å tolke reaksjonene.

– Var det overvåkningen folk reagerte på? Eller var det motstanden mot hytteforbudet som fikk folk til å trekke personvernkortet? Det er det ikke så godt å si, men vi må være åpne når vi skal tolke dette. Det kan være en ganske god miks her, sa Thon.

Klaget også på andre SMS-er

Det var ikke bare overvåkning i forbindelse med hytteforbudet det kom reaksjoner på. Ifølge Thon opplevde enkelte også å få SMS hvor de ble bedt om å dra hjem fra et kjøpesenter, visstnok fordi det skulle være for tett med folk der.

– Det ble også i alle fall snakket om at det skulle bli sendt ut SMS-varsler til folk som satt tett i parker, hvor de ble bedt om å holde større avstand. Men vi vet ikke om dette ble gjennomført, fortalte Thon.

– Med det nevnte forbeholdet om tolkningen, var det ut fra reaksjonene på SMS-ene i alle fall helt tydelig at mange syntes at dette var viktige spørsmål.

«Smittestopp», den største saken

Den aller største saken som havnet på bordet til Datatilsynet i fjor, var Smittestopp-appen til Folkehelseinstituttet. Denne skapte en voldsom debatt, og Thon er litt sikrere på det faktiske personvernengasjementet rundt denne enn i de øvrige eksemplene han nevnte.

– Her var det så mange som meldte seg på i debatten og tok til orde for ulike løsninger, sa Thon.

– Teknologimiljøet var her veldig raskt ute. Og i teknologimiljøet, som jo er stort, så har vi en del ivrige talspersoner som kaster seg inn i debatter, og som veldig ofte er på personvernsiden. Men det som var slående med den kritikken fra teknologimiljøet nå, var bredden den kom fra, også fra miljøer som vanligvis ikke er så opptatt av personvern.

Hovedinntrykket var at miljøet ikke var imot digital smittesporing, men at de var opptatt personvern, sikkerhet og teknologivalgene som kunne sørge for dette.

– Det gikk faktisk så langt at det ble laget et opprop som litt forenklet gikk mot den versjonen av Smittestopp som forelå. Opprop er ikke så veldig vanlig, og kanskje ikke fra teknologimiljøer generelt. Det viser tydelig at det var et stort engasjement for personvern. Et viktig budskap her var jo riktig bruk av teknologi. For oss i Datatilsynet var det bare å klappe takten til et slikt engasjement, sa Thon.

Ikke bare teknologene

Men også mange utenfor teknologimiljøet viste stor interesse.

– Vi fikk en del formelle klager på Smittestopp. I tillegg får vi en del eposter fra folk som har meninger om det vi gjør. I denne saken var engasjementet voldsomt, sa Thon.

Han understreket samtidig at engasjementet gikk i begge retninger.

– Noen syntes at det vi gjorde var veldig bra. Noen syntes at det vi gjorde da vi stoppet Smittestopp-appen, var helt håpløst. Uansett vitner dette om at man har et engasjement om personvernspørsmål, mener Thon.

Utvidet interesse for personvern

Selv om han er forsiktig med å trekke konklusjoner, mener Thon altså at det norske samfunnet har blitt mer opptatt av personvern enn det vi var tidligere.

– Politikere er engasjert, folk flest er engasjert, interesseorganisasjoner er interessert, juristmiljøet er interessert og teknologimiljøet er interessert. Slik var det ikke da jeg begynte i denne jobben mer litt mer enn ti år siden. Da var interessen for personvern mye snevrere. Selv om jeg ikke er enig i påstanden om at personvern den gang bare var for spesielt interesserte, så er bredden i engasjementet mye større nå, sa Thon.

– Folk flest er interessert. Vi ser det på antallet klager, veiledningshenvendelser og spørsmål vi får inn til Datatilsynet. Vi ser det på debatten i sosiale medier og debattinnlegg. Vi har også gjort spørreundersøkelser som understreker det samme. På direkte spørsmål om de syns at personvern er viktig, så svarer de ja.