Datatilsynet om milliardbot: − Vi var med på å forme utfallet

Over fire milliarder kroner i bot, og pålegg om å lage funksjonalitet for å la brukerne ta et bevisst valg om de ønsker at deres data skal brukes til å gi de mer «treffende» annonser eller ikke.

Det var konklusjonen i klagene om Metas bruk av persondata til målrettet reklame, etter fire og et halvt år i europeiske datatilsyn.

Konklusjonen kom etter sterk uenighet mellom europeiske datatilsyn. Også det norske Datatilsynet var aktiv i debatten.

− Datatilsynet har engasjert seg i dette juridiske spørsmålet i mange år nettopp fordi det har så store implikasjoner for nordmenns personvern, sier seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin i et innlegg på Datatilsynets nettsider.

Truer forretningsmodellen til sosiale medier

Forretningsmodellen bak Facebook og Instagram er at du og jeg legger igjen data om hvem vi er og hva vi liker. Disse dataene selges så videre til annonsører, som dermed treffer mye bedre med sine kampanjer.

Hver dag selges gjennomsnittsnordmannens data 340 ganger, viser en undersøkelse fra 2022.

Om brukerne kan velge bort personaliserte annonser, ryker mye av denne økonomien, og plattformene må se seg om etter andre inntektskilder.

Dermed er vedtaket ikke bare prinsipielt viktig for personvern, men avgjørende for hvordan sosiale medier skal finansiere egen virksomhet i fremtiden.

Påvirket vedtaket

− Det norske Datatilsynet har bidratt aktivt i saksbehandlingen, skriver Datatilsynet.

Metas europakontor ligger i Dublin. Dermed blir det også det irske datatilsynet som må behandle personvern-klager om selskapet.

Det gjør ikke at de andre Datatilsynene lar Irland jobbe i fred. Når saken er grenseoverskridende kan såkalt «berørte tilsynsmyndigheter» få komme med innspill og innsigelser.

− Det norske datatilsynet prioriterer å gi innspill i store, betydningsfulle saker, og det har vi gjort også her. Datatilsynets innspill har vært med på å forme utfallet i saken, skriver tilsynet nå.

I denne saken var det uenighet både om størrelsen på bota og hvorvidt samtykke som en del av brukervilkårene var nok.

Saken ble til slutt løftet til EUs eget personvernråd (EDPB), som overkjørte det irske datatilsynet.

Det er Datatilsynet i Norge glade for.

Vil ta flere år før saken er avgjort

Selv om blant annet NOYB har erklært vedtaket som en stor seier for personvernet, vil det nok ta lang tid før norske forbrukere merker noen endring.

− Datatilsynet forstår det slik at vedtaket blir rettskraftig i irsk rett først når alle ankemuligheter er uttømt. Det betyr i så fall at vi neppe vil se endringer på Facebook eller Instagram med det første, skriver Datatilsynet.