Derfor får du ikke søke anonymt i skattelistene

Fra 2001 til 2014 var det mulig å søke helt anonymt i Skatteetatens egne data om hva nabo, venner, slekt eller kolleger tjener. I 2014 besluttet Solberg-regjeringen å fjerne denne muligheten.

Nå må du logge på for å se listene, og en liten tekst minner deg om at den du snoker på, får beskjed. Endringen førte til at antall oppslag stupte.

Det kan ha gitt deg lavere lønn, mener forsker.

Ti år uten anonym snoking

I 2001 åpnet Skatteetaten for å søke i skattelistene på nett. I listene finner man data om folks inntekt og formue og kan se hva de betaler i skatt.

At det var mulig å søke anonymt i listene, førte til debatt. Flere mente innsynet ble misbrukt til alt fra kriminalitet til å dyrke sjalusi.

Apper som lot deg søke opp formue og adresse, kunne true sikkerheten til rike nordmenn, fryktet kritikerne.

I 2014 ble det slutt på anonym snoking. Det har ført til et kraftig fall i antall søk. I 2012 ble det gjennomført 16,5 millioner søk i skattelistene. I 2021 var tallet på antall søk nede i 1,6 millioner.

Ny runde i Stortinget

I vår var diskusjonen på nytt oppe i Stortinget, etter at Rødt la frem et representantforslag om at det igjen skulle bli mulig å søke anonymt i skattelistene.

Til tross for at forslaget i utgangspunktet så ut til å ha flertall, fikk det ikke gjennomslag i Stortingets finanskomité.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) pekte blant annet på at reglene for personvern, som ble endret med innføringen av GDPR i 2018, gjør det mer komplisert med åpne skattelister i dag enn i 2014.

Flertallet i finanskomiteen mente det var viktig at økt åpenhet om skattelistene ble balansert mot hensynet til personvern.

− Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig for den kritiske debatten om både skattemessige forhold og fordeling i samfunnet. Hensynene som taler for full offentlighet rundt skattelistene, er balansert mot andre samfunnsmessige interesser, som personvern og enkeltpersoners sikkerhet, mente flertallet i komiteen.

Vedum mente muligheten til å søke, selv om man ikke var anonym, fortsatt var en god løsning, for å sikre nødvendig åpenhet uten å nøre opp under «nettavis-bonanza» og «grafsesaker» i mediene.

Han møtte likevel motbør i Stortinget og lovet å se på hvilke muligheter som finnes for mer åpenhet rundt skattelistene, samtidig som personvernhensyn og sikkerhet blir ivaretatt.

Det kan med andre ord fortsatt komme nye løsninger på plass.

Kan ha gitt deg lavere lønn

Da regjeringen lukket døra for anonyme søk i 2014, forsvant ni av ti søk.

− Kan endringen ha påvirket mer enn antall søk, lurte assisterende professor Joel Wenæs Berge ved Norges handelshøyskole på.

Sammen med kollegene Simone Traini og Trine Eng Vattø har han undersøkt effektene av den lille systemendringen.

Foreløpige resultater tydet på at vi forhandler lønn og bytter jobb sjeldnere når vi ikke har fri tilgang til informasjon om kollegenes lønn, konkluderte forskerne.

Det har vært lønnsomt for arbeidsgivere, men bare i privat sektor. Siden ansatte i offentlig sektor fortsatt har mulighet til å, helt anonymt, finne ut hva kollegene tjener, har de ikke blitt påvirket av endringen i samme grad.

Etter 2014 endres trenden i privat sektor, men ikke i offentlig sektor. Og trenden er klar:

Ansatte i privat sektor har fått mer ulik lønn for samme jobbeskrivelse og slutter sjeldnere i jobben.

Tallene tyder på at det er arbeidsgivere som har tjent mest på endringen.

− Våre foreløpige funn indikerer at selskaper utnytter ansattes begrensede innsyn i hverandres lønn til å kutte i lønnskostnader, skriver Berge i et innlegg på Linkedin.