Dette er de vanligste svindelmetodene på nett – som Forbrukerombudet snart kan slå hardere ned på

OSLO (digi.no): – Forbrukerombudet mottar rundt 1000 klager på spam i året, sier Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukerombudet.

På Nasjonalt Internettforum på onsdag fortalte han blant annet om de vanligste typene internettsvindel – og den nye forordningen i EU Consumer Protection Cooperation (CPC). Forordningen trer i kraft fra og med januar neste år, og skal hjelpe Forbrukerombudet med å motarbeide svindlerne.

– Er det det spam dere får mest tilbakemelding på at er et problem?

– Spam er totalt sett nummer to på klagestatistikken, bak telefonsalg. Ser man på kun det digitale er spam det vi får desidert mest henvendelser om.

– Men folk har også mange andre typer problemer – særlig med svindel. Vi får ganske mange hundre henvendelser om dette også i løpet av et år. Folk opplever ganske mye rart på nett, sier Haug.

– Det er mange former for nettsvindel forbrukere utsettes for. Abonnementsfeller og falske nettbutikker er de to vi har sett mest problemer med de siste årene, sier Haug.

Han trekker frem som eksempel på abonnementsfeller en nettside som reklamerer for at man kan få redusert pris, for eksempel 169 i stedet for 300 kroner, ved å kjøpe for eksempel tre måneders forbruk av slankepiller – men hvor forbrukeren sjelden finleser betingelsene. Og der står det gjerne at beløpet per måned etter de tre første rabatt-månedene er for eksempel 600 kroner.

– Mye av svindelen er det utenlandske aktører som står bak. Det kan være vanskelig å gripe inn mot disse, og derfor satser vi også på informasjon ut til forbrukere.

Forbrukerombudet har blant annet en egen nettside som skal hjelpe forbrukerne med å avsløre nettsvindel.

Der advarer de mot spesielt følgende, som er de vanligste nettsvindelmetodene per dags dato:

• Falske nettbutikker
• Abonnement forkledd som premier
• Den etter hvert så velkjente Microsoft-svindelen
• Kredittkortsvindel og falske eposter
• Lotterigevinster og andre «pengebrev» og markedsplasser
• Nettauksjoner

Forbrukerombudet har også en egen oversikt over falske nettbutikker som de oppdaterer jevnlig.

Ny CPC-forordning snart på plass

– Det er nylig vedtatt en ny EU-forordning som stiller krav til samarbeid og hvilke virkemidler europeiske myndigheter som fører tilsyn med regelverk som verner forbrukere skal ha, sier Haug.

Han forteller at forordningen skal implementeres i Norge og alle andre EU/EØS-land i løpet av de to neste årene.

– Hvilke konsekvenser får de nye bestemmelsene i CPC for spam?

– Spam er i en særstilling i denne sammenheng. Kommisjonen har foreslått et nytt regelverk for kommunikasjonvernforordningen som skal regulere blant annet spam, og forslaget behandles nå i EU-institusjonene.

Han forteller at det allerede finnes bestemmelser om spam, i tillegg til bestemmelser om at man for eksempel skal verne om forbrukere og forebygge at noen skal lytte på elektronisk kommunikasjon.

– Per i dag er det artikkel 13 i Privacy-direktivet fra 2002 som regulerer spam, og denne artikkelen er en del av dagens CPC, sier Haug.

Kan gripe inn mer effektivt

Av den nye forordninger følger blant annet at Forbrukerombudet/Forbrukertilsynet og andre tilsynsmyndigheter skal ha myndighet til å fjerne innhold som er i strid med forbrukervernlovgivningen. Dette innebærer for eksempel villedende markedsføring.

De får også myndighet til å kunne kreve at nasjonale registreringsenheter som Norid kutter tilgang til domener. Dette blir nytt, og er noe vi kan forvente at det vil bli et visst fokus på i tiden framover.

– Vi vil fra nyttår kunne gripe inn mer effektivt med vedtak og økonomiske sanksjoner mot næringsdrivende som bryter lovverket, sier Haug.

– Det blir også lagt litt klarere rutiner for hvordan samarbeid skal foregå, for å få samarbeidet til å flyte litt bedre. Det er klart det er en utfordring å få potensielt 30 lands myndigheter til å samarbeide i slike saker, så det er viktig å bli enig om en tilnærming man kan følge, sier Haug.

– En trend med økende fokus på forbrukervern

– CPC og GDPR – har det noe med hverandre å gjøre?

– CPC skal åpenbart komplementere GDPR. Det er per i dag en diskusjon om hvorvidt man skal ha samme håndheving, virkemidler, sanksjoner – som bøter og så videre i kommunikasjonsvernforordningen – som ved brudd på GDPR. Det er ikke sikkert det blir de samme virkemidlene i CPC, sier Haug.

– Er det generelt en økende tendens til slike forordninger?

– Det kan helt klart kalles en trend, det økende fokuset på at forbrukere i EU/EØS skal ha et sterkt vern mot villedende markedsføring eller utnyttelse av personopplysninger på en måte som er kritikkverdig. Det er stadig mer fokus i EU på ha gode rettigheter og godt vern for forbrukerne, sier Haug.

Han forteller at det per i dag er hele 25 direktiver og forordninger som inneholder bestemmelser som verner brukernes interesser i EU/EØS.

– Og det blir stadig flere. Vern av personopplysninger blir viktigere og viktgere. Det er viktig for folk å ha kontroll på slikt, for veldig mye av den markedsføringen som rettes mot oss har som formål å samle inn personopplysninger.

– Personopplysninger kan utnyttes kommersielt, og markedsføringen blir en viktig del av det – da ser man den tette sammenhengen mellom vern av personopplysninger og forbrukervern i kommunikasjonsvernforordningen, sier Haug.