Digital vold: Når teknologi blir våpen i overgrep

Trakassering og trusler på nett, å miste kontrollen over e-post-konto, bankkonto eller profilen i sosiale medier, overvåking av bevegelsene dine eller seksuelle overgrep på nett. Alt dette er eksempler på digital vold.

Stalkerware er programvare som installeres på offerets mobiltelefon og kan inkludere GPS-sporing, avlytting av samtaler, overvåking av samtaler i sosiale medier, henting av logger og overvåking gjennom kompromittering av kamera og mikrofon, skriver ZDNet.

Programvaren er lett å skaffe. Enkelte aktører markedsfører programvaren som verktøy for å holde kontroll på partner, mens andre verktøy presenteres som ulike former for foreldrekontroll.

Utbredt

En studie utført av Kaspersky blant over 10.000 par fra 21 land, viser at selv om det store flertallet (70 %) mener det er uakseptabelt å overvåke partneren sin uten deres samtykke, er det hele 30 % som mener at det er greit, i alle fall under visse omstendigheter.

Studien konkluderer med at stalkerware er et stort problem, og ofte spiller en nøkkelrolle i psykisk mishandling. Nesten en fjerdedel av de spurte mistenker at de selv har blitt overvåket gjennom bruk av teknologi.

Hele én av ti innrømmer i undersøkelsen at de har installert slik programvare på partnerens telefon.

– Oppleves som all annen vold

Dette blir mer og mer vanlig bekrefter Elizabeth Dahl, en av saksbehandlerne på Romerike krisesenter.

På jobb har hun sett overgripere som har kontroll over både bankkonti og sosiale medier, og sitter på bilder og video av intim seksuell kontakt som brukes til å kontrollere offeret. Hun forteller om ofre som har blitt videoovervåket hjemme, mens partneren var på jobb og kunne følge med gjennom skjermen.

Hun er godt kjent med stalkerware, og andre digitale løsninger for å spore partner.

– Det er som regel det første vi ber kvinner eller menn som kommer til oss om å gjøre, sjekke om det ligger noe på telefonen som gjør at de kan spores, sier Dahl.

Unge voksne er spesielt utsatt, de deler gjerne posisjon på snapmap med partner og venner, og er vant med at alle vet hvor de er til enhver tid. Mange er ikke engang klar over at det de blir utsatt for er digital vold.

– Digital vold oppleves som all annen vold, og kan som psykisk vold oppleves som vanskeligere enn fysisk vold. Det er knyttet til skam, ofrene kan føles seg maktesløse og de er selvfølgelig redde for å bli funnet, sier Dahl.

Overgriperen truer kanskje med å dele filmer eller bilder for å hindre at den utsatte forteller andre om kontrollen, men Dahl råder alle som opplever digital vold å søke hjelp.

– Det er helt typisk at man tenker at, nei det er ikke så ille, jeg overdriver sikkert, men det må man aldri tenke, sier hun.

Krisesenteret kan gi veiledning på telefon, og det finnes flere organisasjoner som har hjelpelinjer.

Skjev maktbalanse

– Selv om det er de samme lovene og reglene som gjelder digitalt som i virkeligheten, kan det være vanskelig å finne hjelp og støtte når man er offer for digital vold, sier Mia Landsem på telefon til Digi.no.

Landsem jobber som pentester i Orange Cyberdefense og foredragsholder, på fritiden hjelper hun folk som er utsatt for digital vold, og hun har bidratt til en veileder for ansatte på krisesentre om hvordan de skal ta imot ofre for digital vold.

– Alt av digitale verktøy kan misbrukes til å true, krenke, spre nakenbilder eller videoer, gjøre seksuelle eller andre overgrep, trakassere og ikke minst overvåke og kontrollere personer digitalt, sier Landsem.

Hun forteller om Stalkingware som kjøpes som abonnementer, der abonnenten etter å ha lastet ned programmet på partneres telefon kan holde full oversikt over hvor de er, bildene de tar og meldinger de sender, og lytte til samtaler på en egen nettside.

Vanskelig å oppdage

ZDNet er et av nettstedene som tilbyr noen konkrete råd om hvordan man skal oppdage og fjerne spionvare på telefonen din.

For det første gjelder det å være oppmerksom på phishing-forsøk som kan lure deg til å installere spionvaren selv. Lurer man på om man har fått installert noe på telefonen, skal man sjekke om det finnes installerte apper man ikke kjenner til, og gjøre et nettsøk for å finne ut hva appene gjør. Det finnes også programvare, blant annet fra Kaspersky, du kan laste ned, som lover å oppdage og advare deg om spionvare på telefonen.

Men det er ikke så enkelt mener Landsem.

– Det er ofte veldig vanskelig å finne programvaren på egen telefon, kanskje vil du merke at batteriet blir tomt litt fortere, sier hun.

Det er gjerne ikke synlig som en app, men ligger som en fil et sted i filsystemet. De beste programmene er laget for å være vanskelige å oppdage.

Hun mener også det er et dårlig råd å bare slette apper, eller slette alle filer og resette telefonen til fabrikkinnstillinger.

– Det vil jo løse problemet der og da, men noen av appene sender overgriperen din beskjed om at appen er avinstallert. Og hva skjer da når de kommer hjem fra krisesenteret, spør Landsem.

Her må ting gjøres i riktig rekkefølge, mener hun. Det er dette hun vil hjelpe til med på nettstedet.

– Det er bare å blokkere er det mange som sier, men det er ikke så enkelt, sier Landsem og utdyper: – Dersom du sitter på et krisesenter og trenger å komme bort fra partneren, så hjelper det ikke å bytte Facebook-passord så lenge partneren din kontrollerer e-posten din.

Hun savner en skikkelig guide, som hjelper ofre med en steg for steg-beskrivelse av hvordan man bør gå frem i praksis. Hun vil tilby en beskrivelse folk har nytte av, og ikke generelle beskrivelser om hva digital vold er.

– Jeg kjenner til tilfeller der offeret har betalt tusenvis av kroner for å rydde opp i sikkerheten. Politiet kunne ikke hjelpe, og vi har ingen offentlig instans som veileder og svarer ofrene. Det er urettferdig, sier Landsem.

Digitalvold.no

Derfor har hun satt i gang arbeidet med lage en ny nettside.

Domenet digitalvold.no fikk hun for ikke lenge siden donert fra et advokatselskap, som har hatt det i noen år, men ikke fått tatt det i bruk.

For å få siden opp og stå har hun bedt nettverket sitt om hjelp på Linkedin.

– Jeg har all teorien og alt innholdet, men jeg kan ikke å lage bra nettsider, sier Landsem.

Hun ser for seg at nettstedet skal inneholde mye informasjon og detaljerte steg for steg-beskrivelser som er enkle å forstå. Den skal ikke samle noe persondata, men ha kontaktinformasjon til henne selv for de som trenger hjelp.

– Det er jo det jeg bruker fritiden min på likevel, og jeg skal ikke tjene penger på siden eller ta betalt av dem som ber om hjelp derfra, sier Landsem.

På Linkedin har det strømmet på med støtteerklæringer og tilbud om å løse deler av problemet og hennes egen arbeidsgiver Orange Cyberdefense skal bidra med sikkerhet og sikkerhetstesting, Men hun mangler fortsatt det viktigste: Noe som kan hjelpe til med å bygge nettsiden.

Nå etterspør hun enda mer dugnadsvilje i IT-bransjen.

Hvorfor bidrar ikke IT-folk mer?

– En lege som ikke er på vakt vil likevel løpe til for å hjelpe en person som får hjerteinfarkt, en politimann i sivil vil gripe inn om han ser et ran på åpen gate, hvorfor hjelper ikke IT-folk til når det er folk som lider, spør Landsem.

Selv om mange konsulenthus snakker fint om å bidra til et tryggere digitalt samfunn, er det lite samarbeid på tvers for å bidra til å løse samfunnsproblemer, mener hun.

– Vi som jobber med IT-sikkerhet gjør ting som gir masse verdi for samfunnet, men vi kan ikke bare gjøre det når vi får betalt. Kan ikke alle sammen bidra litt mer, sier Landsem.