juss og samfunn

Digitalt kirkevalg skal gjøre det lettere for medlemmene å stemme

I 2019 forhåndsstemte 36.000 velgere i kirkevalget. I år, før forhåndsstemmingen er avsluttet, har allerede 65.000 velgere stemt gjennom Den norske kirkens nye digitale forhåndsstemming.

Knut Vidar Hoholm er prosjektleder for digitalt kirkevalg i Den norske kirke, han forteller om et prosjekt som foreløpig har vært en suksess
Knut Vidar Hoholm er prosjektleder for digitalt kirkevalg i Den norske kirke, han forteller om et prosjekt som foreløpig har vært en suksess

Ved kirkevalget i 2019 var det 386.142 personer som stemte, 12,6 prosent av de stemmedyktige. Så kom pandemien og forhåndsstemming vokste seg større enn noen gang. Den norske kirke måtte gjøre noe for å gjøre valget mer tilgjengelig for sine medlemmer.

Ønsket å gjøre kirkevalget mer tilgjengelig

Etter kirkevalget i 2019 satte Den norske kirke seg ned for å se på hva de kunne gjøre for å øke tilgjengeligheten til kirkevalget fremover. I disse diskusjonene kom digitalisering opp, spesielt i samtaler om forhåndsvalget.

– Tilbudet for å kunne forhåndsstemme var veldig ulikt fra den ytterste øy der man har en kirke og en liten menighet med få ressurser, og kanskje begrenset muligheter til å ha åpningstid, til Oslo og Bergen og de større stedene, som har gode ressurser og kan ha gode åpningstider, forteller Knut Vidar Hoholm, prosjektleder for digitalt kirkevalg i Den norske kirke.

– Det var et viktig argument for å satse på digital stemmegivning. Da kunne man kommunisere ut et felles bredt tilbud, som var tilgjengelig 24/7, fortsetter han.

Valget til Den norske kirke falt ned på et pilotprosjekt der forhåndsvalget skulle være digitalt.

Kirken lyste ut et anbud for alle EU/EØS-land. Hoholm forteller Digi at det var åtte aktører som leverte anbud, fire som kvalifiserte seg. Kirken sto til slutt mellom Scytl og et estisk selskap. De endte opp med å velge spanske Scytl.

Scytl er samme leverandør som leverte digitalt valgsystem til kommunevalget i 2011. Prosjektlederen forteller at Scytl ble valgt blant annet fordi de hadde et hyllevareprodukt som enkelt kunne tilpasses, og fordi de har lang erfaring med digitale valgsystemer.

Fokus på tilgjengelighet

To av fokusområdene når forhåndsvalget skulle gjøres digitalt, var at det skulle være tilgjengelig for alle medlemmer i Den norske kirke, og at valget skulle være trygt og sikkert.

Valgsidene har en lenke til tekst og video der man kan få veiledning. Skjermbilde: Digi
Valgsidene har en lenke til tekst og video der man kan få veiledning. Skjermbilde: Digi

For å sørge for tilgjengelighet, ble flere grep gjort. Først måtte et utviklingssamarbeid mellom Kirkens egenutviklede medlemssystemer og Scytls valgsystem på plass. Dette måtte gjøres for at Scytls system skulle få en oversikt over medlemmer med stemmerett, men også så man kunne legge inn hvem som stiller til valg.

For å sørge for at systemet var godt å bruke for blinde og svaksynte, gikk Den norske kirke sammen med organisasjonen Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). De fikk teste løsningen for å sørge for at den var mulig å bruke også for blinde og svaksynte. Hoholm forteller oss at responsen fra KABB var svært god.

Det digitale kirkevalget støtter hele seks språk. Skjermbilde: Digi
Det digitale kirkevalget støtter hele seks språk. Skjermbilde: Digi

Seks språk

Den kanskje største utfordringen for å gjøre kirkevalget tilgjengelig, var å sørge for at løsningen dekket alle kirkens språk.

– Et krav i utlysningen er at vi skulle ha seks språk som var støttet, forteller Hoholm

– Og det å klare å finne autoriteter i Norge, har vært en utfordring med tanke på samisk oversettelse. Vi har hatt en grundig prosess på det å håndtere det med å ha riktige og gode oversettelser, fortsetter han.

Den digitale løsningen til kirkevalget er tilgjengelig på bokmål, nynorsk, sydsamisk, nordsamisk, lulesamisk og engelsk.

Siste stemmen teller

En utfordring med å stemme hjemmefra, er at man ikke kan være helt sikre på hvem som stemmer. Selv med eID vet man ikke om den som stemmer blir tvunget til å stemme. Hoholm forteller at det er sikkerhetsanbefalinger fra Europarådet som skal gjøre at det blir tryggere å velge. En mekanisme Den norske kirke og Scytl har valgt, er at man kan stemme så mange ganger man vil, men det er kun den siste stemmen som teller.

Slik ser skjermen ut der man kan stemme. Har du stemt, kan du stemme så mange ganger du vil. Det er kun siste stemmen som teller Skjermbilde: Digi
Slik ser skjermen ut der man kan stemme. Har du stemt, kan du stemme så mange ganger du vil. Det er kun siste stemmen som teller Skjermbilde: Digi

Dette løser problemet med tvungne stemmer, men skaper en ny utfordring: hvordan sikre at stemmene er anonyme og hemmelige?

– Når man stemmer på nytt, går den stemmen inn i en digital valgurne. Man får ikke opp den gamle og ser hva man stemte før. Den er hemmelig, forteller Hoholm.

Han forteller videre at stemmene ligger kryptert og signert og ligger trygt i valgurnen. Før man tar den ut av urnen for å se hvem den er for, frikobles stemmene fra ID-en. Deretter blir de blandet og dekryptert, og de blir umulige å spore tilbake.

Hoholm har sendt Digi en mer detaljert teknisk forklaring. Den kan du se i faktaboksen.

Slik sikrer de hemmelig valg

Når du stemmer krypterer datamaskinen din stemmen før den sendes til den elektroniske stemmeurnen. I stemmeurnen lagres chifferteksten (den krypterte stemmen) sammen med tidspunktet den ble avlagt og navnet ditt. Alle avlagte chiffertekster lagres uendret i stemmeurnen.

Når stemmene skal telles plukker systemet ut siste innsendte chiffertekst (krypterte stemme) for hver velger. Siden systemet lagrer tidspunkt og navn er det lett å velge ut den av dine chiffertekster som ble sendt inn sist. Disse chiffertekstene, og bare disse, skal dekrypteres slik at stemmene kan telles.

Dermed er det ingen chiffertekster som byttes ut eller erstattes. Det er bare en del chiffertekster som ikke blir tatt med i tellingen, og vi vet hvilke chiffertekster vi ikke skal ta med fordi vi lagrer navn og tidspunkt sammen med chifferteksten. Og siden stemmen er kryptert er det ingen som kan se hva du har stemt.

Før chiffertekstene kan dekrypteres må de anonymiseres. Det gjør vi ved hjelp av noe som kalles en «verifiable shuffle», som bryter koblingen mellom navn og chiffertekst. Teknisk sett kombineres det som kalles rekryptering og stokking (endring av rekkefølgen) med et såkalt zero-knowledge-bevis for at rekrypteringen og stokking har blitt gjort riktig. (Nærmere beskrivelse av denne type kryptografi er utførlig beskrevet i Kap. 11 i læreboken Practical Mathematical Cryptography, 2022, av K. Gjøsteen. Se også Kap. 14 som beskriver hvordan disse teknikkene konkret brukes i valgsystemer.)

Etter denne anonymisering kan chiffertekstene dekrypteres og stemmene telles, og nå kan ikke stemmene kobles til velgerne. Dermed har vi hemmelig valg.

Det digitale forhåndsvalget avsluttes onsdag 6. september klokken 15, og valgdagene er 10. og 11. september. Da skal også forhåndsstemmene låses opp av minst tre av fem som har fått nøkler og passord til valgsystemet. Dette gjøres foran inviterte fra de ulike listene, internettvalgstyret, representanter fra Scytl og pressen på Kirkens hus i Oslo.

Powered by Labrador CMS