E-tjenesten får søke i kommuniksjonsdata: – Når det kommer på plass, blir dette det viktigste verktøyet vårt

Etterretningstjenesten (også kalt E-tjenesten) uttalte nylig at de er i gang med å etablere et eget mobilnett for testing og trening.

De er også i gang med flere initiativer for rekruttering av teknologikompetanse, både innenfor telekom og andre områder. Tyngden i antall kommer gjennom såkalt tilrettelagt innhenting, forteller Tor Atle Syvertsen. Han har tittelen programleder og jobber innenfor E-tjenestens teknologivirksomhet.

Tilrettelagt innhenting innebærer at ekomleverandørene som transporterer data inn og ut av landet, må speile den informasjonen til E-tjenesten når de får pålegg om det.

E-tjenesten har som lovfestet oppdrag å samle inn informasjon i den hensikt å varsle om farer som truer Norges sikkerhet og norske interesser. Og det må de gjøre der informasjonen er å finne, som i større og større grad er ute i elektroniske nettverk, på internett eller i telenettene, understreker Syvertsen.

«Up to shape»

Metoden, som foreløpig ikke er innført, innebærer blant annet innsamling av metadata i bulk for å kunne gjøre målrettede søk i slike data. Per i dag kan ikke tjenesten hente inn informasjon fra et norsk telenett. Innen 2025 skal E-tjenesten ha nødvendige funksjoner og komponenter på plass for å kunne ta i bruk metoden.

De siste årene har det blitt bevilget penger til store, tunge satsinger på E-tjenestens teknologiske evner og å få dem «up to shape», forteller han.

– Det viktigste vi jobber med nå, er å få etablert tilrettelagt innhenting som en kapasitet. Der ligger det en betydelig satsing, og betydelige ressurser kommer med det, sier Syvertsen.

Rekrutteringene går i faser, og E-tjenesten kan ikke si noe om antallet som skal inn, fordi det knytter seg til kapasitetene til E-tjenesten.

Skal trene i testnett

Tilrettelagt innhenting er et verktøy som E-tjenesten i mange år har argumentert for at de trenger for å kunne ha et breddesyn på hva som skjer i de digitale nettene mot Norge, ifølge Syvertsen.

– Andre land har tilrettelagt innhenting, og det er et effektivt verktøy når man skal se på truslene som beveger seg over landegrensene i de digitale nettene. Da er man ikke avhengig av andre lands etterretning, sier Syvertsen.

Når ekomleverandørene må speile dataene de sender inn og ut av landet, vil de dataene som tjenesten mottar, lukkes ned og kun være tilgjengelig for søk og bruk etter at medarbeidere i E-tjenesten har fått en kjennelse fra Oslo tingrett.

– Det er noen teknologiske utfordringer som ligger i tjenestelaget. En måte å skaffe seg kompetanse på de dataene man vil se med tilrettelagt innhenting, er mobilnettverket vi bygger. Det vil kunne brukes til å forske på hvordan data flyter mellom nettverk og hvordan det ser ut, sier Syvertsen.

Omstridt lov

En ny etterretningstjenestelov trådte i kraft 1. januar 2021. Loven skal legge til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen.

Regjeringen utsatte lovens kapittel 7 og 8, som handler om tilrettelagt innhenting, etter at flere EU-dommer høsten 2020 fastslo at masseovervåkning er ulovlig. Regjeringen ville forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting var utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og analysere EU-avgjørelsene og gjøre eventuelle justeringer i kapitlene.

Daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) uttalte at avgjørelsene i EU-domstolen, som knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, på flere punkter skiller seg fra den norske etterretningstjenesteloven. Den norske loven åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, uttalte han. Datatilsynet og flere norske jurister var ikke enig i Bakke-Jensens vurdering av den norske lovgivningen og mente EU-dommen slår fast at også den norske lovteksten legger opp til en metode som er like inngripende.

E-tjenesten har ikke lov til å benytte inngripende metoder overfor norske personer i Norge («territorialforbudet»). Men fordi tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av etterretningsinformasjon fra kommunikasjon som går over grensene, vil den trafikken tjenesten samler inn, ha et stort innslag av norske personers kommunikasjon med utlandet.

– Tilrettelagt innhenting kan virke inngripende da det påvirker oss som bor i Norge på en helt annen måte enn de andre aktivitetene vi har, erkjenner Syvertsen overfor Digi.no.

Av-og-på-knapp

De to kapitlene om tilrettelagt innhenting trådte i kraft 1. januar 2022, med unntak av én bestemmelse, etter at en arbeidsgruppe bestående av representanter for flere departementer samt E-tjenesten kom frem til at dette var mulig.

Bestemmelsen, §7-3, handler om hvem som skal ha beslutningsmyndighet til å pålegge en ekomtilbyder tilrettelegging. Lovteksten legger denne myndigheten til sjefen for Etterretningstjenesten.

– Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat vedrørende § 7-3 før sommeren, skriver seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet i en e-post til Digi.no.

E-tjenesten betegner paragrafen som av-og-på-knappen på systemet.

– Håper departementet har funnet en god løsning

– Dommene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU, som kom etter at loven var på høring, er klare på at innhentingen må være målrettet og tidsbegrenset og at den må begrunnes særskilt. Det er ikke tilstrekkelig bare å vise til den generelle trusselsituasjonen i verden, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet.

– Det er her § 7-3 kommer inn og blir viktig, sier Nielsen, som bekrefter at Datatilsynet vil svare på høringen som kommer.

Bestemmelsen legger avgjørelsesmyndigheten for tilretteleggingsplikten hos E-tjenesten.

– Dommene sier at forhåndsgodkjenning må gjøres av uavhengig instans. Her er det en mulighet til å gjøre et forslag mye bedre. Men det er også den vanskeligste biten rent teknisk og faktisk, fordi det er mye lettere bare å hente inn alt. Men rettstilstanden er slik at den krever målrettet og begrenset innhenting, så vi håper departementet har klart å finne en god løsning, sier Nielsen.

Tilsynet har vært spesielt kritiske til at det i det opprinnelige forslaget legges opp til å innhente all metadata udifferensiert og vilkårlig.

– Vi mente at kontrollmekanismene i kapitlene om tilrettelagt innhenting var for svake. Loven har så vidt formål og oppgaver, og terskelen for å innhente etterretningsopplysninger er så lav at domstolen får en vanskelig oppgave når den skal kontrollere lovligheten, sier han.

– Famler i blinde

Tilrettelagt innhenting kan ikke settes i drift før paragrafen er trådt i kraft, men E-tjenesten har likevel fått anledning til i mellomtiden å bygge og forberede systemet. Ifølge E-tjenesten er det ingen tvil om at systemet kommer på plass til slutt.

– Når det kommer på plass, blir dette det viktigste verktøyet vårt. En tidligere avdelingsleder sa at dette blir som å slå på lyset. For nå famler vi litt i blinde, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i E-tjenesten til Digi.no.