Et av Europas fattigste land skal bli «100 prosent digitalt»

Et av Europas fattigste land setter kurs mot en digital fremtid. Under åpningen av Moldova Business Week 2025 kunngjorde visestatsminister og digitaliseringsminister Doina Nistor at målet er å bli «100 prosent digitalt» innen 2030.

Planen innebærer at alle offentlige tjenester – fra skattebetalinger til konsulære tjenester – skal være tilgjengelige på nett. Det melder landets nasjonale investerings- og eksportfremmebyrå, Invest Moldova Agency.

I en uttalelse utdyper Moldovas statsminister Dorin Recean hvilke prioriteringer strategien legger opp til:

– Vi satser på utdanning og på å bevare et attraktivt skatteregime for IT-sektoren. Samtidig investerer vi i industriell infrastruktur som gjør det mulig for selskaper å operere globalt og tiltrekke seg talent fra hele verden, sier Recean.

Ambisiøs digital strategi

Den lille republikken i Øst-Europa har allerede gjort betydelige fremskritt i sin økonomiske utvikling. Det har gitt konkrete resultater.

Hittil er rundt halvparten av landets 640 offentlige tjenester digitalisert, noe som gjør det mulig for innbyggere å søke om pass, betale gebyrer og få attester uten å møte opp fysisk.

Nå planlegger myndighetene at alle offentlige tjenester skal være tilgjengelig på internett i løpet av fem år.

Til sammenligning har Norge og de nordiske landene hatt digital forvaltning lenge, men Moldova viser en utviklingstakt som får oppmerksomhet internasjonalt.

Ifølge en rapport fra Verdensbanken har landet oppnådd en ti ganger økning i BNP per innbygger siden 2002 og en betydelig reduksjon i fattigdomsnivået.

Tech-park som vekstmotor

En sentral del av Moldovas digitale strategi er Moldova Innovation Technology Park (MITP), et virtuelt IT-økosystem som har tiltrukket seg over 2500 selskaper fra hele verden.

Parken tilbyr en flat skattesats på 7 prosent rettet mot både ansatte og arbeidsgivere, enkel registrering og forutsigbare rammevilkår, ifølge det statlige investeringsbyrået.

Disse selskapene sysselsetter mer enn 24.200 personer, viser tall fra e-næringsparken. I snitt ligger månedslønna på 50.000 moldovske lei (om lag 30.000 norske kroner), flere ganger høyere enn landsgjennomsnittet.

MITP genererer allerede flere hundre millioner euro i inntekter, og i 2025 forventer de å passere én milliard euro, som tilsvarer omtrent 12 milliarder kroner. Dette er en økning på 30 prosent sammenlignet med fjoråret.

For å sette det i perspektiv: i fjor ville disse inntektene ha utgjort nesten 6 prosent av Moldovas totale økonomi, som ifølge Verdensbanken er anslått til rundt 209 milliarder kroner. Det viser at MITP bidrar med en betydelig del av landets samlede økonomiske aktivitet.

Utfordringer og veien videre

Til tross for positive utviklingstrekk, har Moldova fortsatt en rekke utfordringer.

I 2022 hadde bare 60 prosent av befolkningen på landsbygda internett eller datamaskin hjemme, mens andelen i byene var høyere med 79 prosent.

Mobildekningen er god, men tilgang er noe annet enn bruk. 64 prosent av befolkningen brukte internett på den tiden, viser tall fra ITU.

Republikken deler for øvrig grense med Ukraina og er derfor direkte berørt av Russlands angrepskrig, som en viktig transitt- og vertsnasjon for flyktninger i regionen.

En del av Moldovas territorium, Transnistria, er i tillegg kontrollert av pro-russiske separatister, som ytterligere kompliserer landets sikkerhetssituasjon.

Moldova ble EU-kandidat i juni 2022 og startet medlemskapsforhandlingene i juni 2024. Målet er å bli medlem innen 2030. EU har anerkjent Moldovas fremskritt, men pekt på at videre reformer er nødvendige, spesielt innen rettsvesen og anti-korrupsjon.