EUs nye digitale ID åpner for en rekke nye tjenester – også for nordmenn

EU-kommisjonen ønsker at innbyggerne i EU, noe som høyst sannsynlig også omfatter innbyggerne av Norge på grunn av EØS, skal kunne bruke sine nasjonale, digitale ID-er på tvers av landegrensene. Dette skrev EU-kommisjonen i en pressemelding som kom torsdag ettermiddag. Det er ikke snakk om noen egen, felleseuropeisk ID.

– Den europeiske, digitale identiteten vil gjøre det mulig for oss å gjøre det samme i enhver medlemsstat som vi gjør hjemme, uten ekstra kostnader og hindringer, enten det dreier seg om å leie en leilighet eller å åpne en bankkonto, og å kunne gjøre dette på en måte som er sikker og transparent, slik at vi kan bestemme hvor mye informasjon vi ønsker å dele om oss selv, med hvem og med hvilken hensikt. Dette er en unik mulighet til å bringe oss alle videre til å oppleve hva det vil si å bo i Europa, sier Margrethe Vestager i pressemelding, her i rollen som viseadministrerende direktør for EU-prosjektet Europe Fit for the Digital Age.

Andre prosesser en slik bruk av digitale ID-er på tvers av landegrensene kan åpne for, er for eksempel ved innsending av skattemelding i et annet europeisk land enn hjemlandet, eller i forbindelse med søknad om opptak ved et europeisk universitet.

Lommebok for mye mer enn eID

Som Digi.no omtalte tidligere i uken, foreslår EU-kommisjonen en «European Digital Identity Wallet», digitale lommebøker for oppbevaring og framvisning av digitale ID-er og andre data. Dette kan være bankkort, bevis som er nødvendige ved innsjekking på fly eller hotell, eller resepter som kan brukes bortimot hvor som helst i Europa.

Ved leie av bil mener EU-kommisjonen at kunden vil kunne overføre de nødvendige opplysningene på forhånd, kan møte opp ved selve bilen og bare få utlevert nøkkelen der, eller starte den med mobilen.

Det skal også være mulig å bruke lommeboken til bare å oppgi alder, uten å oppgi navn eller andre personlige detaljer.

– Det handler om å gi et valg til forbrukere, et europeisk valg. Våre europeiske selskaper, store og små, vil også dra nytte av denne digitale identiteten. De vil kunne tilby et bredt spekter av nye tjenester siden forslaget tilbyr en løsning for sikre og pålitelige identifiseringstjenester, forteller Thierry Breton, EU-kommissær for det indre markedet, i pressemeldingen.

Hvert land må på banen

Hver av medlemsstatene i EU skal tilby innbyggere og virksomheter digitale lommebøker som knytter deres nasjonale, digitale identiteter til bevis for andre personlige attributter, slik som førerkort, bankkontoer og vitnemål. Både offentlige myndigheter og private selskaper kan tilby slike lommebøker, gitt at de er anerkjent av en medlemsstat.

De digitale lommebøkene skal være tilgjengelige for alle som ønsker det. Samtidig skal de være frivillige å bruke for innbyggerne. For offentlige tjenester, og noen private, vil det være obligatorisk å støtte den europeiske, digitale identiteten. Men EU-kommisjonen håper at sikkerhetsfunksjonaliteten i løsningen – inkludert sterk autentisering – vil gjøre den attraktiv å bruke også for andre private tjenestetilbydere.

Flere land mangler eID i dag

Det nye initiativet bygger på Eidas-forordningen (Electronic identification, authentication and trust services) som tredde i kraft i 2014. Det er også en del av norsk lov. Denne danner grunnlaget for elektronisk identifikasjon på tvers av landegrenser, autentisering og nettstedsertifisering innen EU. Den omfatter derimot ikke noen forpliktelse for medlemsstatene til å tilby innbyggere og virksomheter et digitalt ID-system som gir sikker tilgang til offentlige tjenester, eller å sikre bruken av dette på tvers av landegrensene.

Det gjør at bare 14 av 27 EU-land tilbyr et slik nasjonalt eID-system. I Norge tilbys det til og med flere.

Innen få år

EU-kommisjonen mener koronapandemien har akselerert behovet for å på plass effektive og brukervennlige digitale tjenester på tvers av EU. Kommisjonen ønsker derfor at alle medlemslandene innleder et samarbeid med både kommisjonen og privat sektor for å forberede implementeringen av rammeverket for europeisk, digital identitet.

Medlemsstatene inviteres dessuten til å etablere en felles verktøykasse som inneholder den tekniske arkitekturen som skal brukes, samt standarder og retningslinjer for beste praksis. Denne skal være klar innen september 2022 og bli offentliggjort av EU-kommisjonen i måneden etter.

Da skal den kunne brukes i pilotprosjekter.

Med norske øyne

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) publiserte onsdag en podkast om de nye planene. Der forteller fagdirektør Tor Alvik at dette altså ikke bare handler om en eID, men også langt mer.

– Ja, en av de store utfordringene med å få tjenester til å virke på tvers over landegrensene er også at vi må utveksle informasjon. Dette er jo brukerens egen informasjon, og det nye lovforslaget og tilnærminga er det som kalles en digital lommebok. Da kan du ta vare på informasjon som du kan gi når du skal ha tilgang til en tjeneste. Det er et kraftig og godt grep for å lykkes bedre på tvers av landegrensene, sier Alvik.

Hans kollega i Digdir, seniorrådgiver Ronny Khan, sier i podkasten at i tillegg til sektorer som transport, bank og utdanning, vil store plattformer som Google, Amazon og Facebook bli pålagt til å akseptere en slik nasjonal eID.

Kan bli særlig merkbart for norske banker

– Det er slik at norske banker er veldig digitale, men de er jo også veldig norske, i motsetning til de fleste andre banker som faktisk opererer i flere land. Det som skjer her, er en del av det digitale indre marked, som man ønsker å etablere og få til å fungere. På samme måte som man har for fysiske varer allerede. Og finansnæringen vil kjenne dette, sier Khan.

Han mener at det også vil kunne bli mulig å ha penger i den digitale lommeboken.

– Ja, det er åpenbart et nærliggende skritt som man allerede har begynt å tenke på, som digitale sentralbankpenger, at de skal ha sin plass i denne lommeboken. Nå vil det i første omgang treffe Euro-området, og ikke de regioner som har sin lokale valuta, men det ville jo være rart om de begynner å gå sine egne veier mot «yet-another-wallet» for disse småpengene. Det ville egentlig være fantastisk dumt å gjøre, tenker jeg, sier Khan i podkasten.