Forsvarsadvokat mener Norge har primitiv behandling av digitale bevis

Tidligere i vår ble rettssaken i den såkalte Killingmo-saken satt på vent etter uenighet om ektheten av de digitale bevisene.

– Dataene i basen til Killingmo er manipulert i stor stil. Aktors tall er upålitelige som bevis, sa advokat Anders Brosveet i Elden Advokatfirma under åpningen av rettssaken i april.

Han representerer Killingmo Freseservice som er tiltalt for dokumentfalsk og brudd på arbeidstidsbestemmelsene i over 8000 tilfeller. Selskapet har selv avvist anklagene og hevder tallene er manipulert.

Under rettssaken gjorde påtalemyndigheten funn som tydet på at det kan ha skjedd noe med innholdet i en av filene som utgjør bevismaterialet og tingretten valgte å utsette saken.

Ifølge advokat Anders Brosveet er det nå usikkert om den vil komme opp igjen.

– Jeg har på ingen måte innkassert en henleggelse, men en ny runde kan i hvert fall ikke skje før påsken 2025, sier han og viser til bevisenes kompleksitet.

Aktor i saken har tidligere påpekt overfor TU at det ikke var avdekket noen feil i materialet selv om man gjorde funn som tydet på at noe hadde skjedd med filen.

Ulik håndtering av bevis

Brosveet mener utsettelsen kan ses i sammenheng med hvordan vi i Norge betrakter bevis, og trekker fram en særnorsk naivitet.

– I en samtale med en kollega tidligere i uka, kom det fram en påstand om at man på kontinentet og i USA oppfatter Norge som primitive når det gjelder behandlingen av bevis, deriblant digitale bevis.

– Hva mener du med at vi er primitive?

– Når bevis beslaglegges i Norge, skrives det en rapport som oppsummerer hvor bevisene ble funnet, hva de inneholder og en røff tidslinje fram til rettssaken. I andre land, som USA og kontinentale land, loggfører man hver eneste endring av et bevis, fra originalen til rettssaken, sier Brosveet.

Thomas Steen Brandi, advokat og partner i Schjødt, er enig at det er få retningslinjer for sikring av digitale bevis.

– Jeg har jobbet mye med granskningssaker, og i dag finnes det få rutiner rundt det å sikre de digitale bevisene.

Det medfører risiko ved bevisførselen. Ifølge Brandi er tekniske eksperter essensielle for å vurdere ektheten.

– Mitt ansvar som advokat er å sikre bevisene, men for å vurdere ektheten, hyrer vi inn tekniske eksperter, sier Brandi.

TU har kontaktet flere instanser ved påtalemyndigheten for en få en kommentar, uten hell.

Nye problemstillinger

Advokatforeningen er ikke enig i påstandene om norsk naivitet, men viser til at den tekniske utviklingen har skjedd raskt. Det medfører behov for påfyll av kompetanse, både hos påtalemyndigheten, dommerne og de sakkyndige, uttaler generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

– Det er viktig å erkjenne at digitale bevis reiser nye problemstillinger, der disse kan manipuleres, blant annet med kunstig intelligens. Det er viktig å holde seg oppdatert, og domstolene kan få bistand av sakkyndige, både i og utenfor politiet, forklarer Smith.

Advokatforeningen har ikke statistikk på antallet saker der ektheten ved digitale bevis har vært et sentralt stridstema, men bekrefter at problemstillingen er viktig, og noe foreningen følger nøye.

Ina Strømstad, tingrettsdommer i Oslo Tingrett og medlem av Dommernes mediegruppe, vedgår at det ikke foreligger noen tydelige retningslinjer rundt tematikken, men understreker at dersom ingen av partene bestrider bevisene, forutsettes det at de er ekte.

– Dommere har ikke noen spesialkompetanse rundt digitale bevis. Dersom retten trenger å få tilført kompetanse, oppnevner retten sakkyndig for å tilføre retten denne kompetansen. Det avklares gjerne i forkant av saken, sier Strømstad.

Varierende rutiner

Thomas Dahl i rådgivningsselskapet BDO er ekspert på sikring av digitale bevis. Han forteller at prosessen er varierende, og at den ofte avhenger av tid og penger. Det kan by på problemer.

– Vi ser ofte uenigheter rundt digitale bevis i norsk rett, noe som kan stanse rettsgangen, sier han.

Han viser til at noe av utfordringen ved digitale bevis er at de ikke er eksakte, som for eksempel blod og fingeravtrykk. Digitale bevis kan betviles.

– Digitale bevis blir ofte tatt for gitt, og fagdommere får sjelden beskjed om å vurdere ektheten. Det er varierende rutiner, sier Dahl som tidligere har jobbet både hos Kripos og Økokrim.

– Hva er det dere gjør for å vurdere ektheten?

– Vi sikrer bevisene tilbake til originalkopien ved å se på metadataen til en fil, e-post eller dokument. Sammen med eksempelvis en Excel-fil, finnes det mye data vi kan bruke til å fastslå eventuelle endringer, forklarer Dahl.

Krevende å sikre

Hva dataetterforskerne velger å sikre seg av bevis, er avgjørende for saken, påpeker Dahl.

– Det er ofte knapphet på både tid og ressurser i en slik prosess, noe som gjør det krevende å sikre at bevisene er behandlet på mest mulig objektiv måte. Det er også feil at vi som tekniske eksperter skal vurdere hva som skal sikres når enorme datamengder analyseres. Det burde tegnes ned i tydelige retningslinjer, mener han.