Fra i dag kan E-tjenesten søke i vår internettrafikk: Dette vet vi om løsningene

Med loven i hånd får E-tjenesten mulighet til å samle inn data som flytter seg over landegrensene.

– Det er på det rene at E-tjenesten ikke vil klare å filtrere bort data om norske internettbrukere. Det handler i hovedsak om internetts konstruksjoner, der stort sett all kommunikasjon flytter seg over landegrensene, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet og fortsetter:

– Selv om E-tjenesten sier at de vil slette alle data om norske borgere, er det umulig å skille ut disse dataene før de er kontrollert.

Speile data

Tilrettelagt innhenting innebærer at norske internett- og mobilleverandør som transporterer data inn og ut av landet, må speile informasjonen til E-tjenesten når de får pålegg om det fra Oslo tingrett.

Kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten sier til Digi at de nå er ferdig med første fase av testing og utvikling av systemet.

Ambisjonen er å komme i gang med datainnhentingen så fort som mulig.

– Vi har som ambisjon å fremme en begjæring i tingretten om speiling av dataene så snart vi er klare med systemene, sier Bjergene, uten å kunne utdype mer konkret om når systemene går i drift.

Først må de ha rettslig kjennelse

Ifølge henne vil dataene som speiles, først kontrolleres etter at de har fått en rettslig kjennelse fra Oslo tingrett til å hente dem ut. Systemene er underlagt strenge begrensninger og kontrollmekanismer, forsikrer hun.

Bjergene sier at E-tjenesten må innhente en forutgående domstolskontroll hos tingretten før de kan gjøre søk i metadataene. Digi har spurt om norske borgere kan føle seg sikre på at data om dem ikke hentes inn.

– Systemet for tilrettelagt innhenting er underlagt strenge begrensninger og kontrollmekanismer i lovs form. I tillegg har vi et system for internkontroll som skal gir oss trygghet for alle involverte og at all aktivitet skjer innenfor lovens rammer, sier Bjergene.

Sånn vet de at de sitter på gullbøtta

Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet sier at du kan sammenligne datainnhentingen med ti fulle bøtter der kun én inneholder gullstøv.

For å finne riktig bøtte, må E-tjenesten faktisk scanne innholdet i alle bøttene før de kan ta med seg gullbøtten til tingretten, der de må be om lov til å åpne den opp.

Dermed er det på det rene at E-tjenesten har en faktisk indikasjon på at de sitter på gullbøtten før de går til tingretten og ber om lov til å sjekke innholdet, mener Datatilsynet.

– Selv om algoritmene bare flagger at det kan være interessant innhold i bøtta, vet de jo at det de leter etter, er der. Det er vår hovedinnvending mot systemet, selv om vi ikke kan si med sikkerhet at det er slik algoritmene fungerer – siden disse er hemmeligholdt, sier Nielsen.

Vil ha uavhengig forhåndskontroll

Datatilsynet er klare på at den nye loven bryter med føringer fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

De har hele tiden argumentert for at datainnhentingen må være målrettet og tidsbegrenset og at den må begrunnes særskilt før det kan gjøres noen form for kontroll eller søk.

– Vi mener E-tjenesten må innom en uavhengig forhåndskontroll før de kan gjøre søk i datastrømmene. Da Sverige og England prøvde seg på å innføre et mindre inngripende system, fikk de streng beskjed av domstolen om å bygge om hele løsningen, sier Nielsen.

Kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten sier til Digi at de ikke kan gå inn i hvordan de tekniske løsningene faktisk fungerer.

Nkom har innsyn i løsningene

Ei heller kan de opplyse om hva slags tekniske installasjoner de har gjort i telenettene for å hente inn dataene. Hun presiserer igjen at metadata kun kan samles inn når Oslo tingrett har gitt dem tillatelse til å hente de inn.

– Det kan imidlertid understrekes at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har sektormyndighet og at de vil ha anledning til å få innsyn i hvordan tilretteleggingen teknisk foregår.

– Det har blitt også blitt gjort løpende kontroller av EOS-utvalget under test og utviklingsfasen, og de har hatt anledning til å følge tjenestens aktiviteter så tett de måtte ønske, forsikrer Bjergene.

Planlegger søksmål

Tinus-stiftelsen prøver å stoppe innføringen av overvåkningen. De er i gang med å planlegge et søksmål mot den norske stat.

Stiftelsen mener lovendringen utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Slike søksmål har med hell vært anlagt mot andre staters tilsvarende lovgivning tidligere. Dommene i flere av disse sakene viser at det er riktig å gjøre tilsvarende i Norge. Vi vil sette sammen et kompetent lag, der vi vil få hjelp av dyktige teknologer, sa advokat og medlem av stiftelsen, Jon Wessel-Aas, i mars i år, da planleggingen av søksmålet ble kjent.