juss og samfunn

Full seier til Datatilsynet over Meta

Oslo tingrett har konkludert i saken mellom Datatilsynet og Meta. Siste ord er neppe sagt.

Regjeringsadvokaten: Hanne Inger Bjurstrøm Jahren har overbevist Oslo tingrett.
Regjeringsadvokaten: Hanne Inger Bjurstrøm Jahren har overbevist Oslo tingrett.

Oslo tingrett har avfeid Facebooks begjæring om midlertidig forføyning av Datatilsynets vedtak.

− Vi er åpenbart veldig fornøyd at tingretten har vært enig i våre vurderinger og gitt oss medhold, vi tenker dette er utrolig viktig for personvernet, sier seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin på telefon til Digi.

Dermed må Meta sørge for å slå av sporingen av nordmenn for å servere dem adferdsbaserte reklamer. Meta har kalt kravet umulig å etterleve.

− Oslo tingrett kom til at kravene til sikringsgrunn som vilkår for midlertidig forføyning ikke var oppfylt, og begjæringene ble ikke tatt til følge, skriver presseavdelingen i Oslo tingrett i en e-post til Digi.

Meta må betale Datatilsynet 182.400 kroner i saksomkostninger, og Facebook Norge må betale tilsynet 52.800 kroner i saksomkostninger.

Siste ord i saken er neppe sagt.

Ba Oslo tingrett stoppe Datatilsynet

Det norske Datatilsynet beordret i sommer Meta til å stanse atferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram.

Den 22. og 23 august møttes partene i Oslo tingrett etter at Meta hadde begjært midlertidig forføyning i et forsøk på å ugyldiggjøre vedtaket.

− Dette vedtaket er ugyldig og påfører selskapet betydelige skader, mente Facebooks advokat Christian Henrik Prahl Reusch.

Facebook ba om en midlertidig forføyning til vedtakets gyldighet var vurdert av en domstol. Vedtaket er basert på en paragraf i GDPR som kun åpner for midlertidige vedtak, og har en varighet på tre måneder.

− Etter rettens syn har ikke Meta Ireland og Facebook Norway sannsynliggjort at selskapene

i vesentlig grad vil lide økonomisk tap eller omdømmetap ved ikke å oppfylle Datatilsynets

vedtak, heter det i kjennelsen fra Oslo tingrett.

Regjeringsadvokaten var enda tydeligere.

− Om Meta får det som de vil, vil altså hele vedtaket settes til side, og det vil ikke være noe vedtak igjen å behandle i retten, når den tid eventuelt kommer, sa regjeringsadvokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren i tingretten 23. august.

Dette er saken

Etter flere års behandling i europeiske datatilsyn og rettsvesen ble det tidligere i år klart at Meta ikke har rettslig grunnlag til å profilere europeiske brukere for målrettet annonsering.

Verken argumenter om «legitim interesse» eller at samtykke er implisitt gitt gjennom godkjenning av brukervilkårene holder, mener EU.

I januar 2023 kom vedtaket om at Meta ikke får bruke persondata til målrettet annonsering. Med vedtaket fikk Meta fire milliarder kroner i bot og tre måneder på seg til å innrette seg.

Konklusjonen kom etter sterk uenighet mellom europeiske datatilsyn. Også det norske Datatilsynet var aktiv i debatten.

Likevel har lite skjedd. Facebook har fortsatt som før. Samtidig pågår rettsstrider om vedtaket både i Irland og i EU-domstolen.

I sommer satte det norske Datatilsynet ned foten, og forbød Meta å bruke data om hvordan nordmenn beveger seg på nett og bruker sosiale medier til målrettet reklame. Riset bak speilet: Trusler om dagbøter på én million kroner dersom Meta ikke innretter seg. Dagbøtene begynte å løpe 14. august.

Kort tid senere gikk Meta selv ut og sa de ville starte å be europeiske brukere om samtykke til slik profilering. Så sendte de Datatilsynet et brev om å stoppe vedtaket, ettersom de var i ferd med å løse problemet.

Datatilsynet sto på sitt. Dermed ba Meta Oslo tingrett om en midlertidig forføyning, noe som vil gjøre vedtaket ugyldig til det er behandlet i retten.

Midt i august møttes partene i Oslo tingrett.

− Umulig å etterleve

− Vedtaket er prosessuelt og juridisk ugyldig. Det forstyrrer de pågående prosedyrer og er umulig å oppfylle innen den tidsrammen Datatilsynet har satt, sa Facebooks advokat Christian Henrik Prahl Reusch i Oslo tingrett 22. august.

Å innføre samtykke for adferdsbasert reklame vil ta minst tre måneder, mener Facebook og peker på tidkrevende design av brukergrensesnitt, utvikling av informasjonsmodell for at samtykke skal følge bruker, og mye mer som følger med IT-utvikling.

Det vil heller ikke være mulig å legge om hele annonsemodellen på så kort tid som Datatilsynet krever, mener Meta.

− Fristen som er satt av det irske datatilsynet er realistisk, og så raskt det er mulig å innføre det, sa Reusch.

− Ikke sannsynliggjort, parerte regjeringsadvokaten.

Datatilsynet mener nemlig funksjonaliteten for å unnta personer fra denne typen databehandling allerede finnes, og at det ville være en enkel jobb å slå det på for alle som er i Norge.

Nyttige avklaringer

Kjennelsen fra Oslo tingrett konkluderer ikke bare med at det ikke foreligger noen sikringsgrunn, den går også inn i gyldigheten til Datatilsynets vedtak, noe som ikke strengt tatt var nødvendig.

− Det synes vi var veldig positivt, og det hjelper oss å få mer rettspraksis innen GDPR, sier Judin.

Siste ord neppe sagt

Markedet for adferdsbasert annonsering er likevel så lukrativt, at Facebook trolig vil kjempe til siste slutt for å få fortsette. Bare i 2022 tjente Facebook 1.200 milliarder kroner på annonser.

Kjennelsen fra Oslo tingrett kan ankes.

I retten foreslo Meta at de skulle pålegges å sende et søksmål senest to uker etter at avgjørelsen i Oslo tingrett dersom de fikk medhold i begjæringen om midlertidig forføyning.

Powered by Labrador CMS