Gjennombrudd i EU-forhandlinger: Opphavsrett er inkludert i kommende KI-lov

EU-parlamentet kunngjorde sist fredag at det er oppnådd foreløpig politisk enighet om det kommende kunstig intelligens-regelverket AI Act, som skal regulere kunstig intelligens.

EU-parlamentet har blitt enige om å forby flere typer bruk av kunstig intelligens.

Blant annet stiller den nye loven krav til at grunnleggende KI-modeller, som store språkmodeller og generelle KI-systemer, skal ha transparens i form av teknisk dokumentasjon, og at modellene overholder lover om opphavsrett og gir detaljerte oppsummeringer om hvilket materiale som er brukt til å trene modellene.

Dette skal være første gang opphavsrett er en del av diskusjonen i arbeidet med «The AI Act», ifølge Gesac, som representerer 32 europeiske opphavsrettsorganisasjoner fra kunstneriske felt som musikk, visuell kunst, litteratur og drama.

Tono, en opphavsrettsorganisasjon for musikkbransjen i Norge, er positiv til at opphavsrett har blitt en del av diskusjonen.

– Det er forståelse i EU for at selskaper som utvikler kunstig intelligens, må være åpne om hva slags materiale de trener modellene på og at de skal respektere opphavsretten, sier administrerende direktør Karl Vestli i Tono i en uttalelse.

Omdiskutert felt

Gjeldende lovverk i Norge er åndsverksloven og opphavsrettsdirektivet. Grunnprinsippet er at dersom man vil bruke opphavsrettslig beskyttet materiale, må man be om tillatelse først og betale for det.

– Så har kunstig intelligens kommet, og man har hoppet litt bukk over noe av dette. Man har trålet nettet for informasjon, og vi mener man burde spurt rettighetshaverne først, sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til Digi.

Eksisterende lovgivning gir ikke et entydig svar på hvorvidt kunstnerisk materiale beskyttet av opphavsrett lovlig kan brukes til trening av kunstig intelligens, og tolkning av eksisterende lovverk er omdiskutert, og kan dessuten variere i ulike jurisdiksjoner, skrev Tove Øymo, Ekin Ince Ersvaer og Oda Grøner i advokatfirmaet Wikborg Rein i Advokatbladet i april.

– Det er ingen tvil om at kunstig intelligens representerer en ny teknologi som utfordrer den etablerte rettstilstanden, påpekte de.

Problemstillingen har allerede kommet opp i amerikanske domstoler.

Kommersielle aktører kan få unntak

Gjennom AI Act jobber EU med hvordan dette skal reguleres i den nye teknologien.

Samtidig som EU jobber med AI Act, pågår en prosess med å få digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet inn i norsk ånsdsverkslov. Dette er på høring frem til mars. I forslaget ligger det to unntaksbestemmelser fra grunnprinsippene i opphavsretten, for henholdsvis forskning og kommersielle formål. Dette kan gi frie tøyler for AI-selskaper som vil trene modellene sine på opphavsbeskyttet materiale.

– Vi mener det er viktig ikke å gi unntak for kommersielle tjenester. Hvis for eksempel Karpes sangtekster brukes av et KI-selskap, mener vi de bør ha rett til å si nei – og rett til å gi tillatelse og dermed få betalt for det, sier Martinsen.

Hvordan enigheten i AI Act og de andre kommende lovene vil påvirke praksis i fremtiden, er fortsatt i spill.

– Nå er vi i en tid hvor dette er litt åpent, og derfor er alle nye signaler viktige, sier han.

– Må hindre mulighetene for at reglene omgås

Den endelige ordlyden i EUs AI Act skal nå finjusteres i møter over de kommende ukene, før reglene skal innføres, trolig også i Norge.

Daglig leder Véronique Desbrosses i Gesac sier i en uttalelse at det i den videre prosessen er viktig å hindre mulighetene for å omgå EUs beskyttelsestiltak.

– For at en regulering av kunstig intelligens skal kunne kalles ansvarlig, er det en forutsetning at det etableres tydelige krav til både gjennomsiktighet og å respektere EUs opphavsrettsregler, sier hun.