juss og samfunn
Gjør det enklere å fjerne treff – men terskelen er fortsatt høy
Google åpner for å avindeksere flere typer persondata og gjør det lettere å søke om å få fjernet info om seg selv. Men det folk kanskje aller helst vil at nettet skal glemme, viser seg å være vanskeligere å bli kvitt.
Om du googler deg selv, kan det hende du får opp treff du helst ville ha visket bort fra nettet for godt.
Den siste måneden har Google åpnet for at man kan få fjernet flere treff som inneholder personinformasjon, og de har lansert ny funksjonalitet for å sende søknad om å fjerne treff fra søkemotoren.
Men en fersk dom fra Belgia, og Legelisten-saken fra Norge, viser at det skal mye til for å få fjernet eller avindeksert ubehagelig innhold som ikke er direkte ulovlig.
Retten til å bli glemt gir deg, i visse tilfeller, rett til å få slettet personinformasjon du har gitt fra deg (GDPR § 17). Men siden personvernet må balanseres mot ytrings- og informasjonsfriheten, kan det være ubehagelige treff du må lære deg å leve med.
Åpner for å fjerne flere typer treff
Data fra sosiale medier og offentlige databaser, eller data hentet gjennom ulovlige metoder som hacking eller manipulasjon, deles noen ganger med onde hensikter. Deling kan være forsøk på utpressing eller være en del av nett-mobbing, hevnaksjoner eller trakassering.
Tidligere var det stort sett bare ulovlig innhold Google åpnet for å avindeksere, som innhold brukt til trakassering eller data som personnummer og kortnummer som kan misbrukes til økonomisk svindel.
I slutten av april oppdaterte Google retningslinjene sine. Personinformasjon som du tidligere måtte regne med var tilgjengelig, som telefonnummer, e-post- eller fysisk adresse, er ting du nå kan søke om å få fjernet.
– Åpen tilgang til informasjon er et nøkkel-mål for Søk, men det er også et nøkkelmål å gi folk verktøyene de trenger for å beskytte seg selv og få holde informasjon som er sensitiv og gjør det mulig å identifisere deg, privat. Derfor oppdaterer vi retningslinjene våre for å la folk ta mer kontroll over sin tilstedeværelse på nett i Søk, skriver Google i et innlegg om oppdateringen.
Du kan også søke om å få avindeksert sider med lekkede passord og annen informasjon som kan misbrukes til å logge på kontoene dine.
Google kan ikke fjerne innhold på nettsider de ikke eier, men de kan sørge for at innholdet blir avindeksert, så det ikke dukker opp i søk. Derfor anbefaler de at folk som vil ha fjernet ting fra nettet, først tar kontakt med eierne av nettstedet informasjonen ligger på.
Vil gjøre det enklere med nytt skjema
I mai lanserte Google ny funksjonalitet for å gjøre det enklere å få fjernet treff i søkemotoren om deg selv, det melder blant annet Techcrunch.
Det nye skjemaet skal gi saksbehandlerne hos Google den informasjonen de trenger for å behandle saken og sender deg gjennom en ganske rigid, og litt svakt oversatt, beslutningstre.
Men det er ikke gitt at du får fjernet treffene.
– Dersom du ikke er enig i vår beslutning, har du rett til å ta saken opp med Datatilsynet i ditt land, skriver Google i skjemaet.
Vanskelig å avindeksere nyhetsartikler
Det valgte en tidligere advokat fra Belgia å gjøre.
Han ønsket å få fjernet en rekke presse-artikler som handlet om en fellelse da han selv sto for retten og ble dømt for flere kriminelle forhold. Som følge av dommen mistet han jobben og måtte sone i fengsel. Han jobber nå som juridisk rådgiver.
Google-treffene gjør jobben hans krevende og gjør rehabiliteringen og integreringen i samfunnet etter fengselsstraffen vanskeligere, mener advokaten.
Men det er ikke godt nok, svarer det belgiske datatilsynet.
– Klagerens anmodning om sletting er rettet mot artikler fra anerkjente medier.[...] At informasjonen i artiklene er sann, er ikke under tvil, står det i vedtaket.
Retten til å bli glemt må veies opp mot publikums legitime interesse for informasjonen. Og i dette tilfellet bør publikum kunne søke opp artikler om de tidligere straffesakene, mener det belgiske datatilsynet.
Selv om saker om små lovbrudd, begått lang tid tilbake, kan være riktig å slette, så er disse lovbruddene mindre enn ti år gamle og mer alvorlige, mener tilsynet og konkluderer:
– Klageren har på feilaktig grunnlag påberopt seg brudd på artikkel 17 i GDPR.
Google fikk likevel kritikk for å ikke gi en god nok begrunnelse for hvorfor søknaden om avindeksering ble avvist og for å ha en noe rotete saksbehandlingsprosess, der saken ble sendt imellom ulike Google-kontorer før den landet på riktig bord.
Legelisten.no-saken
Også i Norge har rettsvesenet nøye vurdert retten til å få fjernet informasjon fra nettet, da Legeforeningen førte saken mot Legelisten.no helt til Høyesterett.
I 2015 klagde en tannlege Legelisten.no, et nettsted der pasienter kan gi anonyme beskrivelser og stjerne-vurderinger av fastleger, tannleger og annet helsepersonell, inn til Datatilsynet. Flere debatter og klager fulgte.
En seks år lang prosess endte i Høyesterett. Blant diskusjonspunktene var indeksering av nettstedet. Legeforeningen ønsket at Legelisten.no skulle legge inn en «no index»-tag. Da vil de store søkemotorene ikke indeksere opp siden, og et vanlig googlesøk vil ikke gi treff på siden.
Konklusjonen: Legene fikk ikke reservere seg mot anmeldelser på nettstedet, og Legelisten.no måtte ikke avindeksere treff.