GUIDE: Personvern, overvåkning og IT-sikkerhet, opphavsrett, friprog – dette mener de politiske partiene

I disse Stortingsvalg-dager renner det over med informasjon fra alle kanter og i alle kanaler. Alle partier prøver å overbevise deg om at akkurat deres parti har den beste politikken.

Det er ikke bare-bare å orientere seg om hva partiene egentlig mener om saker du selv er opptatt av. I denne guiden går vi igjennom hvordan partiene stiller seg til temaer vi vet mange av våre lesere er opptatte av – nemlig internettsikkerhet, overvåkning, personvern, opphavsrett/åndsverk samt fri og/eller åpen programvare.

Slik har vi gått frem

Vi har søkt på bestemte ord i hvert partiprogram. Disse ordene – og grammatiske variasjoner av dem – har vi søkt opp:

• Personvern
• Overvåkning (på internett/digitalt)
• Cyberkriminalitet, cyber, IT-kriminalitet, kriminalitet
• Sikkerhet, cybersikkerhet, datasikkerhet
• Data, datalagring, lagring, datalagringsdirektivet,
• Lisens
• Åpne/åpen
• Kopi/kopisperring/sperring
• Programvare, program
• Åndsverk, opphav, opphavsrett

Vi har deretter lest konteksten disse ordene og begrepene forekommer i, og forsøkt å finne informasjon om hva partiene mener om temaene. Deretter har vi valgt ut det vi mener er den mest relevante informasjonen om temaene. Der vi ikke har hatt treff på visse ord og begreper i partiprogrammet, er de ikke nevnt/uthevet i gjennomgangen.

I et forsøk på å etterstrebe en viss objektivitet, lar vi være å kommentere hva vi selv mener om innholdet, og sikter etter å formidle informasjonen på nøytralt vis. Formålet med dette er å forsøke å sørge for at våre lesere får anledning til å foreta et så grunding informert valg som mulig om våre utvalgte temaer.

Hvor mye tekst det er om hvert parti sin politikk på disse områdene gjenspeiler hvor mange treff vi fikk på våre søkeord og temaer, og hvor mye relevant stoff vi fant. Vi påpeker dog at vi av lesbarhetshensyn har måttet begrense oss litt, og har måtte være noe selektive særlig hos de partiene som har skrevet svært mye om temaene. Vi har likevel forsøkt å gi en ganske så grundig gjengivelse.

Vi forholder oss til partiene som er representert ved partilederdebatter og i meningsmålinger. Partienes sorterer vi i alfabetisk rekkefølge.

Det orienteres ellers for orden og redelighets skyld om at artikkelforfatteren tidligere har vært aktivt frivillig medlem, samt hatt folkevalgt verv i en kortere periode Miljøpartiet De Grønne, senest i 2015. Per i dag er hun ikke aktiv i eller medlem av noe parti.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet har i sitt partiprogram et eget lite underkapittel om IKT- og cybersikkerhet. De skriver at de vil «[s]tyrke fagkompetansen på cybersikkerhet, og foreta nødvendige avklaringer av roller og ansvar i håndteringen av cyberrelaterte kriser som kan ramme institusjoner av samfunnskritisk betydning».

Videre har Ap disse punktene på agendaen om digital sikkerhet:

• Utarbeide en overordnet nasjonal strategi for å sikre en langsiktig oppbygging av kompetanse innen IKT-sikkerhet i det norske samfunnet
• Sikre ledende forskningsmiljøer på digital sikkerhet og sårbarhet
• Styrke politiets innsats mot cyberkriminalitet, og vurdere en egen spesialenhet i politiet som arbeider med digital kriminalitet
• Sørge for at det bygges opp teknologikompetanse i tilsynsfunksjonene i alle sektorer, og sikre at cybersikkerhet vurderes spesifikt i utvikling og drift av nye offentlige tjenester og systemer
• Innføre ny sikkerhetslov tilpasset et digitalt samfunn, i tråd med hovedlinjene fra Traavik-utvalget

Arbeiderpartiet påpeker at personvernhensyn kan bli utfordret av utviklingen av ny teknologi. Blant annet nevner de at hensyn til personvern kan kollidere med nye politietterforskningsmetoder. De skriver også at borgernes informerte valg om eget personvern blir stadig viktigere i takt med digitaliseringen av samfunnet.

Arbeiderpartiet har videre følgende (utvalgte) punkter som tar for seg personvern:

• Sørge for nødvendig oppfølging av EUs personvernforordning
• Søke europeiske løsninger for sikkerhets- og personvernstandarder for produkter og tjenester
• Gjennomgå hvordan hensynet til personvern er ivaretatt og best kan sikres i justissektoren
• Gjennomgå regelverket for behandling av personinformasjon for å sikre at ny og oppdatert teknologi kan brukes for å tilby best mulige tjenester til innbyggerne
• Jobbe for internasjonale standarder og merkeordninger som sikrer at forbrukerne kan ta trygge valg knyttet til internett-tilkoblede enheter og programvarer
• Legge til rette for utprøving av nye digitale tjenester i tett samarbeid med tilsyn som Datatilsynet og Finanstilsynet

Hva angår åpne standarder og fri programvare, skriver Ap at de vil ha gode ordninger for åpen tilgangspublisering i alle høyere utdanninginstitusjoner.

Om opphavsrett fant vi følgende:

• Innføre en ny og balansert åndsverkslov i tråd med den digitale utviklingen, slik at opphavsmenn og -kvinner er sikret inntekter fra og respekt for kunst og kultur som de har produsert
• Ha hovedprinsipp om åpne applikasjonsgrensesnitt (API-er) for både funksjonalitet og data i forbindelse med digitalisering av offentlige tjenester

Fremskrittspartiet

I FrPs handlingsprogram står følgende om personvern: «Ved bruk av velferdsteknologi er det viktig at det tas tilstrekkelig personvernhensyn. Mange eldre lider i dag av ervervet mental svikt, og det er viktig at velferdsteknologi som medfører overvåkning kun tilbys til brukere og pasienter som selv ikke motsetter seg dette.»

FrP skriver også at de er imot av datalagringsdirektivet «og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning».

Følgende utvalgte avsnitt om personvern er også å finne i deres handlingsprogram og deres prinsipp-program:

• «IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket.»
• «Det bør (...) innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger.»

• «Fremskrittspartiet vil:

  • innføre lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett
  • gi den enkelte full råderett over sine egne personopplysninger»
• «Som en del av den personlige friheten er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Lovgivningen må i sterk grad ivareta personvernet. Retten for den enkelte til å kunne leve i trygghet og sikkerhet, og retten til lik behandling av myndigheter, politi og rettsvesen er grunnleggende rettigheter.»
• «Innbyggerne skal ha trygghet for at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derfor å begrense bruken av overvåkning med unntak av de saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåkning. Det bør i enkelte alvorlige saker kunne gis anledning for politiet til å bruke provokasjoner for å avsløre alvorlig kriminell aktivitet.»

FrP skriver at rettighetene til de som skaper åndsverk, må sikres rettighetene på tilstrekkelig vis – men at man samtidig ikke på utilbørlig må innskrenke forbrukernes rettigheter til lovlig bruk av åndsverk.

FrP har i tillegg følgende i sitt partiprogram om åndsverksloven: «Den teknologiske utviklingen gir både muligheter og utfordringer. Åndsverksloven bør liberaliseres i tråd med våre naboland, slik at man utarbeider en generell avtalelisens. Dette vil blant annet bidra til at NRK kan utvide tilbudet av arkivprogrammer. Det norske mediemarkedet vil enklere kunne klarere andre typer rettigheter gjennom en generell overordnet avtale.

Fremskrittspartiet vil (...) at åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper og for dem som bruker åndsverk.»

Høyre

I partiprogrammet til Høyre finner vi underkapittelet Trygghet i hverdagen. Her skriver Høyre at blant annet terror og cyberkriminalitet er eksempler på at vi har et nytt kriminalitets- og trusselbilde. De mener man må forsterke beredskapen mot anslag rettet mot norske borgere, institusjoner, næringsliv og sivil sektor. «Befolkningens grunnleggende rettssikkerhet og personvern skal ivaretas.»

Om personvern skriver de også at hensyn til rettsikkerhet og personvern skal avveies i sammenheng med effektive måter å kjempe mot kriminalitet.

Personvern blir også nevnt i sammenheng med at offentlige IT-løsninger skal bli designet på en måte at personvern og sikkerhet blir innebygget, «og ikke er noe man må tilpasse i ettertid».

I sammenheng med opphavsrett og et åpent internett skriver Høyre følgende i et underkapittel om mediepolitikk: «Høyre ønsker en mediepolitikk som opprettholder den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny virkelighet. Det åpne nettet må vernes om, samtidig som personvernhensyn og opphavsrettigheter ivaretas.»

I tillegg finner vi følgende om opphavsrett:

• «Ivareta opphavsrettighetene til åndsverk for å sikre et marked for kulturell produksjon og distribusjon.»
• «Høyre støtter den immaterielle eiendomsretten for opphavsmenn og kulturaktører, og mener den må sikres i møte med den teknologiske utviklingen.»

Da vi søkte på data, fant vi at Høyre vil sørge for at man enklere kan få tilgang til og bedre utnytte biobanker og helsedata. Høyre vil også «[g]jøre flere offentlige data tilgjengelige, slik at bedrifter kan ta i bruk dataene til å lage nye tjenester og arbeidsplasser».

I sammenheng med cybersikkerhet fant vi følgende i Høyres partiprogram:

• «Øke kapasiteten i politiets datakrimenheter for å møte nye utfordringer med kriminalitet og trusler på internett og i sosiale medier.»
• «Styrke den operative kapasitet i cyberforsvar og etterretning i tråd med ny teknologi og krav til samordning.»
• «Styrke PST ytterligere til bekjempelse av landoverskridende kriminalitet, som terror og cyberangrep.»
• «Ha god digital etterretning og nasjonal koordinering som sikrer Norge mot alvorlige cyberangrep, ID-tyveri og spionasje mot myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner.»

Les beskrivelse av flere partier på neste side »

Kristelig Folkeparti

I partiprogrammet til KrF finner vi kapittelet Trygghet i hverdagen. Her skriver KrF at «Personvern og rettssikkerhet er viktige verdier å bygge på.»

I dette kapittelet skriver KrF også i sammeneheng med terrorbekjempelse, PST og etteretning at«[r]ammene for PSTs overvåkingsmetoder må underlegges domstolskontroll. KrF mener at tredjepart skal, så langt det er mulig, skjermes fra unødvendig overvåking.»

I stadig samme kapittel finner vi et eget underkapittel med tittel Personvern:

«Personvern er en viktig frihet i et liberalt demokrati. Enkeltindividets rett til frihet må vurderes nøye når inngripende kontrolltiltak blir vurdert. Dårlige vilkår for personvernet vil begrense åpen meningsutveksling og politisk aktivitet. Vår digitale hverdag øker presset mot personvernet. Dette krever at det stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som innhentes elektronisk.»

KrF skriver så at de vil «sette ned et offentlig utvalg for å styrke personvernets stilling i Norge».

KrF ønsker i sammenheng med overvåkning også å «styrke politiets arbeid med nettovervåking og mulighet til å følge opp lovbrudd på nettet».

I konteksten samfunnsikkerhet og beredskap skriver KrF om informasjonssikkerhet:

«Vår avhengighet av teknologi øker, og kompleksiteten er krevende å håndtere i takt med nye sårbarheter og digitale angrep. KrF mener det må gjøres langt mer for å ivareta samfunnets digitale sikkerhet. Vi trenger en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming, og hensynet til digital sikkerhet må få mer oppmerksomhet innenfor alle sektorer og deler av samfunnet.»

Når vi søker på cyber finnner vi følgende: «Cyberangrep mot datasystemer til bedrifter og virksomheter som forvalter grunnleggende nasjonale verdier, kan være et angrep, sabotasje, spionasje, en kriminell handling eller innledning til et militært anslag. Forsvaret har lenge jobbet med cybersikkerhet.» KrF skriver i denne konteksten at de vil at samarbeid med sivilie forsknings- og kompetansemiljøer skal satses mer på.

KrF skriver at de ønsker en rekke tiltak i sammenheng med informasjonssikkerhet og cyberkriminalitet:

• «videreutvikle senter for informasjonssikring (NorSIS) og styrke tilsynet med samfunnets sikkerhet innen IKT.
• sikre en helhetlig nasjonal beredskap og operativ evne som håndterer svikt i, eller digitale angrep mot, elektronisk kommunikasjon, strømforsyning og vann og avløp.
• etablere en nasjonal kompetansestrategi for å imøtekomme kompetanse- og rekrutteringsunderskuddet innen IKT‐sikkerhet.
• styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten på analyse knyttet til kontraterror»

KrF mener også at en styrking av Cyberforsvaret må til, og de vil tilrettelegge for «et godt samarbeid med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og politi/PST/Kripos på relevante områder».

Når vi søker etter ordene opphavsrett og åndsverk KrFs partiprogram, finner vi at de ønsker å verne opphavsretten:

«Noen av de mest omfatende endringene som har funnet sted i kulturlivet de siste tiårene dreier seg om digitaliseringen av kulturproduksjon og kulturdistribusjon. Utstrakt bruk av ulovlig nedlasting og kopiering kan undergrave kunstnernes inntektsgrunnlag. KrF vil verne om opphavsretten og sikre gode løsninger som ivaretar kunstnernes rettigheter.»

De skriver også om disse begrepene i sammehheng med sosiale medier: «Det må jobbes med rettigheter knyttet til åndsverkslov og opphavsrett».

Miljøpartiet De Grønne

I kapittelet Digitale rettigheter i Miljøpartiet De Grønne sitt partiprogram skriver MDG følgende i sammenheng med overvåkning:«Retten til å oppsøke informasjon og kommunisere uten å bli overvåket av myndigheter eller bedrifter må derfor vernes».

MDG skriver videre hva de mener om opphavsrett: «Internett gir flere tilgang på mer kunnskap og kultur, og gjør det lettere for opphavspersoner å nå ut til fans og potensielle kunder. Opphavsretten er truet av den nye, digitale offentligheten. For De Grønne må inntektsgrunnlaget til kunstnere forsvares samtidig som vi erkjenner den digitale utviklingen.»

I samme kapittel har De Grønne en punktliste over hva de vil i sammenheng med digitale rettigheter. Vi har valg ut punktene som er knyttet til temaene personvern, opphavsrett og overvåkning, lisenser/kopisperring og åpen og fri programvare:

• «Være pådriver for samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internettog bidra til en åpen og saklig debatt på sosiale medier.
• Forsvare tilgangen til et fritt og åpent internett som en rettighet for alle.
• Sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.
• Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lovereller avtaler som berører digitale rettigheter.
• Slå fast retten til å være anonym i den digitale verden.
• Lovfeste nettnøytralitet som et nødvendig prinsipp for ytringsfriheten. (...)
• Utrede hvordan vi kan sikre inntekter til rettighetshavere i kulturlivet i en digitalisert bransje der ikke-kommersiell fildeling blir avkriminalisert.
• Styrke og bevare forbrukernes rettigheter i møte med brukerlisenser og brukeravtaler.
• Forby kopisperrer og sperring av funksjonaliteter på brukernes egen maskinvare.
• Kreve slutt på Sveriges overvåking av norsk internett-trafikk gjennom FRA-loven, samt all annen tilsvarende masseovervåkning utført av andre stater.
• Støtte utvikling av fri programvare.»

Ved søk på personvern finner vi også at MDG vil «[b]eskytte barns personvern ved å begrense barnehagers plikt og rett til å lagre opplysninger om barna.»

I kapittelet Justis og beredskap skriver MDG følgende i sammenheng med personvern: «Den enkeltes mulighet til å uttrykke og utfolde seg må beskyttes innenfor rammene av menneskerettighetene og andres likeverdige frihet. Personvernet er en viktig menneskerettighet og balansen mellom frihet og kontroll må vurderes nøye.»

Vi finner også kapittelet Personvern og rettssikkerhet i De Grønnes partiprogram. De skriver at grunnleggende i et demokratisk samfunn er et sterkt vern om privatlivet til enkeltmennesket, og at utilbørlig registrering, inngripen i privatlivet og overvåkning er noe hver enkelt har rett til vern mot.

Ved søk på personvern og sikkerhet finner vi at MDG skriver at det som følge av digitalisering er et større press i sammenheng med personvern, «[ø]kt fare for misbruk og økt risiko for nettbasert kriminalitet. De Grønne mener at det må stilles strengere krav til lagring og bruk av informasjon, og vil styrke lovverket og sette av flere ressurser til Datatilsynet.»

I sammenheng med IT-sikkerhet skriver MDG at de vil «[ø]ke bevilgningene og ressursene som samfunnet trenger for å håndtere økt IT-kriminalitet.» I kapittelet Beredskap skrive de at de vil gjøre følgende:

• «Tilrettelegge for økt satsning på forskning og utvikling innen cybersikkerhet.
• Følge opp tiltak foreslått i Sårbarhetsutvalgets utredning om digital sårbarhet.»

De skriver i kapittelet Forsvar at de vil styrke Cyberforsvaret samt arbeidet for cybersikkerhet.

Av annet som kobles til temaene overvåkning og sikkerhet i partiprogrammet til MDG, fant vi følgende:

• «Stille strenge krav til politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder.
• Sikre at inngrep i borgernes kommunikasjon, uten den enkeltes uttrykkelige samtykke, bare skjer under domstolskontroll og når det foreligger konkret mistanke om kriminell atferd hos den enkelte.»

Mer om fri programvare, personvern, lisenser, opphavsrett og åpne standarder finner vi i kapittelet Et digitalt Norge. De har følgende (utvalgte punkter) på agendaen:

• «At det offentlige går foran i bruk av fri programvare, åpne filformater og standarder, og gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser. (...)
• Gjøre alle offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet.
• Satse på felles systemer i flere offentlige sektorer når det er forenlig med personvernhensyn (...)
• Sikre tilgang til digitale bøker, tidsskrift, forskning og lignende gjennom nasjonale lisenser.
• Sikre demokratisk tilgang på offentlig finansiert forskning og sørge for at nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater vedtas og implementeres
• Påskynde arbeidet med å kryptere all trafikk til og fra offentlige nettsider og apper»

I sammenheng med åndsverk finner også at De Grønne vil«[a]rbeide for en åndsverkslovgivning som er tilpasset dagens digitale samfunn og er enklere å forstå for enkeltindivider og skapere».

Miljøpartiet De Grønne skriver i sitt partiprogram også hva de mener om lisenser og åpne standarder i sammenheng med utdanning. De Grønne skriver at de vil gjøre allment tilgjengelig anonymiserte publikasjoner og data fra institusjoner som er offentlig finansierte. Videre vil de – i sammenheng medtemaet åpne standarder – at resultater og metoder fra alle kliniske studier skal gjøres tilgegjenlig, og at alle kliniske studier skal registreres.

Ved søk på ordet lisens og åpne (standarder) finner vi også at De Grønne vil«[u]tvikle en policy for fritt lisensierte skolebøker for alle utdanningsnivåer, såkalte Arbeidsprogram Open Educational Resources, i samarbeid med det eksisterende Nasjonal Digital Læringsarena.»

MDG ønsker også å«[s]tyrke arbeidet med å digitalisere museers samlinger, under frie lisenser.»

Rødt

I partiprogrammet til Rødt finner vi følgende punkter som angår personvern, programvare, opphavsrett og overvåkning i underkapittelet Styrket personvern og ytringsfrihet:

1. «Ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på internett.
2. Ingen nye overvåkningslover som vil gå ut over personvernet. Ingen spionering.
3. Strengere lover for datalagring.
4. Hindre private aktørers tilgang til personopplysninger fra internettleverandører. Kontrollorganene for IP- og DNS-delegering må overføres til FN.
5. Endre personopplysningsforskriften slik at arbeidsgivere ikke kan få tilgang til e-posten til ansatte uten samtykke.
6. Redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter.
7. Rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger.»

Rødt skriver også at myndighetene har begynt med nye grep i sammenheng med teknologiutviklingen og samfunnsovervåkning:

«Myndighetene foreslår nye overvåkningsmetoder for å avverge, forebygge og etterforske kriminalitet. Ytringsfriheten til vanlige folk blir begrensa av at politiet skal kunne hacke seg inn i data, mobil eller nettbrettet ditt for å kunne overvåke lyd, kamera og dine tastetrykk. Rødt er sterke motstandere av omfattende overvåkning og arbeider for at det vedtas en permanent innsynslov»

Om fri programvare, lisenser og og åpne standarder skriver Rødt følgende i underkapittelet Fri programvare i offentlig sektor:

1. «Ha åpne formater lovbestemt til datalagring og kommunikasjon.
2. Forby lukket, proprietær programvare som standard i kommune og stat.
3. Innføre en offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn bruk.»

Rødt skriver også i sammenheng med høyere utdanning og åpne standarder at «offentlig finansiert forskning i størst mulig grad skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Forskere skal motiveres til å publisere sine arbeider/resultater i publiseringskanaler med åpen tilgang. Det må legges økonomisk til rette for åpent tilgjengelig publisering av offentlig finansiert forskning.»

Følgende utvalgte punkter finner vi også i Rødts partiprogram om temaene fri programvare og opphavsrett:

• «Felles minstekrav til PCer og nett i alle skoler, og støtte fri programvare til bruk i skolen.»
• «Lage kompensasjonsordninger til alle rettighetshavere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på nett.»
• «Avkriminalisere fildeling mellom venner og familie.»
• «Ha åpne formater lovbestemt til datalagring og kommunikasjon.»
• «Forby lukket, proprietær programvare som standard i kommune og stat.»
• «Innføre en offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn bruk.»

Les beskrivelse av flere partier på neste side »

Senterpartiet

I Senterpartiets partiprogram finner vi i kapittelet Senterpartiets verdigrunnlag underkapittelet Konstruktiv medspiller i en urolig verden finner vi følgende avsnitt om personvern og overvåkning:

«Ekstremisme av alle slag og økt fare for terror er noe vi må ta på alvor. Det setter det liberale Norge på prøve. På den ene siden skal vi ivareta personvernet i en tid der de tekniske mulighetene til overvåkning og kontroll øker kraftig. På den andre siden må vi så effektivt som mulig overvåke og hindre de krefter som kan tenkes å slå til mot Norge. Når det gjelder ekstremisme, terror og overgrep mot barn er Senterpartiet villige til å tillate nødvendig overvåkning og vi vil ha et omfattende samarbeide mellom land for å hindre slik alvorlig kriminalitet.»

I kapittelet Justispolitikken: Trygghet i hverdagen Skriver Sp mer om hva de mener om overvåkning:

• «Overvåking og kontroll må hvile på en etisk og prinsipiell tilnærming og være minst mulig inngripende overfor innbyggerne. Overvåkning kan bare rettferdiggjøres dersom den stanser terror eller svært alvorlig kriminalitet. Senterpartiet holder på prinsippet om at domstolene skal avgjøre om vilkårene for politiovervåkning er til stede og er mot ny lovgivning som åpner for økt overvåkning av lovlydige borgere.

Ved søk på sikkerhet fant vi at Sp vil at nasjonale kontrollrutiner og sikkerhetsregler skal etableres i sammenheng med at norske datatjenester driftutsettes.

I sammenheng med cybersikkerhet skriver Senterpartiet følgende: «Bygge cyberforsvaret videre til en sterk og innovativ enhet som forebygger og avslører cyberkriminalitet. Enheten skal arbeide tett sammen med norske offentlige og private virksomheter, samt internasjonalt for å gjøre Norge til et av de sikreste digitale land i verden.»

Om opphavsrett i sammenheng med kultur skriver Sp at de vil«[a]t opphavsrettslovgivingen og offentlige støtteordninger for audiovisuelle produksjoner skal stimulere til verdiskaping og produksjon av norsk innhold og sikre norske arbeidsplasser.»

Sosialistisk venstreparti

SV skriver i sitt partiprogram – sammenheng med et underkapittel som angår ytringsfrihet – at de vil nedsette en overvåkningskommisjon: «Utbredt overvåking skremmer mennesker fra å ytre seg. SV vil ha ei kartlegging av summen av overvåking som nordmenn utsettes for, og utarbeide effektive tiltak mot overvåking og krenkelser av personvernet.»

I samme underkapittel skriver de at de vil gjøre følgende i sammenheng med overvåkning:

«Gå mot innføring av et såkalt digitalt grenseforsvar og alle andre tiltak som fører til masseovervåkning av norske borgere. SV ønsker å utrede og iverksette tiltak som styrker vårt digitale forsvar uten masseovervåkning.»

Sv tar for seg personvern i underkapittelet Digitalisering og fornying av offentlig sektor. De skriver at det kan være en trussel mot sikkerhet og personvern at det er mangelfulle digitale løsninger det offentlige, og at digitalisering må gjøres på en trygg måte. De skriver også følgende: «Alle som opplever krenkelser av sitt personvern på nett, må få rask hjelp, og barn må være spesielt prioritert. Digitaliseringen bør brukes som et verktøy for å desentralisere offentlige etater.»

Følgende utvalgte punkter har de om relevante tiltak i sammenheng med fri programvare/åpne standarder, digital sikkerhet, overvåkning og personvern:

• «Gjøre det enklere å logge på det offentlige. Alle innbyggere skal ha en personlig offentlig inngang på nett som gir tilgang til alle statlige og kommunale tjenester med høyt sikkerhetsnivå. Dette skal drives av det offentlige, og ha krav om oppbevaring av data i Norge.
• Stagge offentlig og privat overvåkning. Datatilsynet skal beskytte personvernet og spre informasjon om hvordan folk kan beskytte seg selv. Kun politiet skal kunne etterforske på nett. (...)
• At offentlige IKT-tjenester skal være til for å tjene befolkningen. Når offentlige tjenester digitaliseres skal det gjøres på en trygg måte, og det skal vurderes om kildekoden kan bli gjort tilgjengelig som fri programvare. Alle løsninger fra offentlig sektor skal være tilgjengelig for alle og på alle plattformer. Det offentlige skal alltid bruke åpne standarder når det er mulig.
• Bygge en felles IKT-arkitektur for skolen basert på internasjonale standarder og felles pålogging. SV vil at IKT-løsningene i skolen skal holde høyt nivå, være likt for alle og sikre elevenes og ansattes personvern.»

I sammenheng med ekstremisme og terrorisme samt nasjonalt forsvar finner vi følgende om overvåkning, digital sikkerhet og cyberforsvar:

• «Ekstremisme og terrorisme Som mange andre land har Norge blitt utsatt for terror, og ifølge myndighetene øker faren for terrorisme. De nye truslene krever nye svar og en styrking av sikkerhetstjenestene. I tillegg må vi bekjempe ekstremisme gjennom å skape et samfunn med plass til alle. Det er viktig å huske at massiv overvåkning ikke hindrer all terror, og kan bidra til at utsatte grupper opplever mistenkeliggjøring og trakassering.»
• «Satse på bekjempelse av nye trusler, gjennom god overvåking og etterretning samt en satsing på cyberforsvaret og bedre kunnskap om digital sikkerhet i samfunnet.
• «I tillegg til de tradisjonelle forsvarsgrenene trengs en storstilt satsing på å forsvare et fritt og sikkert Internett. Norge skal ikke gå til dataangrep på andre land, men bruke solide ressurser på å styrke Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret, og klargjøre ansvarsforholdene mellom disse.»
• «Satse på bekjempelse av nye trusler, gjennom god overvåking og etterretning samt en satsing på cyberforsvaret og bedre kunnskap om digital sikkerhet i samfunnet.»

SV har et kapittel om kultur. Her skriver de om opphavsrett og åndsverk. De skriver at de vil sørge for at de som produserer kultur skal ha rettigheter til sitt eget innhold, og at de vil jobbe for å «[d]igitalisere for kulturen, ikke markedet. (...) SV vil innføre en særlig bestemmelse i åndsverksloven om vederlag, og at urimelige avtaler kan tilsidesettes.».

SV skriver også følgende om opphavsrett og åndsverk i sammenheng i underkapittelet Kunstnerøkonomi, arbeidsvilkår og opphavsrett: «SV vil sikre opphavsretten i en tid hvor digitalisering utfordrer juss og rettigheter. De som skaper åndsverk, skal få rimelig betalt for bruken av sine verk, men opphavsretten er også viktig fordi den er en viktig kilde til nyskaping. Vi skal hegne like godt om det som er skapt, som det som skal skapes.»

Følgende utvalgte punkter er utdrag fra det SV sier de vil gjøre i denne sammenhengen:

• «Gi kunstnere roen som trengs. Flere kunstnergrupper skal kunne levere forenklede næringsoppgaver, MVA-rapporteringen for kunstnere skal forenkles, og nye bestemmelser skal sikre rett til rimelig vederlag og beskyttelse mot urimelige avtaler om åndsverk. SV vil innføre minstefradrag for selvstendig næringsdrivende kunstnere.
• Gi kunstnere rimelige vilkår. SV vil kjempe for et rimelighetsprinsipp i avtaler om vederlag til de som skaper kunsten. Et rimelig vederlag kan ikke være 'til evig tid' eller 'uavhengig av distribusjonsplattform'. SV sier nei til avtaler som fører til overdragelse av rettigheter til evig tid. Kunstneren skal ha mulighet til å kontrollere sitt kunstneriske virke selv, og må ha retten til rimelig betaling for sine verk og bruken av dem. (...)
• Foreslå en teknologinøytral åndsverklov. En slik lov vil være et viktig verktøy både for å sikre brukerne god og lovlig tilgang til kulturuttrykk, og for å sikre rimelige vederlag for kunstnerne. SV vil innføre en særlig bestemmelse i åndsverkloven om ufravikelig rett til rimelig vederlag, og at urimelige avtaler kan tilsidesettes.»

Venstre

Venstre skriver i sitt partiprogram at deres «liberale hovedmål er [blant annet] å styrke personvernet».

I sammenheng med personvern skriver Venstre at de blant annet ønsker å opprette en personvernkommisjon med og for barn.

I tillegg skriver de at de ønsker å gjøre følgende (utvalgte punkter) i sammenheng med personvern:

• «Sørge for bedre veiledning til foreldre og barn om nettvett og personvernmessige utfordringer.»
• «Sørge for at pasientenes personvern ivaretas ved bruk av mobil helseteknologi»
• «Harmonere datasystemer på forskjellige nivåer i helsevesenet, der det ikke utgjør en trussel for personvernet»

De har også følgende utvalgte punkter om personvern og digital sikkerhet:

• «Implementere den nye personvernforordningen fra EU, som stiller strengere krav til private og offentlige virksomheter og gir nye rettigheter til borgerne
• Styrke Datatilsynet som tilsynsorgan og ombud
• Sette ned en personvernkommisjon som ser på utfordringer ved ny informasjonsteknologi
• Styrke personvernets stilling i personopplysningsloven
• Gå mot innføring av et digitalt grenseforsvar»
• «Ha åpenhet om all bruk av personopplysninger – også anonymiserte
• «Kreve samtykke ved bruk og viderebruk av personopplysninger
• Gi brukere av sosiale medier krav på innsyn i hvilke opplysninger som utleveres til tredjepart»

Ved søk på overvåkning finner vi at Venstre mener følgende i underkapittelet Datalagring:

• «Det må stilles meget strenge krav til private og offentlige aktører når det gjelder lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk. Venstre vil:

  • at internettleverandører ikke skal tillates å overvåke kundene sine
  • stille strenge krav til sikker lagring og behandling av personopplysninger
  • at data innsamlet fra åpne kilder (som Twitter og Facebook) skal anonymiseres før de lagres»

Venstre ønsker å utføre følgende tiltak i sammenheng med dataavlesning og overvåkning:

• «[K]reve rettslig kjennelse før politiet kan foreta dataavlesning
• kreve rettslig kjennelse før overvåkning og avlytting kan finne sted og telefon- og internettrafikk kan utleveres til politiet.»

Venstre skriver om datasikkerhet i sitt partiprogram, og mener at en økt kompetanse på og bevisshet om datasikkerhet er avgjørende i sammenheng med digitalisering. De har følgende utvalgte punkter på agendaen:

• «Etablere en overordnet nasjonal kompetansestrategi innen IKT-sikkerhet, slik Lysneutvalget foreslår».
• «Innføre relevant kompetanse i datasikkerhet innen høyere utdanningsstudier hvor det er formålstjenlig».
• «Sørge for at datasikkerhet er en del av IKT-opplæringen av ledere i statens topplederprogrammer, og innføres som obligatorisk kurs lik HMS for ledere generelt».
• «styrke sikkerheten rundt IKT-driftsanlegg og styrke den politiske kontrollen med kritisk IKT-infrastruktur»

I underkapittelet Digitalisering av offentlig sektor får vi også treff på søkeordene åpne standarder og fri programvare. Om dette skriver Venstre:

«Digitalisering gjør det enklere for det offentlige å gjøre ulike data tilgjengelig. Deling av offentlige data styrker demokratiet ved at det gir større grad av innsyn i ulike beslutningsprosesser.»

Venstre mener også følgende i sammenheng med åpne standarder og programvare: «[D]e teknologiske byggesteinene i informasjonssamfunnet i størst mulig grad må være åpne standarder, formater, programvarer og programmeringsgrensesnitt.»

Dette er noen utvalgte punkter av hva de vil gjøre og hva de mener sammenheng med åpne standarder og fri programvare:

• «Kreve mer tilgjengeliggjøring og deling av offentlige data».
• «Kreve bruk av reelt åpne standarder både internt i offentlig sektor og i kommunikasjon, og i datautveksling med innbyggere og privat næringsliv».
• «At fri og åpen programvare som benytter frie og åpne dataformater alltid skal vurderes i offentlige IKT-anskaffelser».
• «At fri og åpen programvare som benytter frie og åpne dataformater alltid skal vurderes i offentlige IKT-anskaffelser».
• «Etablere en nasjonal datahub for åpne data».
• «Stimulere til åpen forskningsformidling».

Venstre skriver også følgende om åpne data og standarder:

«Venstre vil

• sikre at alle offentlige dokumenter er offentlige tilgjengelige med mindre det er særlige grunner til å unnta for innsyn

• [at] offentlige data må være lett tilgjengelige i åpne formater

• at alle offentlige postjournaler skal være tilgjengelig i søkbart format slik at man lettere skal kunne søke i dem med eksterne søkemotorer

• at alle offentlige sakspapirer til kommunale, fylkeskommunale og stortingsmøter skal også publiseres i søkbare formater i tillegg til leseformater».

De har også følgende punkter om data, lisenser og åpne standarder:

• «Begrense nettleverandørers mulighet til å lagre og benytte informasjon om data de formidler».
• «Gjøre alle forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler fritt tilgjengelige (Open Access) umiddelbart etter publikasjon».
• «Gjøre all offentlig informasjon og egnede data produsert av offentlige institusjoner tilgjengelige under fribrukslisens».

Om opphavsrett, lisenser og åndsverk skriver Venstre dette: «Venstre vil at mest mulig av offentlig støttet kulturproduksjon skal komme et bredest mulig publikum til gode, for eksempel gjennom større bruk av fribrukslisenser og publisering på nett.»

Venstre skriver at vernetiden for åndsverksloven må begrenses, og at åndsverksloven loven ikke skal gjelde privat deling mellom enkeltpersoner. De skriver ogå at at «åndsverksloven bør moderniseres slik at både forbrukere og de som produserer, kan utnytte ny teknologi til distribusjon, samarbeid og utveksling av kulturuttrykk.»

I sammenheng med åndsverk, kopisperrer og opphavsrett skriver Venstre at de vil:

• «[S]ikre at rettighetshaver skal ytes vederlag for sitt arbeid uavhengig av formidlingsplattform
• øke ressursene til Nasjonalbiblioteket for å gjøre norske åndsverk tilgjengelige på internett for fri bruk når vernetiden utløper
• fjerne forbudet i åndsverksloven mot å omgå kopisperrer (DRM) på opphavsrettsbeskyttet materiale som eies av en forbruker
• redusere opphavsrettens vernetid for bruk, men beholde vernetiden for kompensasjon
• modernisere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt, og tillate ikke-kommersiell fildeling»