Har ingen planer om å stenge nytt «smutthull» i lovverket: – Ved et pennestrøk åpnet vi opp for dette tullet

Kraftkrevende industri har hatt fritak fra el-avgiften i en årrekke, men i årets statsbudsjett ble det også klart at datasentre som tar ut mer enn 0,5 megawatt slipper å betale avgifter.

Bygger konteinere

Det har ført til at vi har sett en oppblomstring av datasentre som spesialiserer seg på å løse avanserte matematiske oppgaver i bytte mot digitale valutaer som ethereum og bitcoin.

Digi.no har tidligere skrevet om selskapet Crypto One som har spesialisert seg på å lage skreddersydde serverrigger for kryptovalutautgraving.

En typisk kunde av selskapet kjøper en konteiner som suger til seg 500 kilowatt med elektrisitet.

Akkurat nok for å komme inn under avgiftsfritaket.

– Å grave ut Bitcoin gir oss ingen ting i hverken et energipolitisk eller miljøøkonomisk perspektiv. Her går det veldig mye energi tapt i spekulasjon. Dette er energi vi aldri får igjen, og som kunne blitt brukt på bedre ting – som for eksempel å erstatte fossil forbrenning i Europa, sier professor i økonomi Gunnar Eskeland ved Norges handelshøyskole i Bergen til digi.no.

«Vås og sløsing»

Eskeland jobber særlig med klimaspørsmål og skattepolitikk.

NHH-professoren mener subsidiert bitcoin-utgraving bare er «vås og sløsing» av skattebetalernes midler.

I 2020 er det anslått at verdens bitcoin-utgravingsoperasjoner vil bruke like mye energi som hele Danmark.

Må utredes på nytt

Eskeland mener Norge kan bli et fristed for denne type utvinning fordi vi har stabil tilgang på solide kraftressurser.

– Om dette får fortsette kommer vi til å bygge energiproduksjon kun for å drive med utgraving. Det synes jeg er tull. Disse gravekostnadene er ren menneskelig konstruksjon, men energiforbruket er ekte nok.

– Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er noe politikerne må utrede på nytt. Ved et pennestrøk åpnet vi opp for at denne type utgraving skal være omfattet av fritak for el-avgift, og det synes jeg ikke noe om – og jeg tror ikke at jeg er den eneste, sier NHH-professoren til digi.no.

Verdens største aktør

Tidligere i sommer etablerte verdens største utvinner av bitcoin, kinesiske Bitmain seg i Norge. Selvfølgelig på grunn av tilgangen til billig, stabil elektrisitet. Bare det siste døgnet har de gravd ut 13 prosent av all bitcoin på verdensbasis.

– Hele kryptoindustrien handler om elektrisitet akkurat nå. Vi forbereder oss på den neste store oppturen, fortalte daglig leder Julie Hvideberg i Bitmain Norway til E24.

– Det er årsaken til at vi er i Norge, og vi har tre lokasjoner på vestlandet hvor vi ser for oss å utvinne bitcoin sammen med norske investorer og selskaper.

– Elektrisitet har forandret hele bransjen det siste året, og adgang på den billigste strømmen er den største fordelen når det kommer til utvinning av bitcoin, forklarte hun til næringslivsavisen.

(artikkelen fortsetter under)

Skattekontor mener avgiften er uheldig

«Det er skattekontorets vurdering at det er en svært uheldig konsekvens av denne regelen, at utvinning av kryptovaluta skal tilgodeses med en lav avgiftssats på elektrisk kraft», skrev Skatt vest i et brev til Skattedirektoratet tidligere i år, ifølge DN.

Skattekontoret ba direktoratet vurdere om bitcoin-utvinning burde omfattes av fritaket. Det burde den, konkluderte Skattedirektoratet i slutten av juli.

Dermed slipper store, norske kryptogravere unna med en el-avgift som er på en trettifemtedel av den ordinære avgiften på 16,58 øre per kilowatt.

0,48 øre per kilowatt

Det vil si at bitcoin-utgraverne på lik linje som store datasentre slipper unna med 0,48 øre per kilowattime.

Tidligere statssekretær og finanspolitisktalsmann Gjermund Hagesæter i Frp satt på Stortinget frem til i fjor, men har nå valgt å satse på datasenter som styremedlem i det norske selskapet Kryptovault.

Ved hjelp av den reduserte el-avgiften sparer Kryptovault 28 millioner kroner i årlige avgifter, ifølge Hagesæter.

– Dette er avgjørende for lønnsomheten. Dersom denne fordelen ble fjernet, vil ikke datasentre ha noen stor fremtid i Norge, fortalte han til DN i juni.

Blir ingen endringer

Digi.no har stilt spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om hvorfor bitcoin-utgraving skal subsidieres av felleskapet, og om det planlagt å gjøre endringer i el-avgiften for datasentre, slik at denne utgravingen blir nødt å finansiere seg selv.

Men nåværende regjering har ingen planer om å gjøre endringer i den gunstige datasenterordningen.

– Å avgrense avgiftsreduksjonen ut i fra hva slags type data som lagres eller prosesseres har aldri vært utredet eller foreslått tidligere. Slik avgrensning gjøres heller ikke i Sverige, Danmark og Finland, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til digi.no og fortsetter:

– Denne regjeringen mener at det er riktig å bruke mye krefter på å legge best mulig til rette for arbeidsplasser, vekst og innovasjon – og mindre krefter på å detaljstyring.

Avgiften er ikke unik for krypto

Det mener seniorøkonom Torbjørn Bull Jenssen i Menon Economics er en god vurdering.

– Dette er ikke noe unikt fritak for bitcoin, men et unntak for kraftkrevende i industri som helhet. I den sammenheng kan man diskutere om man burde ha et fritak i det hele tatt. Det blir veldig rart når noen skal mene at noe er samfunnsnyttig, og noe annet ikke er det.

– Fritaket fra el-avgift er for å sikre konkurransekraft, og det gjelder vel så mye for bitcoin-mining som for aluminiumsindustri.

– Aluminiumsindustrien har ikke fått fritak fordi man mener den er så bra for verden eller samfunnet, men fordi Norge skal være en konkurransedyktig lokalitet for næringsaktiviteten. Bitcoin-mining bør vurderes tilsvarende, sier han til digi.no

Bull Jenssen er ekspert på bitcoin og blockkjedeteknologi, og jobber mye med analyser knyttet til finans, innovasjon og digitalisering.

Bygger opp ny kompetanse

Han skrev masteroppgave om bitcoin, og er Norges ledende økonom på feltet.

– At bitcoin-utgraving får fritak er fornuftig økonomisk politikk, i den grad fritaket for annen kraftkrevende industri er det. Selv om utvinningen er industriell med få mennesker involvert, og at det datamessig er en forholdsvis enkel prosess å gjennomføre, må vi ikke glemme at det ofte er store internasjonale selskaper som står bak.

– Dermed kan det vokse frem et tilstøttende næringsliv rundt denne industrien som vil ha et bredere nedslagsfelt, både ut fra de norske og de utenlandske aktørene.

– Ved å stoppe denne aktivitet ved å fjerne den reduserte el-avgiften kun for kryptovalutautgraving, kan Norge risikere å skyve fra seg kompetansemiljøer og næringsliv som er i en tidlig utviklingsfase.

– Noe som igjen gjør at vi risikerer å gå glipp av en mulighet til å bygge opp denne kompetansen i Norge. Er dette en risiko vi er villig til å ta? spør Bull Jensen.