I dag starter rettssaken mellom Tinius-stiftelsen og staten: Dette er saken

I dag begynnte rettssaken i Oslo tingrett der Tinius-stiftelsen og Varden-redaktør Tom Erik Thorsen har saksøkt staten.

Striden handler om den nye Etterretningstjenesteloven, som trådte i kraft i sin helhet i oktober i fjor.

Loven gir E-tjenesten hjemler til digital overvåkning gjennom såkalt «tilrettelagt innhenting» av metadata, og innholdsdata som internett- og mobilleverandører kan bli pålagt å speile for dem.

Saken fortsetter etter videoen

Saksøkernes advokater, Jon Wessel-Aas og Emanuel Feinberg, mener den nye loven er i strid med beskyttelse av personvernet, kommunikasjonsfriheten og ytringsfriheten i Grunnloven, menneskerettskonvensjonen og EØS-retten, ved at fullmaktene til overvåking i loven er for vide.

Staten på sin side mener metoden er nødvendig for å beskytte Norge mot trusler som cyberangrep, spionasje og terrorangrep i en digitalisert verden. Regjeringsadvokaten har i sitt sluttinnlegg til saken argumentert for at metoden er lovlig og tilstrekkelig regulert i den gjeldene E-loven, og nedlagt påstand om frifinnelse.

– Demokratisk og rettsstatlig bakvendtland

Over et 20-talls tilhørere hadde møtt opp da saken startet i Oslo tingrett mandag klokken 9. Saken vil gå fem dager i tingretten.

Saksøkernes advokat Jon Wessel-Aas argumenterte i sitt innledningsforedrag med at utgangspunktet i et demokrati er at det er borgerne som skal ha fullt innsyn i hva statens myndigheter gjør på deres vegne, hvor det er unntak fra det som eventuelt må begrunnes. Mens staten skal i utgangspunktet ikke ha innsyn i borgernes privatliv og privatliv og fortrolige forsonlige kommunikasjon, eller overvåke den.

– På dette området er det sånn sett et slags demokratisk og rettsstatlig bakvendtland hvor det er motsatt. Staten får adgang til potensielt voldsomt innsyn i vår private og fortrolige kommunikasjon (…) mens vi ikke har større innsyn i hvordan det foregår, enn i den grad det er lovfestet hva metodene går ut på. Dette er et viktig poeng når man skal vurdere disse innretningene, sa Wessel-Aas i sin innledning.

Han og medprosessfullmektig Emanuel Feinberg redegjorde i sine innledningsforedrag mandag for jusen de mener er relevant for saken, inkludert historisk utvikling på området og avgjørelser i EU-retten og EØS-retten, samt menneskerettsdomstolen.

Advokatfullmektig og rettslig medhjelper Elmira Oshnavie redegjorde for begrensninger i ressursene og fullmaktene til EOS-utvalget, som har ansvar for å kontrollere lovligheten av E-tjenestens virksomhet.

Wessel-Aas redegjorde også for hvordan de mener E-tjenesteloven utfordrer pressens kildevern, samt det de mener er manglende regulering av annen overvåking av elektronisk kommunikasjon enn tilrettelagt innhenting.

Vitner og eksperter

Etter planen skal Forsvarsdepartementet og deres advokater redegjøre tirsdag, og sakkyndige vitner på begge sider skal avgi sine vitnesbyrd onsdag. Deretter kommer prosedyrene.

Fra statens side skal E-tjenestens sjef Nils Andreas Stensønes og prosjektleder Tor Atle Syvertsen i E-tjenesten vitne.

Saksøkerne har kalt inn NTNU-professor Kristian Gjøsteen og

førsteamanuensis Inga Strümke som sakkyndig vitner.

Saksøkerne vil gjennom de sakkyndige vitnene søke å belyse blant annet hvordan kommunikasjonsinfrastrukturen henger sammen og hva de metodene E-tjenesten har gir mulighet til, teknologisk sett. De vil også belyse hvor mye informasjon om folks liv som kan genereres fra store samlinger av metadata, har advokatene uttalt til Digi.

Rettssaken kan gå helt til høyesterett, og dermed ta flere år i rettssystemet.

– Det er to parter her som neppe vil slå seg til ro med avgjørelsen i tingretten, uansett hvilken vei det går, uttalte Wessel-Aas nylig til Digi.