IBM og Yara går sammen og lager «et Itunes for landbruket»: – Det er et kappløp i markedet

Med ny teknologi og utbredt bruk av smarttelefoner kommer et stort potensial for effektivisering av landbruket over hele verden.

Samtidig er det helt nødvendig å omstille måten vi produserer mat på, for å unngå sultkatastrofe og massiv feilernæring allerede innen 2030, skal vi tro en fersk rapport fra Food and Land Use Coalition (FOLU). Rapporten er støttet av en rekke myndigheter og organisasjoner verden over.

Ifølge rapporten må det produseres mat som gir flest mulig kalorier per kvadratmeter, og ny teknologi og økonomiske insentiver blir viktig for å klare omstillingen.

Rapporten understreker samtidig at ressursene ikke må brukes opp for fort, og at jordbruket må effektiviseres uten avskoging, blant annet fordi det påvirker nedbørsmønstrene landbruket er avhengig av.

Skal samle inn data og selge tjenester i IBM-plattform

Mange teknologiselskaper jobber nå med å utvikle og distribuere digitale løsninger som kan effektivisere jordas matproduksjon. Blant gigantene er Microsoft, som jobber med å finne nye måter bøndene kan overvåke egen produksjon på gjennom prosjekter som «Farmbeats» og «AI Sowing App».

I april inngikk også den norske gjødselgiganten Yara og IBM et strategisk langsiktig partnerskap for å utvikle en egen digital plattform for innsamling av jordbruksdata og distribuering av løsninger til bonden.

Plattformen skal samle værdata, satellittbilder og data fra lokale jordprøver i digitale tvillinger. Ved hjelp av moderne teknologi skal dataene foredles til ny innsikt og konkrete råd for den enkelte bondes åker og avling.

For eksempel har IBM en kunstig intelligens som får ulike satellittbilder til å passe perfekt sammen, selv om både satellittene og jorda er i bevegelse når bildene tas.

Bøndene vil få rådene via sin smarttelefon, noe de aller fleste småskala-bønder i verden eier i dag, understreker administrerende direktør Hans-Henrik Merckoll i IBM Norge.

Ambisjon: Dekke to ganger størrelsen av Spania

– Dette er ett av de største «The Weather Company»-prosjektene i Europa, og værdata vil være veldig viktig for å lykkes med det å få mer ut av avlingene. Værdataene som samles inn vil bli analysert med støtte fra vår Watson-teknologi, sier Merckoll til Digi.

The Weather Company ble kjøpt opp av IBM i 2016.

– En stor andel bønder, spesielt i utviklingsland, har ikke tilgang til presise værdata for sitt område, legger han til.

Med den nye globale plattformen har Yara og IBM en ambisjon om å dekke 100 millioner hektar jordbruksareal – noe som tilsvarer to ganger størrelsen på Spania eller nær 7 prosent av alle jordbruksarealer i hele verden, inkludert millioner av småbruk, opplyser IBM.

Prosjektet ledes fra Norge, men ressursene består av ekspertteam i USA, Europa, Singapore, og Brasil, med agronomer fra Yara, forskere, data scientister, UX-designere og utviklere fra IBM.

Etter planen skal det etterhvert settes sammen team i Afrika og India.

IBM: – Populært felt

Plattformen skal rulles ut med de første løsningene en gang før jul i år. Det er ifølge Yara bønder i India og hovedmarkedene i Europa, Frankrike og Tyskland som vil være først ute med å kunne ta i bruk plattformen.

– Selve plattformen baserer seg på en ferdig løsning IBM har. Dette gjør at vi kan sette opp hele prosjektet og hele den plattformen i løpet av kun et halvt år, sa konsulentdirektør Anne-Sofie Risåsen i IBM Norge under et arrangement på Arendalsuka i august.

– Dette er et prosjekt som det typisk er veldig gøy å jobbe med, og veldig mange hos meg i konsulentdivisjonen har lyst til å bli med på dette, sa Risåsen.

De første løsningene som rulles ut vil ta for seg selve avlingene til bonden med IBMs værdataløsninger i kombinasjon med Yaras agronomikunnskap. Etterhvert skal IBM også legge inn sin blockchain-teknologi, som skal følge hele verdikjeden fra bonde til forbruker.

Eksempler på andre tjenester IBM skal levere til plattformen kan ifølge Merckoll være finansieringstjenester for den enkelte bonde og forsikringstjenester.

Yara vil etterhvert også invitere inn flere aktører for å utvide tilbudet. For eksempel jordbruksmaskiner som henter inn data, eller plantevernmidler og andre innsatsfaktorer i landbruket.

Yara: – Det er et kappløp

Helt siden midten av 1990-tallet har Yara, som den gang var en del av Norsk Hydro, forsket på og til dels solgt sensorteknologi som kan hjelpe bønder med å optimalisere avlingene.

Men det var først etter et styrevedtak i 2015 at det som blant annet kalles for digitaliseringen av landbruket ble et strategisk satsningsområde for selskapet.

– Vi ser at utviklingen nå går veldig fort. Da vi bestemte oss for å investere tungt inn i digitalt landbruk var vi veldig klare på at vi ikke ønsker å investere i kompetanse som andre allerede har. IBM har sterk ekspertise på AI, blockchain og databehandling, sier Terje Knutsen, konserndirektør for salg og markedsføring i Yara til Digi.

– I tillegg er det nå et kappløp mellom hvem markedet tror vil ha styrke nok til å være en sånn plattform. Det at både vi og IBM er store og globale og har et navn, gjør at vi kan tiltrekke oss andre store aktører som ønsker å gå for en slik plattform, sier Yara-toppen.

– Mye skjer innen dette området nå, og det finnes veldig mange små aktører. Men vi tror at det kommer til å konsolideres inn mot relativt få store aktører, og vår målsetning er å bli en av dem. Vi tror derfor det er viktigere å bygge strukturer som kan skalere globalt enn å være først ute med alt, utdyper han.

Investerer 40-50 millioner dollar årlig

Den norske gjødselprodusentens satsning på digitalt landbruk er todelt, med presisjonsverktøy for bønder i de mer modne markedene i Europa, Nord-Amerika, Brasil på den ene siden, og skalering med enklere løsninger mot småskala-bønder på den andre.

Den norske gjødselprodusenten jobber nå med å utvikle ulike modeller for kommersialisering av tjenestene. Noen skal selges til stykkpris per arealenhet og andre i abonnementsløsninger, forteller Yara-direktøren.

For eksempel vil en nylig lansert nitrogenmåler for smarttelefon inngå i en abonnementspakke som kommer med den nye plattformen (bildet).

Yara har i dag over 250 personer som jobber med digitalt landbruk, og vil bruke 40-50 millioner dollar årlig på prosjektet. IBM-direktør Hans-Henrik Merckoll vil ikke gå ut med størrelsen på IBMs investeringer.

Stort potensial hos småskala-bøndene

Ifølge Yara finnes det cirka 500 millioner småskalabønder i verden. Spesielt i Afrika er potensialet stort for bedring. Ifølge FN er det også her befolkningen er forventet å vokse mest de neste tiårene.

– Afrika må importere mat til tross for at 65 prosent er bønder. Bøndene er først og fremst på opplæringsnivå, sa kommunikasjonssjef Kristin Nordal i Yara til Digi i januar 2016.

– Hvis vi kombinerer mer kunnskap med riktige produkter har vi en enorm mulighet til å øke produktiviteten til mange av disse bøndene, sier salgsdirektør Terje Knutsen.

Tidligere SV-leder og leder for FNs miljøprogram Erik Solheim talte også under Yara og IBMs arrangement på Arendalsuka i august, og argumenterte for næringslivet som løsning på verdens utfordringer innen miljø og utvikling.

– Erfaringer viser at en fungerende stat, effektivt næringsliv og utdanning er det som fungerer for å løfte millioner ut av fattigdom sa den tidligere SV-lederen, som meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne tidligere i år.

– Det er ingenting galt i at folk tjener penger på å gjøre verden til et bedre sted, det gjør bare at de får gjort mye mer. Ethvert hvert miljøproblem og utviklingsproblem som kan gjøres til en forretningsmulighet, har mye større sjanse til å bli løst. Det som er galt er at du kan tjene store penger på de mest ondsinnede våpen, eller på teknologier på som ødelegger kloden eller helsa vår, sa han.

– Det mest effektive fattigdomstiltaket

Statssekretær Marianne Hagen (H) i Utenriksdepartementet var også tilstede for å snakke om at regjeringen i sommer lanserte verdens første handlingsplan for matsikkerhet og bærekraftige matsystemer.

– Alle byene vokser, og mange skal bo på landjorda i framtiden. Det betyr at vi må bruke den jorda som er igjen utrolig effektivt. Og det blir viktig å hjelpe selvbergingsbøndene til å produsere litt mer, sa statssektretæren.

– Verdensbanken sier at hvis du kan gjøre tiltak innenfor matsikkerheten er to til tre ganger mer effektive enn alle andre fattigdomstiltak, la hun til.