Innleiefloka: Arbeidsgruppa skal levere rapport våren 2026

– Vi vil finne en løsning som varer. Derfor har vi nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe for å få et klart bilde av utfordringene. Målet er å sikre behovene til både selvstendige rådgivere og konsulenter, samt oppdragsgiverne, uten å svekke de viktige innstrammingene vi har gjort, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Professor i rettsvitenskap, Marianne Hotvedt har fått oppgaven med å lede arbeidsgruppa.

− Jeg har jobbet mye med tilknytningsformer i arbeidslivet, og syns tematikken for dette arbeidet er faglig svært interessant. I tillegg ser jeg frem til å jobbe sammen med representanter for arbeidslivets organisasjoner, svarer Hotvedt på Digis spørsmål om hvorfor hun har takket ja til oppdraget.

I april hadde arbeidsgruppa sitt første møte. Abelia, Akademikerne, Spekter, Virke, KS, LO, Nito, Tekna, Unio og Sentralforbundet har fått plass ved bordet. Arbeids- og integreringsdepartementet (AID) har bedt gruppa «involvere relevante aktører og interessentgrupper på egnet måte».

Målet er å komme frem til tiltak som løser den juridiske floka selvstendige konsulenter har kommet i.

− Jeg er helt sikker på at arbeidet blir givende, det er svært dyktige folk både i arbeidsgruppen og i sekretariatet. Kanskje blir det også utfordrende, men vi har gode tradisjoner for å diskutere oss frem til balanserte løsninger på vanskelige spørsmål i norsk arbeidsliv, sier hun.

Mister oppdrag

I 2023 strammet regjeringen inn tilgangen til å leie inn arbeidskraft, fra januar 2024 innførte de en ny godkjenningsordning. Nå må selskap som vil leie ut arbeidskraft som hovedregel være godkjent som bemanningsforetak.

Men siden selvstendige konsulenter ikke er omfattet av innleiereglene, får de ikke slik godkjenning.

Dermed har flere opplevd å miste oppdrag. Det var aldri hensikten, svarte arbeidsminister Tonje Brenna på spørsmål i Stortinget. Før jul leverte departementet sitt forslag til løsning på floka, i et høringsnotat med frist 29. januar, foreslo de å sette ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på problemstillingen og å innføre et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for bemanningsforetak i IT-bransjen.

Selvstendige konsulenter mente forslaget løste lite eller ingenting, mens fagforeningene var skeptiske til å lage unntak som lar AS-meg-selv leie ut seg selv.

Frist i april neste år

Arbeidsgruppa skal legge frem sin rapport innen 1. april 2026.

Eventuelle regelendringer vil måtte behandles politisk etter det. Dermed kan det ta tid å få en løsning på plass.

− Dere har cirka et år på dere, mange vil nok tenke at det er veldig lang tid. Hva tenker du om tidsløpet?

− Arbeidet reiser prinsipielle spørsmål om tilknytningsformer i arbeidslivet, og berører blant annet spørsmålet om hvem som skal regnes som arbeidstaker i norsk rett. Dette er så grunnleggende spørsmål at det er helt nødvendig å ta seg tid til grundige vurderinger, svarer Hotvedt og fortsetter:

− Da arbeidstakerdefinisjonen i arbeidsmiljøloven ble endret fra 2024, hadde lovteksten i realiteten stått urørt siden 1930-tallet. Det ville derfor bryte med all tradisjon å gjøre raske endringer uten et solid rettslig fundament og et godt faktagrunnlag å vurdere et mulig endringsbehov ut fra.

I tillegg skal et eksternt forskningsprosjekt kartlegge organisering av arbeid og oppdrag i konsulentbransjen. Menon Economics har fått oppdraget, og skal levere sin rapport i oktober 2025.

− Resultatet av denne kartleggingen vil foreligge til høsten, og blir en viktig del av faktagrunnlaget for våre vurderinger, forklarer Hotvedt.

− Mange i bransjen er oppgitte og forstår ikke hvorfor man ikke «bare» kan lage et unntak for IT-bransjen. Det er jo ikke et problem med sosial dumping i IT-bransjen, hva tenker du om det?

− Det har sammenheng med det jeg nettopp fremhevet: Det dreier seg ikke om regler på detaljplan, men om grunnleggende, prinsipielt viktige spørsmål. Det gjør blant annet at forholdet til EØS-avtalen må vurderes grundig. Vi kan ikke risikere å gjøre endringer som bryter med EØS-rettslige forpliktelser, svarer Hotvedt og fortsetter:

− Dessuten dreier dette seg ikke bare om IT-bransjen. I høringen som ledet frem til opprettelsen av arbeidsgruppen kom det frem at tilsvarende utfordringer også oppstår i andre bransjer. Arbeidsgruppens mandat er nettopp derfor ikke avgrenset til IT-bransjen.

− Prinsipielle spørsmål

− Saken reiser prinsipielle spørsmål om tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder om grensedragningen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, heter det i mandatet gruppa har fått.

Innleie krever nemlig et trepartsforhold: En kunde, en som leier ut, og en ansatt som leies ut. Om en selvstendig konsulent leier ut seg selv, er det kun et topartsforhold. Da faller arbeidet fort under det loven definerer som ansettelsesforhold.

Derfor har Brenna tidligere pekt på at selvstendige konsulenter må ta oppdrag, ikke leie ut seg selv. For at en tjeneste skal regnes som oppdrag, eller entreprise, må den som leverer tjenesten selv ha ledelse av arbeidet og ansvar for resultatet. Men i IT-bransjen er det vanlig at konsulentene jobber under kundens ledelse, og at kunden selv har ansvar for resultatet av arbeidet.

− Departementet oppfatter at både oppdragsgiverne og IKT-konsulentene i realiteten ønsker at konsulenten, i ulik grad, skal arbeide under oppdragsgivers ledelse og kontroll, og uten resultatansvar, men likevel ikke anses som arbeidstaker ansatt direkte hos oppdragsgiver, skriver AID i mandatet.

Derfor skal arbeidsgruppa foreslå tiltak som gjør at selvstendige konsulenter kan levere tjenester, men samtidig hindre at folk som egentlig skulle vært ansatt, og hatt rettighetene som følger med fast ansettelse, blir presset til å jobbe som selvstendige konsulenter.