Innleiekaoset: Selskap dømt til å ansette konsulenter fast

Norsk helsenett valgte å ekskludere godkjente bemanningsforetak fra en minikonkurranse etter å ha «brukt opp» antallet innleide konsulenter de ble enige med tillitsvalgte om.

Dermed har nye innleieregler ført til forskjellsbehandling av konsulenthus ut fra om de har skaffet seg godkjenning som bemanningsforetak eller ikke. Det har skapt reaksjoner.

Nå viser en fersk dom fra Oslo tingrett at den som har leid inn ulovlig, kan måtte betale dyrt.

Reagerer

− Det har vært enorm frustrasjon over forståelsen av dette innleiereglerverket, sier Håvard Ellefsen i Digital Expert Alliance.

Han leder et initiativ der sytti små konsulenthus har gått sammen med noen av kundene for å komme frem til en felles forståelse av regelverket. Norsk helsenett deltar også i gruppa.

− Frustrasjonen er like stor på innkjøpersiden som på leverandørsiden, sier Ellefsen.

I tillegg til at de ekskluderte bemanningsforetak, tolket NHN først reglene slik at det ikke var rom for å bruke underleverandører.

− Det ville vært spikeren i kista for små selskaper som organiserer seg med en hovedleverandør og flere underleverandører, sier Ellefsen.

Den tolkningen har de senere gått bort fra, forteller han.

− Men prosessen viser jo at det er veldig stor usikkerhet om tolkning av dette regelverket. Det brukes uforholdsmessig mye tid både fra kundene, som ønsker å være etterrettelige og følge lover og regler, og fra fagforeninger og leverandørene, sier Ellefsen.

At loven åpner for å forskjellsbehandle produksjonsbedrifter og bemannignsforetak, mener han ikke er riktig.

− Man kan jo også stille spørsmål ved om de store kosulenthusene følger loven. Når man går inn i en slik stor rammeavtale, som nettopp handler om å leie inn konsulenter, har man kanskje diskvalifisert seg selv fra å kalle seg produksjonsbedrift, sier Ellefsen.

Som Arbeidstilsynet beskrev det:

− Hvis en «produksjonsbedrift» utvikler arbeidsutleie som et forretningsområde eller permanent leier ut en andel av sine ansatte, uavhengig av om bedriftens behov eller andre virksomhetsformål tilsier slik utleie, vil bedriften trolig ikke tilfredsstille vilkårene for å være en produksjonsbedrift etter arbeidsmiljøloven § 14-13. I så fall kan det være ulovlig å leie inn fra bedriften, advarte Tonje Faanes, seksjonsleder for seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet til Digi tidligere i mai.

Også advokat i Abelia, Hanne Lyngstad Solberg mener saken om Norsk helsenett viser hvor uheldig regelverket slår ut.

− Små- og mellomstore virksomheter gis ikke mulighet til å være med i en konkurranse etter konsulentoppdrag, mens de store virksomhetene blir prioritert, skriver hun i en e-post til Digi og fortsetter:

− Tjenesten som selges fra konsulentvirksomhetene er den samme, men regelverket skiller på hvilke leverandører som får lov å være med i konkurransen. Dette er uheldig – alle leverandører burde ha fått bli med i konkurransen, noe som hadde vært en fordel for den offentlige kunden.

Blant de 23 selskapene Norske helsenett har avtale om IT-utviklere med, var det bare 11 som fikk lov å sende tilbud.

− Dette viser at regelverket ikke er tilpasset dagens behov og næringsliv, sier Solberg.

Må vurdere konkret

Statssekretær Per Olav Hopsø i arbeids- og inkluderingsdepartementet kan ikke kommentere den konkrete saken om Norsk helsenett, men skriver i en e-post til Digi at han forutsetter at partene følger regelverket.

Tidligere undersøkelser Digi har gjort, viser at få konsulenthus har sikret seg godkjenning som bemanningsforetak. Konsulentkjemper som Sopra Steria, Bouvet og Accenture regner seg selv som produksjonsbedrifter.

Det er kundens ansvar å sikre at bedriften de leier fra ikke egentlig driver med utleie som en fast del av forretningen, og dermed kan være å regne som et bemanningsforetak.

− Hvorvidt en virksomhet regnes som en produksjonsbedrift eller ikke, må vurderes konkret. Det er ikke navnet på bedriften som avgjør, eller hva man kaller/benevner seg, men hvordan virksomheten faktisk drives, skriver Arbeids og inkluderingsdepartementet i en e-post til Digi.

Ulovlig innleie kan bli kostbart for kunden.

Kunden som bærer risiko

Tidligere i mai slo Oslo tingrett fast at tre innleide konsulenter, hadde rett til fast ansettelse i selskapet de hadde vært leid ut til i flere år. Discovery, som hadde leid inn de tre for å fylle behovet for sports-innhold til lineær-TV og digitale flater, mente det var snakk om oppdrag og ikke innleie.

Retten fant likevel at siden det var Discovery som i praksis hadde ledet de tre konsulentene fra dag til dag. Dermed kunne det ikke være snakk om oppdrag, selv om kontrakten bruker det begrepet.

Tingretten har dermed konkludert at grensen mellom entreprise og innleie skal tolkes strengere etter nye regler, mener advokat Per Anders Vaagenes.

− I praksis betyr det at flere kontraktsforhold som tidligere ble ansett som entreprise, nå vil måtte vurderes som innleie, med alt det innebærer av plikter og risiko for innkjøperne, skriver han i et debattinnlegg.

For at innleien skulle være lovlig, må den fylle de forholdsvis snevre kravene om innleie fra bemanningsforetak, mener retten. Innleie fra produksjonsbedrifter var ikke et tema i saken, siden Monday ikke oppfylte kravene til at utleie gjennom arbeidsmiljølovens paragraf 14-13.

− Når virksomheten ikke oppfyller vilkårene i § 14-13 første ledd, anses den å ha til formål å drive med utleie, og innleieforholdet reguleres av § 14-12, skriver Oslo tingrett.

Kontrakten mellom Discovery og Monday er ulovlig innleie, mente retten. Dersom innleien er ulovlig, er hovedregelen at arbeidstakerne har krav på fast ansettelse hos innleieren, mener Oslo tingrett.

Dermed har de tre fast ansettelse i Discovery, og selskapet må punge ut 339.500 for saksomkostninger.

For ordens skyld informerer Digi om at journalisten som har skrevet denne saken selv er medlem i fagforeningen Norsk Journalistlag (NJ) som førte saken på vegne av seg selv og de tre ansatte.