– Instagram kan printe ut og selge alle dine bilder på gata hvis de vil

OSLO (digi.no): Miloš Novović har nylig skrevet og levert en doktorgradsavhandling som handler om lisensiering av brukerinnhold på nettet.

Forskningen hans kombinerer opphavsrett, kontraktsrett og internasjonal privatrett.

Siden august i år har han vært ansatt som seniorrådgiver i privatrett hos Telenor.

På Nasjonalt Internettforum på onsdag snakket han om hvem som eier innholdet ditt.

Svarene hans var, som leserne våre kanskje forutser, relativt urovekkende.

Kan bruke alt du legger ut i annonser

– Når du begynner å bruke nettbaserte tjenester, fastsetter avtalene deres hvilke måter de har lov til å bruke innholdet ditt på, sier Novović.

Han påpeker at en viktig del av avtalene de nettbaserte tjenestene benytter seg av, er klausuler om opphavsrettlisenser.

I slike klausuler påberoper de fleste nettbaserte plattformer seg retten til å bruke, kopiere, modifisere og gjøre tilgjengelig for offentligheten hvilket som helst innhold som du legger ut på tjenesten deres – slik de selv mener er passende.

Novović trekker frem punkt 7 i Spotify-vilkårene som et eksempel. Her et utdrag som illustrerer de altomfattende rettighetene de har over innholdet ditt:

«You grant Spotify a non-exclusive, transferable, sub-licensable, royalty-free, perpetual (or, in jurisdictions where this is not permitted, for a term equal to the duration of the Agreements plus twenty (20) years), irrevocable, fully paid, worldwide licence to use, reproduce, make available to the public (e.g. perform or display), publish, translate, modify, create derivative works from, and distribute any of your User Content in connection with the Service through any medium, whether alone or in combination with other content or materials, in any manner and by any means, method or technology, whether now known or hereafter created.»

– Og for eksempel Facebook skriver tydelig at de kan bruke ditt innhold til kommersielle formål. De sørger også for at noen av tingene du legger ut på nett er synlig for alle, ikke bare vennene dine.

– Det gjør det enda enklere for dem å bruke dette innholdet til reklameformål, for eksempel forsidebildet ditt og profilbildet ditt, sier Novović.

– For å si det enkelt: Hvis Instagram bestemte seg for å printe ut alle dine bilder og selge dem på gata, å sette kaninører på bilder av din bestemor, å bruke et bilde av din familie som spiser ute som en reklame for en restaurant – så har de per i dag anledning til det, sier Novović.

Innholdet ditt er «den hellige gral»

– Kan de selge dette til annonsører – for eksempel politikere?

– Ja, og det er to måter de med loven på sin side kan selge innholdet på, sier Novović.

Han forteller at den første måten innebærer at innholdet ditt må bli anonymisert, som for eksempel kan bety at informasjon om surfevanene dine blir gjort vanskelig å spore tilbake til deg.

– Dersom de anonymiserer på denne måten, kan de bruke innholdet ditt til hvilket som helst formål de ønsker.

– «En kvinne på 35 år fra Oslo som gikk på Universitetet i Oslo og studerte statsvitenskap besøkte Trumps nettside rett etter å ha lest denne artikkelen om våpenforbud». Dette er et eksempel på informasjonen en annonsør ville kunnet motta. Dette vil da bli brukt til å målrette flere annonser mot deg, i tillegg til å gi politikere mer innsikt i målgruppene sine, sier Novović.

Han forteller at den andre måten de kan selge innholdet ditt på er ved å bruke det til å promotere bestemte politiske partier til vennene dine.– Se for deg at du tar et bilde på et Trump-«rally» og legger det ut på Facebook. Så ser du for deg at Facebook fortsetter å vise dette bildet til vennene dine igjen og igjen – men ikke som en oppdatering fra deg, men som en reklame for Donald Trump. Denne samme strategien ligger bak når du ser at vennene dine «liker» bestemte firmaers og forretningers sider, sier Novović.

– Til å begynne med høres dette litt usannsynlig ut, og man lurer kanskje på: Hvorfor skulle disse firmaene trenge mer brukerinnhold i annonser? Blir ikke allerede millarder av kroner brukt hvert år for å sikre at reklamekampanjer har finpusset innhold? Hvordan kan min håndholdte, ristende video måle seg med en studioprodusert video av høy kvalitet?

– Men det viser seg at hvem som anbefaler oss bestemte produkter har en enorm påvirkning på hvorvidt vi velger å kjøpe noe.

Novović påpeker at Mark Zuckerberg har uttalt at ingenting påvirker folk mer enn anbefalinger fra en venn man stoler på – mer enn den beste reklameannonsen, og siterer Zuckerberg på at en troverdig anbefaling er reklamebransjens hellige gral.

Ifølge Novović viser tall fra 2015 at Facebook årlig tjener 292 milliarder kroner mer ved å bruke skreddersydde annonser sammenlignet med å bruke generiske.

Både fordeler og ulemper

– Det finnes noen grunner til hvorfor det å gi nettselskaper mange rettigheter over brukernes innhold kan være bra, sier Novović.

Han rekker frem at innholdet kan brukes for å generere økonomisk aktivitet fremfor å bare ligge der – når noen kjøper noe fordi de så det anbefalt av en venn, kan dette sies å være bra for samfunnet.

– I tillegg vil det å ha lisens til å bruke innholdet ditt gjøre at nettselskaper har mulighet til å utvikle nye og spennende tjenester.

Han forteller at selskapene ved å benytte seg av maskinlæring for eksempel kan trene datamaskiner til å bli eksepsjonelt gode på å gjenkjenne objekter, mønstre og humør – men at for å komme dit, trenger de å mate datamaskinene med store mengder informasjon.

– Bruksområdene er alt fra medisinske – for eksempel å gjenkjenne kreftutviklingsmønstre i sammenheng med bestemte livsstiler – til gimmicker som å kunne spørre «OK Google» hvilket humør kjæresten er i, sier Novović.

– Men det er en ulempe også. Hver bit av innhold vi skaper inneholder også en del av oss selv. Gjennom ting vi publiserer deler vi fortellinger om hvem vi er, hva vi liker, og hvem vi håper å bli.

– Nettselskaper burde ikke få lov til å utnytte disse øyeblikkene for å tjene penger uten å gi oss en reell mulighet for kontroll – ikke bare fordi det krenker en individuell bruker sin integritet, men også fordi det truer med å underminere tilliten mellom brukere og leverandørene av nettplattformer. I siste instans kan dette føre til at det deltagende nettet slik vi kjenner det i dag forsvinner.

Et spørsmål om hva de kan gjøre med innholdet

Novović påpeker at norsk lov er en god del bedre enn for eksempel amerikansk lov på feltet.

Men han påpeker at firmaene selv mener at alt er i orden lovmessig også med tanke på åndsverk, ettersom brukerne jo fremdeles eier innholdet selv.

– Men det er ikke et spørsmål om hvem som eier det, det er et spørsmål om hva de har lov til å gjøre med innholdet ditt – selv om du eier det, sier han.

– Tenk på det på denne måten: Hvis du ville fremkalle bilder av barna dine for 30 år siden, og fotobutikken sa «Ja, vi kan gjøre det gratis, men du må signere her på at vi kan beholde disse bildene for alltid, endre dem, bruke dem til reklame og gi dem til hvem som helst andre» – ville du da noengang dratt den butikken igjen?

– Eksplisitt samtykke, mer transparens – og en slags kollektiv Netflix

– Jeg foreslår i hovedsak tre lovendringer, sier Novović.

– Det første er eksplisitt samtykke. Loven burde forby at nettbaserte plattformtilbydere er avhengig av klausuler som jeg tidligere nevnte at Spotify og Facebok opererer med.

– I stedet burde loven be om at plattformtilbyderne henter inn mer eksplisitt samtykke fra brukerne hver gang et nytt bruksområde av innholdet avviker fra noe som en bruker rimelig kan forvente.

– Hvis Facebook for eksempel vil bruke mitt bilde i en annonse for Donald Trump eller en datingtjeneste må de først vise meg annonsen og be meg om å godkjenne at bildet mitt brukes i annonsen før den blir publisert. Dette må skje hver gang en ny bruksområde av innholdet forekommer.

Den andre lovendringen han mener må til er mer transparens.

– Nettbaserte plattformer burde være forpliktet til å vedlikeholde et fullstendig arkiv over hvordan de brukte individuelle deler av innhold, hvilke andre aktører de ga tilgang til, og hvorvidt det var brukt på en kommersiell måte.

– På denne måten kunne jeg ha logget på Facebook-profilen min og sjekke om bildet eller videoen min har blitt vist på andre plattformer enn Facebook, om det har blitt solgt, og så videre.

Deling av profitt mener han også bør inn i lovtekstene.

– Jeg foreslår at vi sørger for at nettbaserte selskaper blir forpliktet til å betale deler av inntekten de får når de bruker brukernes innhold i kampanjer.

– Hvis videoen min ble vist som en Cola-annonse, burde jeg motta en viss del av annonseringsfortjenesten.

– Et annet alternativ er at deler av profitten blir betalt til kollektive samfunn og brukt til å gi alle tilgang til innhold som det ellers ikke er tilgang til – som en slags offentlig Netflix, finansiert delvis av annonsefortjeneste nettselskaper får av å benytte seg av brukernes innhold.