juss og samfunn
Inviterer til samarbeid: Ønsker felles spilleregler for bruk av KI i valgkampen
Venstre inviterer til diskusjon rundt hvordan de ni stortingspartiene kan benytte - og ikke benytte - kunstig intelligens i valgkampen. Målet er å etablere et sett felles spilleregler for partiene.
– Partiene må gå sammen for å si hvilke regler vi skal ha når vi selv bruker teknologien. Det er ingen tvil om at norske partier vil ta i bruk de verktøyene som er tilgjengelige, og da må vi gjøre det på en forsvarlig måte, som ikke bidrar til at vi kaster bensin på det bålet av potensielt misbruk, sier Fredrik Carstens, generalsekretær i Venstre.
Tillegg til ekspertutvalget
Innspillet sendes ut til de øvrige stortingspartiene mandag ettermiddag, kun få dager etter at regjeringen etablerte en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal kartlegge betydningen av KI for sikre og demokratiske valg.
– Utvalget og deres arbeid er selvsagt veldig velkomment, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland til Digi.
Det sentrale i deres mandat er påvirkning av valg utenfra. Altså et annet perspektiv enn de vi nå tar initiativ til, som er hvordan partiene skal bruke generativ KI i vår valgkamp.
– Selv om det er en stund til valgdagen, så er allerede forberedelsene til valgkampen godt i gang i alle partier, påpeker han.
Stort potensiale for misbruk
Den siste tiden har generativ kunstig intelligens gjort store fremskritt, og i tillegg er verktøyene mer kommersielt tilgjengelig enn noen sinne.
– Potensialet for misbruk er stort, sier Almeland, og da trenger vi at politiske partier setter seg ned sammen for å lage spilleregler for hvordan dette skal brukes i en norsk valgkamp.
– Forventer dere rask enighet rundt forslaget?
– Vi håper i alle fall at partiene raskt kan takke ja til invitasjonen og komme i gang med arbeidet, sier Almeland.
– Det er naturlig at vi møtes og ser om vi kan bli enige om spilleregler, skyter Carstens inn. Men det er også et forum der alle må være enige for å gå videre med det. Så lenge ikke alle er enige, kommer vi ikke videre.
Politikerne påpeker at man ikke trenger å være spesielt teknisk kyndig for å bruke generativ kunstig intelligens, og dermed har også bruken blitt veldig mye mer tilgjengelig.
Større transparens
– Et slikt samarbeid betinger vel at man er ærlig om bruken, det er jo ikke alltid like lett å oppdage når KI har vært brukt?
– Nei, det er klart, sier Almeland. Vi må være ærlige om det. Venstre mener vi må ha større transparens i det vi gjør, og Teknologirådet har i sin rapport bedt om klare åpenhetskriterier rundt bruken av den type teknologi.
Rapporten han refererer til er Teknologirådets rapport om Generativ KI i Norge. Anbefalingen i den var klar:
«Generativ kunstig intelligens blir i økende grad brukt som valgkampverktøy og til å påvirke demokratiske valg. Før stortingsvalget i 2025 bør det utvikles tverrpolitiske spilleregler for bruk av generativ kunstig intelligens i valgkamp for å bevare tilliten til de politiske partiene og valginstitusjonen.»
Som aktuelle tiltak foreslår Teknologirådet blant annet:
- Å utvikle tverrpolitiske spilleregler for bruk av generativ kunstig intelligens i valgkamp. De kan utvikles av de politiske partiene eller i regi av Kommunal- og distriktsdepartementet som nasjonal valgmyndighet.
- At enkelte typer bruk av kunstig intelligens i valgkamp begrenses eller forbys, som dype forfalskninger av politikere, KI-genererte stemmeklipp og fotorealistiske bilder og videoer.
- Å opprette en database over politisk reklame vist på nett og i sosiale medier i forbindelse med stortingsvalget i 2025, og som inneholder informasjon om pengebruk og hvilke data reklamen er basert på.
Mer åpenhet - mer tillit
Almeland påpeker at de i partiet tror at mer åpenhet skaper mer tillit. Når folk kan se hvordan penger og teknologi brukes, har man større tillit til at politikerne forvalter tilliten bedre.
– Vi har en kultur i Norge for at det er godt samarbeid mellom partiene. Jeg har tro på at vi skal kunne bli enige om noen felles spilleregler. Det har vi på andre områder, sier Carstens.
Det er imidlertid ingen sanksjonsmuligheter ved overtramp eller grensetilfeller.
– Oppstår et tvilstilfelle, sier Almeland, har man et regelverk i bunn og et kollegium som kan diskutere det. Det er et annet utgangspunkt for å løse tvilstilfellene enn hvis man sier at «dette kommer sikkert til å gå bra». Den typen naive holdning til det, må vi komme oss litt forbi.
– Den eneste konsekvensen et eventuelt overtramp vil få, er at du taper tillit internt, sier Carstens. Men vi ser jo de politiske partiene stort sett klarer å bli enige om felles kjøreregler.
– Det skjer små glipper innimellom. Men i all hovedsak klarer vi å løse det som oppstår.