IT-ansatt sparket: − Et inngrep i ytringsfriheten

− Det er ikke tvil om at avskjeden er et inngrep i ytringsfriheten, sier advokat Edvard Bakke om at PIT-varsler Alexander Karlsen fikk sparken.

Det kan ikke være slik at det å bruke rettigheter man har, som retten til å varsle og få egen sak tatt opp i domstolen, blir brukt som grunnlag for å avskjedige en ansatt, mener LO-advokaten.

Han representerer PIT-varsler Alexander Karlsen. Over tre dager skulle Oslo tingrett behandle spørsmålet om oppsigelsen av Karlsen var lovlig.

Slik ble det ikke. Etter andre dag i retten ba dommeren partene gjøre et siste forsøk på å komme til enighet om et forlik.

Sent onsdag kveld ble partene enige. Dermed blir det ingen rettsavgjørelse om hvorvidt oppsigelsen av Karlsen var lovlig.

Forliket innebærer at Karlsen ikke får jobben tilbake, og får utbetalt en engangsutbetaling på 1.125.000 kroner, kommer det frem av avtalen.

− Med dette er rettsprosessen endelig avsluttet, sier regjeringsadvokat Kristine Møse.

Ulikt syn

I retten ga LO-advokaten uttrykk for at han frykter saken skal gi enda dårligere ytringsklima i politiet.

− Politiet har mislyktes oppsiktsvekkende med å sikre at ansatte har et forsvarlig ytringsklima, sa Bakke første dag i retten.

Han viste blant annet til at Politiets fellesforbund, den største fagforeningen i politiet, har et stående vedtak som fraråder medlemmene å varsle.

Det er rett og slett ikke trygt, mener forbundet. Feil, mener staten selv. Politiet har gode varslingsrutiner og oppfordrer til å varsle, mener staten.

− For politiet er varslingsinstituttet viktig og det skal være er trygt å bruke. Men misbruk av systemet, som vi mener denne saken handlet om, både skader og ødelegger for alle andre som opplever reelle, kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, skriver Møse i en e-post til Digi.

Nå er det en IT-ansatt som har testet grensene for hvor mye man kan varsle før det virkelig blir utrygt.

− Helt utmattende, sa regjeringsadvokaten da hun beskrev politiets opplevelse.

Ytringsfrihet

− Kan det å benytte seg av rettigheter man har gitt av lov, selv om det er av et visst omfang, utgjøre en lovlig avskjedsgrunn?

Det er spørsmålet LO-advokat Edvard Bakke mener retten måtte ta stiling til.

Karlsen fikk sparken fra sin jobb i Politiets IT-enhet (PIT) i 2024. Årsaken var gjentatte varsler, klager og innsynsbegjæringer, oppgir politiet.

Bakke frykter avskjeden vil gjøre det enda vanskeligere for ansatte i politiet å bruke sin rett til å varsle.

Mens ytringsfrihet er nedfelt i både grunnlov og menneskerettighetene, er lojalitetsplikten politiet mener Karlsen har brutt, ikke lovfestet.

− En avveiing av arbeidsgivers behov for å gå til avskjed, her begrunnet i arbeidsbelastning og arbeidsmiljø, opp mot ytringsfrihet og herunder samfunnsverdien det har at ansatte har og kan utøve sin ytringsfrihet, sa Bakke.

− Helt utmattende

Politiet mener omfanget av klagene er så stort og så systematisk at det utgjør et brudd på lojalitetsplikten.

Regjeringsadvokat Kristine Møse, som representerer politiet i saken, brukte sin tid i retten til å gå gjennom en lang rekke varsler, henvendelser, anmeldelser og innsynsbegjæringer som Karlsen har sendt både internt og eksternt.

Hun viste til «omfattende saksbehandling» knyttet til rundt tjue klager, anmeldelser og andre henvendelser fra Karlsen etter 2022. Karlsen har klaget til Datatilsynet tre ganger, til diskrimineringsnemnda, økokrim, kripos, EOS-utvalget og til interne varslingskanaler. I tillegg har han sendt et titalls innsynsbegjæringer.

Da politiet fikk en ny varslingskanal i juli 2024, brukte Karlsen anledningen til å si fra om tidligere henvendelser han mente ikke var godt nok behandlet.

− Den dagen de åpner får de sitt første varsel. Det er fra ingen ringere enn Karslen. Han er svært aktiv og kan manøvrere i disse kanalene, sa Møse.

Karlsen varslet for eksempel om en ganske omfattende sak i november 2023, samtidig som politiet jobbet med forberedelser til Karlsens sak i lagmannsretten

− Dette er jo helt utmattende, sa Møse.

De fleste av varslene har endt i lite annet enn merarbeid, mener politiet.

Karlsen har dessuten eskalert for høyt opp i byråkratiet, mener staten, og spøkte med at Karlsen har henvendt seg til politidirektøren.

− Det er litt som å sende til statsministeren, liksom, sa Møse.

Overdrevet

Men omfanget er sterkt overdrevet, mener Karlsens advokat.

Fra han startet i jobb i PIT tok det ett og et halvt år før han varslet om noe. Varslene som er sendt fordeler seg utover mange år.

Av de tjue varslene Karlsen har sendt, var 17 interne, mener Bakke.

Bekymringene Karlsen meldte inn har med seg konkrete forslag til løsninger. Alle varslene handler dessuten om de samme fire temaene, mener Bakke: Turnusordningen Karlsen mente brøt med arbeidsmiljøloven, personvernbrudd i systemet Remedy, overvåking av Karlsens bruker-ID og kontrolltiltak ledelsen innførte, mener Bakke.

Skadet arbeidsmiljø

Karlsens varslinger har gjort det vanskelig for politiet å sikre de som er berørt et forsvarlig arbeidsmiljø, sa Møse i retten.

Enkeltpersoner skal ha opplevd varslingene belastende, og i et slikt omfang at de var å regne som trakassering.

Den påstanden er vanskelig å forsvare seg mot, mener Karlsens advokat.

− At et ansettelsesråd eller en advokat sier at det har blitt oppfattet belastende, det er jo ikke et bevis. Det må det bli ført bevis for, sa Bakke.

Det sier seg selv at det å gjentatte ganger bli varslet mot, og anmeldt er belastende, svarte regjeringsadvokaten.

Alle de navngitte personene Møse mener opplevde det belastende har enten vært ledere eller HR-ansvarlige involvert i oppfølgingen av Karlsen.

Forlik

Etter en dag med innledningsforedrag, og en dag med vitneførsel, hadde imidlertid dommeren i Oslo tingrett hørt nok.

Han ba partene snakke sammen.

Karlsen fikk et tilbud fra staten, og etter noen timer ble de enige.

−Tilbudet innebar at Karlsen ikke får jobben tilbake, men en engangsutbetaling og det aksepterte han. Partene har tidligere vært i en årelang rettsprosess der arbeidsgiver vant frem i lagmannsretten og det har derfor vært et ønske om å sette punktum, men samtidig avslutte arbeidsforholdet med Karlsen, skriver regjeringsadvoakat Kristine Møse i en e-post.

Hun understreker at det ikke er uvanlig at arbeidsrettssaker løses på denne måten.

− Forliket innebærer ingen erkjennelse av at arbeidsgiver har begått noen feil og beløpet er heller ikke en erstatnings- eller oppreisningssum, men et skattepliktig engangsbeløp. Partene er også enige om at Karlsen ikke skal fremsette nye krav og anklager mot tidligere arbeidsgiver og medarbeidere, sier Møse.