Justisminister Mæland: – Kripos benyttet Clearview AI i 30 dager i høst

I slutten av februar publiserte Buzzfeed en rekke detaljer om kundelistene til det omstridte ansiktsgjennkjenningsselskapet Clearview AI etter en lekkasje.

Lekkasjen av selskapets egne dokumenter viste at de har ekspandert til virksomheter, inkludert statlige myndigheter, i 26 land utenfor USA. Norge var listet opp som ett av disse landene.

Det New York-baserte startup-selskapet hevder å ha en database med mer enn 3 milliarder bilder skrapet fra nettsteder og sosiale medier som Instagram, Facebook og Youtube.

Både Twitter, Facebook og Google har bedt selskapet slutte å bruke bilder fra sine plattformer. Apple har stoppet muligheten til å laste ned appen fra Clearview i App Store. Men en rekke politimyndigheter i USA har trykket teknologien til sitt bryst, og inngått formelle avtaler med Clearview. Enda flere har testet ut teknologien, skal vi tro Buzzfeed.

Norge på kundelisten

I Buzzfeeds avsløringer fremgår det at Clearview har henvendt seg direkte til enkeltansatte i politietater eller andre myndighetsorganer gjennom epost, med tilbud om gratis testlisenser. Dette har gjort at programvaren ved flere tilfeller har vært testet ut av ansatte uten at det er forelagt noen formell avtale, og uten at arbeidsgiveren har vært klar over det. Det fremgår imidlertid ikke i avsløringene om dette også har vært tilfelle for norske politiansatte.

Avsløringene førte til at stortingsrepresentant Solveig Schytz fra Venstre sendte et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) få dager senere.

– Kan statsråden bekrefte at norske justismyndigheter benytter seg av Clearview AI, og hva brukes de i så fall til? lød det.

Schytz påpekte at bruken av teknologien kan true personvernet, et vern som er grunnlovsfestet i Norge.

Mæland: – Kripos hadde lisens

Mandag denne uken kom justisministerens svar.

Ifølge ministeren skal én medarbeider i Kripos ved ett tilfelle ha henvendt seg til Clearview AI via deres portal og bedt om informasjon om tjenesten de tilbyr, hvordan den er bygget opp og hvordan den fungerer. Denne henvendelsen skal ifølge ministeren ikke ha blitt besvart av selskapet.

Videre skriver Mæland at Kripos også har et tilfelle der en medarbeider høsten 2019 registrerte seg for å få en prøvelisens fra selskapet.

– Denne ble benyttet i et begrenset omfang innenfor lisensens varighet på 30 dager. Lisensen er ikke lenger aktiv. Så langt Kripos har klart å bringe klarhet i, har det ikke vært flere tilfeller av kontakt med selskapet, skriver Mæland.

Har ikke full oversikt

Justisministeren gjentok i sitt svar også det samme som Politidirektoratet opplyste til digi.no forrige uke, på spørsmål om enkeltansatte kan ha brukt verktøyet uten godkjenning:

– I henhold til politiets etatsinstruks for IKT-sikkerhet, er politiansatte pålagt å anvende utstyr autorisert av politiet i sitt arbeid. Programvare som benyttes skal være sikkerhetstestet, godkjent og autorisert av Politiets IKT-tjenester. Det skal kunne kontrolleres hvilke programmer som er i bruk i systemet, og uautorisert programvare skal fjernes. Clearview AI er ikke installert i politiets systemer, sa Frøy Løvåsdal, seniorrådgiver i ID-seksjonen i Politidirektoratet, til digi.no i en epost.

– Det kreves innlogging på Clearview AI sine nettsider for å kunne få informasjon om deres teknologi. Politidirektoratet er kjent med at flere ansatte av den grunn har bedt om brukernavn på Clearview AI sine nettsider, men ikke for å utføre søk for tjenstlige formål, la hun til.

Ifølge justisministeren har Politidirektoratet ikke innhentet opplysninger fra politidistriktene, på grunn av knapphet på tid. Det er altså fortsatt uvisst hvorvidt enkeltansatte i politidistriktene har testet ut det kontroversielle verktøyet.

Nylig innføring av ansiktsgjenkjenning i Norge

Kripos, som er politiets kompetansesenter for biometri, fikk i juni 2017 funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning i ABIS (Automated Biometric Information System). Kripos er behandlingsansvarlig for politiets fotoregister som lagres i ABIS. Det nye systemet er allerede i bruk, og skal gjøre det mye lettere å fastsette riktige identiteter innenfor pass og ID-kort, utlendingssaker og i straffesaker hos politiet. Kripos er behandlingsansvarlig for politiets fotoregister som lagres i ABIS.

Kripos har nylig utdannet et ekspertteam som skal vurdere systemets tvilstilfeller ved å sammenligne bilder manuelt, såkalt morfologisk analyse, i straffesaker og i de vanskeligste pass- og utlendingssakene. Teamet begynte som ekspertlinje for utlendingsforvaltningen høsten 2019, og politiet vil ta i bruk teknologien i 2020 i forbindelse med søknader om pass- og ID-kort.

Digi.no har forsøkt å få Clearview AI i tale om omfanget av sin påståtte tilstedeværelse i Norge. Selskapet har ikke besvart våre spørsmål på tross av gjentatte henvendelser over flere uker.