Kamp om irsk lovtillegg: − Kan gjøre journalistikk om personvernbrudd ulovlig

«Trolig grunnlovsstridig» og «i Orbans fotspor». Personvernaktivistene i NOYB med Max Schrems i spissen bruker sterke ord om lovtillegget det irske datatilsynet, DPC, fikk gjennom i parlamentet denne uka.

Med voksende mistillit fra personvernaktivistene kan det nå se ut til at det er et europeisk datatilsyn, og ingen teknologikjempe som er pekt ut som folkefiende nummer én av miljøet.

Nå har DPC, til tross for protester fra NOYB, Amnesty International, flere andre rettighetsgrupper og en samlet irsk opposisjon, fått lovfestet muligheten til å erklære egen saksbehandling som «konfidensiell».

Sammen med illustrasjoner av arresterte som holder opp skiltet «Jeg snakket om DPCs saksbehandling» anklager personverngruppa NOYB nå DPC for å ville kneble kritiske røster og kriminalisere det å snakke om personvernsaker.

Beskyldt for å slepe føttene etter seg

Meta, Twitter, Google og Apple, selskaper som behandler data om millioner av europeere, har alle sine europeiske hovedkontorer i Dublin. Eventuelle GDPR-brudd skal behandles i det landet selskapet har hovedkontor.

Dermed sitter irene i en helt unik posisjon, som den viktigste vaktbikkja mot amerikanske teknologikjempers bruk eller misbruk av europeeres data.

DPC har imidlertid møtt kritikk fra europeiske kolleger for å være for mild med kjempene, slepe føttene etter seg, og se mellom fingrene på lovbrudd. Flere ganger har tilsynet blitt fullstendig overkjørt av det sentrale europeiske personvernrådet, EDPB, som har siste ord når de nasjonale datatilsynene ikke blir enige i såkalt grenseoverskridende saker.

Også NOYB har lenge hatt en torn i siden til nettopp det irske datatilsynet. Nå går det mot en «enda mer konfronterende æra», mener Schrems.

Blir det kriminelt å snakke om personvernbrudd?

Nå står kampen om et tillegg med tittelen 26A til den irske loven om domstoler og sivil rett, som gjør det enklere for DPC å sette merkelappen «konfidensielt» på dokumenter og saksprosesser. DPC vil kunne kreve at personer involvert i sakene, som for eksempel en som har klaget på databehandlingen gjort av Facebook, ikke får gå ut med dokumenter eller informasjon fra saksbehandlingen.

Målet er å beskytte forretningshemmeligheter og hindre at de som er klaget inn holder tilbake informasjon i frykt for at denne skal komme på avveie.

Eller som forslagsstilleren selv uttrykker det:

Den nye paragrafen gir «et forbud mot utlevering av konfidensiell informasjon fra personer som engasjerer seg i Datatilsynet i forbindelse med visse definerte funksjoner […] Konfidensiell informasjon er definert og gjelder informasjon som er kommersielt sensitiv eller gitt i fortrolighet eller informasjon hvis avsløring med rimelighet kan forventes å skade effektiviteten og ytelsen til en relevant funksjon».

− Det gjør nesten all journalistikk om saksbehandlingen eller beslutninger fra DPC til lovbrudd, mener NOYB.

Hard debatt i parlamentet

Forslaget gikk likevel gjennom, med 73 mot 60 stemmer.

Opposisjonen kritiserte både selve tillegget og at det kom inn i forslaget bare en uke før det skulle behandles, og dermed ikke har blitt skikkelig debattert.

Justisminister James Brown måtte svare på gjentatte spørsmål om tillegget begrenser irenes ytringsfrihet.

Kritikerne frykter også at det kan bli erklært ulovlig å dele dokumenter man selv har fått som klager og part i saksbehandlingen, med andre klagere og andre europeiske datatilsyn.

Om personvernaktivister vil bry seg om det, er heller tvilsomt.

− Mens seksjon 26A vil være et stort problem for personer i Irland, er det klart at det juridisk ikke kan gjelde for personer utenfor Irland. Irland har ingen jurisdiksjon til å regulere ytringsfriheten i resten av EU, sier Max Schrems i en uttalelse.

Misforstått

Misforståelser og feiltolkninger, mener justisminister i Irland, James Brown. Han ser forslaget som nødvendig for å sikre rettferdig behandling.

− For å være helt klar, ingenting i dette tillegget hindrer en klager i å snakke om hva som ligger i deres egen klage. Det påvirker ikke på noen måte journalister eller DPCs plikter under GDPR, sa han i parlamentet ifølge Reuters.